Gå til hovedinnhold

Erik Wahlström : Flugtämjaren


Fluer meg her og der!


Denne boken handler om den finske nasjonalskalden Johan Ludvig Runeberg (1804-1877). Forfatteren av Flugtämjaren hevder han har materiale som ikke tidligere er kommet frem om den store dikteren og i denne romanen skal vi derfor bli kjent med Runeberg på en helt ny måte. Men det er flere problem her:

1. Jeg mistet interessen på side 40, men leste til side 50, da lukket jeg boka.
2. Hvor interesant er det å lese om en gammel mann som snakker om en flue, til en flue og nesten bare bryr seg om denne flua (som tjenestefolket bytter ut med jevne mellomrom), så det er jo ikke den flua, men alle fluene?!
3. Jeg ser at språket er godt, og at jeg sikkert ville lært mye om både det ene og det andre og det tredje
hvis jeg hadde tatt meg bryet med å trenge inn i romanen, men jeg er ikke så nysgjerrig på Runeberg at jeg gidder det.
4. Derfor erklærer jeg boka for ferdiglest.

Dette var en bok i samlesningsprosjektet - nordisk litteratur, de nominerte til Nordisk råds litteraturpris 2011, og fremdeles er det Beate Grimsrud som står som min favoritt. Jeg hopper over Tiller, og begynner å lese på Stigninger og fald. Håper det er en bok det er mulig å lese! Og å kose seg med!
Etiketter:

Kommentarer

  1. Anonym21. februar 2011 kl. 09:16

    Det er bra du ga deg. Det er utrolig lite tilfredsstillende å bruke tid på en bok man får kløe av. Jeg har tro på Klougart sin bok, vi får se... Ha en fin vinterferieuke (eller det er kanskje neste uke hos dere?)

    SvarSlett
  2. Ingalill.21. februar 2011 kl. 11:12

    Jeg er også med på Klougart, men begynner å bli litt engstelig for å åpne disse bøkene nå - man vet jo aldri hva man får eller hvor det går.

    - så Solgunn, på ei øde øy - som eneste bok, hadde du vel tatt med denne over Vågen - om ikke annet for at du bare leste 50s?

    Synes det er beundringsverdig at du sier stopp i tide, det talentet mangler jeg.

    SvarSlett
  3. fjord21. februar 2011 kl. 14:07

    Jeg holdt heller ikke helt i mål på denne. Ikke dårlig skrevet, men for min del alt for ugjennomtrengelig.

    SvarSlett
  4. Ståle21. februar 2011 kl. 19:47

    Hehe. Tror jeg hadde sat stopp, jeg også. Men kanskje på side 30...
    Syns likevel det var en herlig liten omtale :-)

    SvarSlett
  5. Solgunn22. februar 2011 kl. 00:04

    knirk: Ja, jeg er blitt veldig dyktig på å legge bort bøker jeg ikke liker. Vinterferie, njet - trur den er om noen uker,men jeg har ikke ferie - her er det fullt trøkk!

    Ingalill: På en øde øy så ville jeg tatt med denne flueboka før Vågen. Ingen tvil!

    fjord: Ugjennomtrengelig er helt riktig beskrivelse.

    Ståle : Takk for det :-)

    SvarSlett
  6. drengen22. februar 2011 kl. 16:06

    hehe, du kom 10 sider lengre enn meg. Så oppsummerer du det hele på en flott måte!

    SvarSlett
  7. guiritana22. februar 2011 kl. 16:06

    Artig omtale :D
    Jeg slet også veldig med innledningen, men syntes den tok seg opp, så jeg holdt ut...
    Har Klougart i veksa, og håper på stigning :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner
Legg inn en kommentar
Les mer

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på
1 kommentar
Les mer

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.
Legg inn en kommentar
Les mer