Gå til hovedinnhold

Fredrik Skagen : Menneskejegeren, Cappelen Damm, 287 sider


Morten Martens krim nummer 5 (spoileralert!!!!!)

I denne femte boka om Morten Martens er handlingen lagt til kanaløyene, nærmere bestemt Jersey. 

Morten jobber nå for MI5 i London. Han savner datteren Anita, men han kan ikke ta kontakt med henne, offisielt er han død. 
En dag får han ordre om å oversette en samtale mellom en norsk kvinne på Jersey og en norsk mann i trøndelag. Morten mener at han kjenner igjen Anitas stemme, men han kan ikke skjønne hva hun har på Jersey å gjøre. 

Samtidig flytter en leiemorder til Jersey. I mange år har han og kompanjongen drept uønskede elementer på oppdrag fra velstående oppdragsgiverer, og denne gangen har leiemorderen fått beskjed om å bosette seg på Jersey og vente på ordre. 

Såklart er det Anita Morten hørte, og såklart kommer leiemorderen helt tilfeldig i klammeri med både Anita og Morten, og såklart går det fint til slutt. Bok 6 (av 8), skal snart leses, og selv om det ikke er overveldende bra, eller fantastisk, eller magisk eller noe i nærheten, så er det likevel spennende, lettlest og jeg har fått fryktelig lyst til å reise til Jersey. Faktisk så lyst at jeg har bestilt brosjyrer fra Jerseys turistinformasjon, og nå leser jeg en annen bok fra kanaløyene, men det kommer i en ny bloggpost. 

Her er tidligere omtaler fra Morten Martens:

Viktor! Viktor! - Morten Martens 1
Fritt fall - Morten Martens 2
Tigertimen - Morten Martens 3
Døden i Capelulo - Morten Martens 4
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer