Gå til hovedinnhold

Kristian Olsen aaju : Det tatoverede budskab, 125 sider

HÆ! HÆ?

Ja, jeg begynner med det ordet jeg sa flest ganger mens jeg leste  det grønlandske  bidrag til Nordisk Råds litteraturpris for 2011.

En mann arver tantens litterære prosjekt når hun dør. Han renskriver det uten å ta stilling underveis til hva han leser/skriver. Manuskriptet viser seg å handle om en grønlandsk kvinne som for flere generasjoner siden ble funnet drept, og to kvinners søken etter hvorfor hun ble drept og hvem som gjorde det.

Dette var en helt merkelig bok. Og jeg overdrev ikke når jeg hadde to Hæer i overskriften, for maken til pussigheter og underfundigheter skal man lete lenge etter. Nesten ingenting av det som blir beskrevet i denne boka virker logisk. Nå kjenner jeg jo ikke grønlendere, men at deres hjerte er så åpent at det holder å se et menneske en gang før man elsker det dypt og ubetinget (de to kvinnene), og at det holder å komme inn i en grønlandsk kirke, og så er man hel igjen, nei, det trur jeg ikke på!
Og hva med arrestasjonen og flyturen til Grønland? Nei, nei, nei!

Jeg er ikke imponert, jeg er virkelig ikke det, og rangerer denne lavere enn Nordenswanboka.

Kommentarer

  1. De er ihvertfall anderledes disse grønlenderne enn de i Høegs Smilla. Der var det bare snø og skepsis.

    - men Hæ, oppsummerer perfekt mine følelser også, selv om ting virker stadig mer logisk etterhvert som jeg leser omtaler og skriver kommentarer.
    Før dagen er omme kommer boka til å framstå som et mesterverk :-)

    SvarSlett
  2. "Snø og skepsis". En fantastisk treordsomtale av Frøken Smillas fornemmelse for snø. Kanskje vi likegodt skal gå over til så korte og konsise beskrivelser?! ;)

    Jeg tenkte vel som deg Solgunn. Hæ og Hæ. Men jeg syntes det var morsom lell da. Min omtale får bli "Hæ og Ha".

    SvarSlett
  3. "Nå kjenner jeg jo ikke grønlendere, men at deres hjerte er så åpent at det holder å se et menneske en gang før man elsker det dypt og ubetinget (de to kvinnene), og at det holder å komme inn i en grønlands kirke, og så er man hel igjen, nei, det trur jeg ikke på!
    Og hva med arrestasjonen og flyturen til Grønland?"

    Jeg hadde glemt den episoden om kirka... jeg husker jeg måtte lese den høyt til samboeren min (i tillegg til noen betraktninger om fjorder og fjell og frodige fjorder eller hva det nå var). Uansett, den kirkeopplevelsen er litt sånn som boka i et nøtteskal. Og vips, så var alt bra:-)

    Jeg datt nesten litt av med det flyet og den arrestasjonen... Skjønte liksom enda mindre...

    SvarSlett
  4. Likte overskriften din her: hæ???
    Egentlig er det kanskje ikke mer å si enn "hæ" :)

    SvarSlett
  5. Kanskje hele samlesningsprosjektet snart bør hete HÆ?
    Det er mye merkelig litteratur som er nominert, sier nå jeg.
    Du - skal du til Oslo før april? Jeg synes det hadde vært morsomt å lage et lite treff for vi som samleser, de som har lyst, så vi kan bearbeide opplevelsen. :o) Da tenkte jeg at jeg må ta utgangspunkt i deg som bor laaaangt unna (uten at jeg vet helt hvor de andre bor...)

    SvarSlett
  6. HÆ! HÆ?
    Knallbra, den sier alt!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam