Gå til hovedinnhold

Kristian Olsen aaju : Det tatoverede budskab, 125 sider

HÆ! HÆ?

Ja, jeg begynner med det ordet jeg sa flest ganger mens jeg leste  det grønlandske  bidrag til Nordisk Råds litteraturpris for 2011.

En mann arver tantens litterære prosjekt når hun dør. Han renskriver det uten å ta stilling underveis til hva han leser/skriver. Manuskriptet viser seg å handle om en grønlandsk kvinne som for flere generasjoner siden ble funnet drept, og to kvinners søken etter hvorfor hun ble drept og hvem som gjorde det.

Dette var en helt merkelig bok. Og jeg overdrev ikke når jeg hadde to Hæer i overskriften, for maken til pussigheter og underfundigheter skal man lete lenge etter. Nesten ingenting av det som blir beskrevet i denne boka virker logisk. Nå kjenner jeg jo ikke grønlendere, men at deres hjerte er så åpent at det holder å se et menneske en gang før man elsker det dypt og ubetinget (de to kvinnene), og at det holder å komme inn i en grønlandsk kirke, og så er man hel igjen, nei, det trur jeg ikke på!
Og hva med arrestasjonen og flyturen til Grønland? Nei, nei, nei!

Jeg er ikke imponert, jeg er virkelig ikke det, og rangerer denne lavere enn Nordenswanboka.

Kommentarer

  1. De er ihvertfall anderledes disse grønlenderne enn de i Høegs Smilla. Der var det bare snø og skepsis.

    - men Hæ, oppsummerer perfekt mine følelser også, selv om ting virker stadig mer logisk etterhvert som jeg leser omtaler og skriver kommentarer.
    Før dagen er omme kommer boka til å framstå som et mesterverk :-)

    SvarSlett
  2. "Snø og skepsis". En fantastisk treordsomtale av Frøken Smillas fornemmelse for snø. Kanskje vi likegodt skal gå over til så korte og konsise beskrivelser?! ;)

    Jeg tenkte vel som deg Solgunn. Hæ og Hæ. Men jeg syntes det var morsom lell da. Min omtale får bli "Hæ og Ha".

    SvarSlett
  3. "Nå kjenner jeg jo ikke grønlendere, men at deres hjerte er så åpent at det holder å se et menneske en gang før man elsker det dypt og ubetinget (de to kvinnene), og at det holder å komme inn i en grønlands kirke, og så er man hel igjen, nei, det trur jeg ikke på!
    Og hva med arrestasjonen og flyturen til Grønland?"

    Jeg hadde glemt den episoden om kirka... jeg husker jeg måtte lese den høyt til samboeren min (i tillegg til noen betraktninger om fjorder og fjell og frodige fjorder eller hva det nå var). Uansett, den kirkeopplevelsen er litt sånn som boka i et nøtteskal. Og vips, så var alt bra:-)

    Jeg datt nesten litt av med det flyet og den arrestasjonen... Skjønte liksom enda mindre...

    SvarSlett
  4. Likte overskriften din her: hæ???
    Egentlig er det kanskje ikke mer å si enn "hæ" :)

    SvarSlett
  5. Kanskje hele samlesningsprosjektet snart bør hete HÆ?
    Det er mye merkelig litteratur som er nominert, sier nå jeg.
    Du - skal du til Oslo før april? Jeg synes det hadde vært morsomt å lage et lite treff for vi som samleser, de som har lyst, så vi kan bearbeide opplevelsen. :o) Da tenkte jeg at jeg må ta utgangspunkt i deg som bor laaaangt unna (uten at jeg vet helt hvor de andre bor...)

    SvarSlett
  6. HÆ! HÆ?
    Knallbra, den sier alt!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…