Gå til hovedinnhold

Tatiana de Rosnay : Saras nøkkel, Lydbok, 8 cder


En fantastisk flott bok!

16.juli 1942 er en viktig dato i fransk historie. Det var den dagen fransk politi samlet over 13 000 franske jøder på en velodrom i Paris. Noen døde der, de fleste døde i konsentrasjonsleire, og noen klarte å rømme. Denne boka starter med at den ti år gamle Sara, moren og faren blir arrestert av politiet. Men familien består av 4. Den som ikke ble arrestert er Saras fire år gamle lillebror. For da Sara skjønte at politiet kom for å arrestere dem, låste hun lillebroren inn i et stort skap og lovte å komme tilbake å hente ham. 
60 år etter får 45 år gamle Julia Jarmond i oppgave å skrive om hendelsen på velodromen. Julia er fra USA, men hun har bodd i Paris i over tyve år. Hun blir sjokkert over å oppdage hvordan Frankrike behandlet sine jødiske landsmenn, og hun blir sjokkert over å oppdage at hennes manns familie tilsynelatende ikke bryr seg om denne delen av historien, og at de heller ikke har tenkt over hvem som bodde i leiligheten de overtok i juli 1942. 

Romanen skifter mellom å fortelle Saras og Julias historie, og det er så spennende at jeg knapt kunne puste.

Hadde det vært kamera her i leiligheta som kunne ha filma meg i dag,skulle jeg ha posta ansiktsutrykkene mine mens jeg hørte. Jeg har nemlig hørt hele boka i dag. Jeg har hatt fri, og skulle egentlig gjøre noe helt annet enn det jeg endte opp med å gjøre, men boka fanget meg fra første lydspor, og jeg har pusset og gnukket og funnet stille arbeidsoppgaver, til og med vasket vinduene, og kjøleskapet, og lysestakene og jeg vurderte å begynne å vaske rundt soverommet, men så besinnet jeg meg og  gnudde litt mer på kjøkkenskapene. Men noen ganger ble jeg bare stående og lytte, med store øyne og åpen munn og selv om man ikke skal kunne kose seg med grusomme tema som jødeutryddelse og store lidelser, så er boka så godt fortalt og så spennende at jeg har hatt det strålende og jeg kan ikke annet enn å anbefale denne boka! Hør eller les den selv, men gjør en av delene ihvertfall, det har boka fortjent!
Det er Ingrid Bergstrøm som leser, og selv om jeg elsket boka, så syns jeg at hun hadde en sytende barnepikestemme, litt som Marit Larsen (dagen i dag kan bli din beste dag p.t) og det blir litt for søtt, men  herligheten, hør den likevel!


Kommentarer

  1. Takk for anbefalingen! Gleder meg til å høre den :-)

    SvarSlett
  2. På grunn av denne fine anmeldelsen, så måtte jeg bare kjøpe den på Mamuttsalget i dag. Jeg kjøpte tre bøker i går også, men nå er det slutt!! :-D

    SvarSlett
  3. Ingrid og Groskro: Blir spennende å høre hva dere synes om boka!

    SvarSlett
  4. Så godt at du anbefaler denne, har les noen mindre gode omtaler, men de har den i lydbokhylla på bib-en, så er den der neste gang blir den med hjem.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...