Kristian Olsen aaju : Det tatoverede budskab, 125 sider

HÆ! HÆ?

Ja, jeg begynner med det ordet jeg sa flest ganger mens jeg leste  det grønlandske  bidrag til Nordisk Råds litteraturpris for 2011.

En mann arver tantens litterære prosjekt når hun dør. Han renskriver det uten å ta stilling underveis til hva han leser/skriver. Manuskriptet viser seg å handle om en grønlandsk kvinne som for flere generasjoner siden ble funnet drept, og to kvinners søken etter hvorfor hun ble drept og hvem som gjorde det.

Dette var en helt merkelig bok. Og jeg overdrev ikke når jeg hadde to Hæer i overskriften, for maken til pussigheter og underfundigheter skal man lete lenge etter. Nesten ingenting av det som blir beskrevet i denne boka virker logisk. Nå kjenner jeg jo ikke grønlendere, men at deres hjerte er så åpent at det holder å se et menneske en gang før man elsker det dypt og ubetinget (de to kvinnene), og at det holder å komme inn i en grønlandsk kirke, og så er man hel igjen, nei, det trur jeg ikke på!
Og hva med arrestasjonen og flyturen til Grønland? Nei, nei, nei!

Jeg er ikke imponert, jeg er virkelig ikke det, og rangerer denne lavere enn Nordenswanboka.

Kommentarer

  1. De er ihvertfall anderledes disse grønlenderne enn de i Høegs Smilla. Der var det bare snø og skepsis.

    - men Hæ, oppsummerer perfekt mine følelser også, selv om ting virker stadig mer logisk etterhvert som jeg leser omtaler og skriver kommentarer.
    Før dagen er omme kommer boka til å framstå som et mesterverk :-)

    SvarSlett
  2. "Snø og skepsis". En fantastisk treordsomtale av Frøken Smillas fornemmelse for snø. Kanskje vi likegodt skal gå over til så korte og konsise beskrivelser?! ;)

    Jeg tenkte vel som deg Solgunn. Hæ og Hæ. Men jeg syntes det var morsom lell da. Min omtale får bli "Hæ og Ha".

    SvarSlett
  3. "Nå kjenner jeg jo ikke grønlendere, men at deres hjerte er så åpent at det holder å se et menneske en gang før man elsker det dypt og ubetinget (de to kvinnene), og at det holder å komme inn i en grønlands kirke, og så er man hel igjen, nei, det trur jeg ikke på!
    Og hva med arrestasjonen og flyturen til Grønland?"

    Jeg hadde glemt den episoden om kirka... jeg husker jeg måtte lese den høyt til samboeren min (i tillegg til noen betraktninger om fjorder og fjell og frodige fjorder eller hva det nå var). Uansett, den kirkeopplevelsen er litt sånn som boka i et nøtteskal. Og vips, så var alt bra:-)

    Jeg datt nesten litt av med det flyet og den arrestasjonen... Skjønte liksom enda mindre...

    SvarSlett
  4. Likte overskriften din her: hæ???
    Egentlig er det kanskje ikke mer å si enn "hæ" :)

    SvarSlett
  5. Kanskje hele samlesningsprosjektet snart bør hete HÆ?
    Det er mye merkelig litteratur som er nominert, sier nå jeg.
    Du - skal du til Oslo før april? Jeg synes det hadde vært morsomt å lage et lite treff for vi som samleser, de som har lyst, så vi kan bearbeide opplevelsen. :o) Da tenkte jeg at jeg må ta utgangspunkt i deg som bor laaaangt unna (uten at jeg vet helt hvor de andre bor...)

    SvarSlett
  6. HÆ! HÆ?
    Knallbra, den sier alt!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar