Gå til hovedinnhold

En lørdagsvakt på biblioteket

En lørdagsvakt på biblioteket kan by på så mye. Skrankevakta er fra 11 til 15 og jeg opplevde blant annet dette sist jeg hadde lørdagsvakt:

- Kø da jeg åpnet døra
- En låner som hadde klippet ut denne anmeldelsen og ville låne boka. (Den var det selvfølgelig venteliste på).
- En ung jente som ville låne en bok om sorg. Hun fortalte at mammaen hennes hadde fått kreft.
- En gutt på 7-8 år som fortalte om snøscooterkrossen han hadde vært og sett på kvelden før. Og så hadde han drukket redbull!
- En skikkelig ubehagelig mann midt i førtiårene ropte og klagde over at vi ikke hadde avisa han ønsket at vi skulle ha.
- En tidligere kollega kom innom og ønsket at jeg skulle finne frem gode bøker til henne.
- En liten jente på tre-fire år hadde mistet mora si. Hun gikk og ropte på mora, og så gikk jeg og pratet med henne, og så lette vi etter mora på biblioteket. Nei - ingen mamma der. Vi gikk inn på City Kafé som ligger i samme bygg - nei, ingen mamma der heller. Da spurte jeg jenta om hun ville være sammen med meg på jobb til mamma dukket opp, og det ville hun. Vi ventet ca 15 minutter før den savnede dukket opp. Helt rolig og uanfektet kom hun inn på biblioteket og så etter jenta. Merksnodig.
-En del turister som ville låne datamaskinene. Da blir det organisering og sjekking av tid. Max 30 minutter på hver bruker, og noen syns at dette er helt hinsides lattelig, så det kan bli litt diskusjoner. Men jeg er streng og rettferdig!

Vi hadde ca 400 stykker innom biblioteket denne lørdagen. Jeg elsker jobben min!

Og dette blinkskuddet tok jeg i påsken i fjor, i Terracina.....noe å tenke tilbake på og drømme om her jeg sitter i 10 kuldegrader og snøfokk......

Kommentarer

  1. Da vil jeg ønske deg en fin arbeidsdag, og når du drar hjem vil jeg anbefale deg å ta med boken "Historien om Edgar Sawtelle" hvis du ikke har lest den ennå. En fantastisk bok, holder på med den nå, passer for personer som er glad i hunder :))

    SvarSlett
  2. Spennende å jobbe på bibliotek skjønner jeg:) Morsomt å lese:) Ha en fin dag videre:)

    SvarSlett
  3. Det hørtes ut som en fin lørdagsvakt :-) Jeg burde ta opp ideen din og notere hva som skjer når jeg har lørdagsvakt - men når jeg ser på besøkstallet du nevner er du absolutt på et større bibliotek enn meg :-)

    SvarSlett
  4. Så fin beskrivelse av en lørdagsvakt. Det er klart det er stas å jobbe på bibliotek og særlig når du får betroelser som gutten som hadde drukket Red-Bull!Neste lørdag skal jeg ha vakt, lurer på hva som skjer da? Takk for denne kjekke rapporten:-)

    SvarSlett
  5. (bare sånn i rødmende parantes, for å si jeg flere ganger har kranglet på de 30 minuttene )

    Du har nok havnet på rett hylle -)

    SvarSlett
  6. Bok og hund: Takk for tipset. Har sett på boka flere ganger, men ikke tatt den med hjem ennå. Men nå står den på prioriteringslista!

    Gråekka: Takk takk :-)

    astridterese: Jo, det var en fin og travel lørdagsvakt. Og Alta bibliotek er godt besøkt :-)

    Bente Bing: Takk og værsågod :-)

    Ingalill: Tenk hvor vi skulle ha diskutert hvis du hadde bodd i Alta? Jeg er seriøst veldig streng med 30 minuttene.....

    SvarSlett
  7. Fint bilde og fine ord!
    ...når jeg tenker meg om... fin søster, rett og slett!

    SvarSlett
  8. Takk for fine ord du anonyme søster :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam