Gå til hovedinnhold

127 HOURS - Kinotur



Helt siden jeg hørte om mannen som skar av seg armen for å komme seg løs etter at den ene armen hans satt fast under en stein har jeg vært fascinert av historien, og tenkt mye på det. Og da jeg hørte at historien var blitt en film var det aldri tvil, denne filmen skulle jeg se.

Men er jeg fornøyd? Likte jeg det jeg så?

For det første; musikken var altfor høy og stressende i begynnelsen av filmen, og ja jeg skjønner hvorfor, men likevel, jeg likte det ikke.
For det andre; denne filmen trigget klaustrofobien min, og jeg kjente at jeg ble svimmel flere ganger mens jeg satt i kinosalen. Å sitte fast i en fjellsprekk, med den ene armen ødelagt under en stor stein må være helt jævlig!
For det tredje; Den scenen der han faktisk skjærer av seg armen og det er blod overalt er helt grusom.

Sa jeg for mye nå? Nei det gjorde jeg ikke, for det er jo det filmen handler om, og "alle" som skal se den vet at hovedpersonen sitter fast under en stein og at han må skjære av seg armen for å overleve. På slutten måtte jeg felle noen tårer, og da er konklusjonen - god film!

Kommentarer

  1. Jeg har vurdert om jeg skulle se denne filmen, men etter din oppsummering står jeg over. Både fordi jeg strever med klaustrofobi og ikke minst fordi jeg ikke tåler å se blod.

    SvarSlett
  2. Så et program om denne mannen - og da også om den selvsamme filmen. Tror jeg fikk nok informasjon gjennom å se det programmet. Litt av en historie, men om jeg vil se den. Tja, tror kanskje ikke det.

    SvarSlett
  3. Denne SKULLE jeg se, nå hopper jeg over den og venter til den kommer på DVD. Orker ikke å se på en so skjærer av seg armen, og i hvertfall ikke når jeg vet at det er en sann historie.

    Men på DVD vet du, da kan jeg spole og skru ned lyden :-D

    SvarSlett
  4. "som" skulle det stå, og ikke "so"... Mangler "m'en" på PC'en sjøh :-)

    SvarSlett
  5. Det å vite at det er en sann historie gjør hele filmen sterk ihvertfall. Nå føler jeg at jeg har skremt dere vekk fra den, og det var jo ikke meninga.....

    SvarSlett
  6. Du har ikke skremt meg, bare advart meg :-) Og det er veldig bra!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…