Gå til hovedinnhold

Erik Wahlström : Flugtämjaren


Fluer meg her og der!


Denne boken handler om den finske nasjonalskalden Johan Ludvig Runeberg (1804-1877). Forfatteren av Flugtämjaren hevder han har materiale som ikke tidligere er kommet frem om den store dikteren og i denne romanen skal vi derfor bli kjent med Runeberg på en helt ny måte. Men det er flere problem her:

1. Jeg mistet interessen på side 40, men leste til side 50, da lukket jeg boka.
2. Hvor interesant er det å lese om en gammel mann som snakker om en flue, til en flue og nesten bare bryr seg om denne flua (som tjenestefolket bytter ut med jevne mellomrom), så det er jo ikke den flua, men alle fluene?!
3. Jeg ser at språket er godt, og at jeg sikkert ville lært mye om både det ene og det andre og det tredje
hvis jeg hadde tatt meg bryet med å trenge inn i romanen, men jeg er ikke så nysgjerrig på Runeberg at jeg gidder det.
4. Derfor erklærer jeg boka for ferdiglest.

Dette var en bok i samlesningsprosjektet - nordisk litteratur, de nominerte til Nordisk råds litteraturpris 2011, og fremdeles er det Beate Grimsrud som står som min favoritt. Jeg hopper over Tiller, og begynner å lese på Stigninger og fald. Håper det er en bok det er mulig å lese! Og å kose seg med!

Kommentarer

  1. Det er bra du ga deg. Det er utrolig lite tilfredsstillende å bruke tid på en bok man får kløe av. Jeg har tro på Klougart sin bok, vi får se... Ha en fin vinterferieuke (eller det er kanskje neste uke hos dere?)

    SvarSlett
  2. Jeg er også med på Klougart, men begynner å bli litt engstelig for å åpne disse bøkene nå - man vet jo aldri hva man får eller hvor det går.

    - så Solgunn, på ei øde øy - som eneste bok, hadde du vel tatt med denne over Vågen - om ikke annet for at du bare leste 50s?

    Synes det er beundringsverdig at du sier stopp i tide, det talentet mangler jeg.

    SvarSlett
  3. Jeg holdt heller ikke helt i mål på denne. Ikke dårlig skrevet, men for min del alt for ugjennomtrengelig.

    SvarSlett
  4. Hehe. Tror jeg hadde sat stopp, jeg også. Men kanskje på side 30...
    Syns likevel det var en herlig liten omtale :-)

    SvarSlett
  5. knirk: Ja, jeg er blitt veldig dyktig på å legge bort bøker jeg ikke liker. Vinterferie, njet - trur den er om noen uker,men jeg har ikke ferie - her er det fullt trøkk!

    Ingalill: På en øde øy så ville jeg tatt med denne flueboka før Vågen. Ingen tvil!

    fjord: Ugjennomtrengelig er helt riktig beskrivelse.

    Ståle : Takk for det :-)

    SvarSlett
  6. hehe, du kom 10 sider lengre enn meg. Så oppsummerer du det hele på en flott måte!

    SvarSlett
  7. Artig omtale :D
    Jeg slet også veldig med innledningen, men syntes den tok seg opp, så jeg holdt ut...
    Har Klougart i veksa, og håper på stigning :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Helga Hjorth : Fri vilje : Kagge : 306 sider

Publisert i Altaposten 14. august 2017

Befriende, modig og forløsende!
Helga Hjorth, Vigdis Hjorths yngste søster har skrevet en roman der hun formidler sin opplevelse av å være en del av et litterært univers – uten mulighet for å svare på det hun opplever som usannhet og falske minner.
Høsten 2016 ga Vigdis Hjorth ut Arv og miljø. Utgivelsen skapte mye støy, og var tema for mange debatter både i og utenfor de litterære miljøene. Bølgene var så kraftige at etterdønningene fremdeles kjennes ett år etter, og med Helga Hjorths roman har debatten blusset opp igjen. Mange mente at Arv og miljø var en selvbiografisk roman, noe Vigdis Hjorth hardnakket dementerte. Hun sa i flere intervju at hvis hun ville skrive en roman om eget liv ville hun kalle hovedpersonen Vigdis, og ikke Bergljot, slik hun hadde gjort i Arv og miljø.
Helga Hjorth har benyttet det samme magiske grepet – det som gjør at man kan skrive selvbiografisk, og likevel kalle det en roman – hun har byttet ut navnene på alle invol…