Gå til hovedinnhold

Fabio Geda : I havet er det krokodiller - Lydbok, 5 timer


Da jeg hørte om denne boka i fjor høst var jeg fast bestemt på å lese den. Men så forsvant den ut i myldret sammen med alle andre spennende bøker som jeg skulle ønske jeg kunne lese. Plutselig sto jeg no der med denne lyboka i handa, og jeg gledet meg ganske mye. Jeg hadde en vag idé om at vi skulle høre historien om en ung afgansk gutt og hans flukt mot Europa. Og det var akkurat det vi fikk. Romanen er ikke merket ungdomsroman, men oppleseren snakket med babyguttestemme hele tiden og det irriterte meg så mye at jeg ikke fikk ordentlig tak på boka.

For å gi boka, forfatteren og ham boka handler om rettferdighet siterer jeg derfor bare baksideteksten på lydboka, mens jeg konkluderer med at Espen Sandvik ikke er min favorittleser.......


En gripende og høyaktuell fortelling om å være på flukt, om farene som lurer, men også om vennskap og samhold mellom de svakeste av oss.
Bare 10 år gammel blir den afghanske gutten Einaiatollah Akbaris etterlatt alene i en flyktningeleir i Quetta i Pakistan, etter at han har flyktet fra Taliban sammen med moren sin. Denne romanen forteller den gripende historien om hans fem år lange ferd mot frihet.
"I havet er det krokodiller" er en bestselger i Italia og Frankrike. Boka er solgt til 25 land. Når den italienske forfatteren Fabio Geda ikke skriver, arbeider han med vanskeligstilte barn og ungdommer. Geda har tidligere utgitt to romaner, men det er først med "I havet er det krokodiller" at han har nådd ut til et internasjonalt publikum.
"Noen gang oversettes det bøker som angår deg mer enn du aner. Denne boka gir deg fortellingen bak nyhetene."
Simon Stranger, Ny Tid

Kommentarer

  1. Har ikke hørt om denne før, måtte notere den ned:) Men skal låne den i bokform for "babystemme" vil vi ikke heller høre på:)Takk for boktips:) Ha en fin påske:)

    SvarSlett
  2. Det var en spennende tittel og en bok jeg fikk lyst til å lese.
    Er det ikke irriterende når en lydbok stemme kan ødelegge hele boken!

    Ha en riktig god påskeuke!

    SvarSlett
  3. Så fint at noen fikk lyst til å lese boka, selv med en lunken omtale!

    SvarSlett
  4. Jeg likte denne boka svært godt, selv som lydbok! ;-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...