Gå til hovedinnhold

Hva leser nordmenn, svensker og dansker når de er på ferie i Italia?

Hvis du har lurt på dette så kan jeg gi deg svaret nå. Dette er basert på en grundig studering av hva mine medhotellgjester leste rundt bassenget onsdag 20.april 2011. Sted: Terracina; Italia

4 svenske ungdommer: Hver sin Jo Nesbø pocket
Norsk mann, 60 årene: Lars Kepler, Hypnotisøren
Norsk kvinne, 60 årene: Helene Uri, De beste blant oss
Dansk mann, 40 årene : Noe med Grisham
Dansk dame, 40 årene: Noe med Herta Müller
Svensk mann, 70 årene : Jonas Jonasson; Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant
Svensk kvinne, 40 årene: Noe med Läckberg
Svensk kvinne, 30 årene: Kathrin Stockett; Barnepiken
Svensk mann, 30 årene: Kamila Shamsie; Brente skygger

Pål leste Erik Raude av Preben Mørkbak, og jeg leste Russisk vinter av Daphne Kalotay.

Jeg hadde akkurat hørt ferdig Sommeren uten menn av Siri Hustvedt (en pitteliten omtale kommer sikkert snart), og der sier hovedpersonen at kvinner leser skjønnlitterære bøker skrevet av både kvinner og menn, mens menn kun leser skjønnlitterære bøker skrevet av andre menn. Denne uttalelsen gjorde meg litt nysgjerrig så jeg begynte å spionere på mine medbassenggjester. Teorien var ikke helt god da, fordi en svensk menn leste Brente skygger av en kvinnelig forfatter, nemlig Kamila Shamsie (jeg hører den som lydbok nå).

Jeg syns forøvrig at det er ganske betenkelig at det for det meste leses fra bokhandlernes ti på topp, og det ser ut til å være likt i Norge, Sverige og Danmark!

Kommentarer

  1. Hei Solgunn.Det var en spenstig måte å drive litt research på....Har ikke bestemt meg enda hva jeg nå skal lese.Tror jeg får ta en titt på biblioteket hva som er ledig i hyllene. Krimnovellene fra påsken likte jeg veldig godt selv om krim ikke er det jeg foretrekker. Ønsker deg en fin uke.

    SvarSlett
  2. Blir spennende å se hva du plukker frem fra skattehyllene på biblioteket. God uke til deg også!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...