Gå til hovedinnhold

Michael Ende : Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører


Herlig barnebok!

Michael Ende skrev denne boka i 1960, og han slo igjennom som forfatter etter at den ble utgitt. 

Lukas lokomotivfører, herr Erme, fru Hvaa og Kong Alfons den kvart-på-tolvte bor på den lille øya Lummerland. En dag kommer det en pakke til øya. Inni pakken ligger det en liten sort gutt, og det er Jim Knapp. Fru Hvaa lengter etter et barn, og hun adopterer den lille gutten. 

Jim vokser opp og Lukas lokomotivfører skjønner at noe må gjøres, det er nemlig ikke plass til en hel undersått til, og fremdels er Jim bare en halv undersått, men i det øyeblikket han blir voksen er det ikke plass til alle på øya. Lukas bestemmer seg defor for å reise fra øya, han vil gi Jim Knapp en mulighet til å etablere seg.

Men Jim vil ikke at Lukas skal reise bort, og ihvertfall ikke alene. Men Lukas er bestemt, han ser at det ikke finnes andre muligheter, men Jim velger å  bli med. Dermed kalfatrer de lokomotivet og reiser ut på det åpne hav i håp om å finne en plass de kan slå seg ned på. 

De havner i det  vakre landet Mandala, og der er keiseren veldig bedrøvet. Hans datter Li Si er nemlig tatt til fange av den grusomme dragen fru Fortaann, og hvem andre enn Lukas og Jim må redde henne?

Den første Jim og Lukas blir kjent med i Mandala er Ping Pong. Han er nøyaktig 368 dager gammel, og drikker kun melk fra flaske, men som alle andre mandalanesere er han veldig klok. 


"Mandaleserne er et meget, meget klokt folk. De er faktisk et av de klokeste folkene på jorden. De er også et meget gammelt folk. De eksisterte allerede før de fleste andre folkene ble til. Det er forklaringen på at selv de aller minste barna kan vaske sine egne klær. I ettårsalderen er de allerede blitt så dyktige at de løper omkring på egen hånd og snakker akkurat som voksne. I toårsalderen lærer de å lese og skrive. Når de fyller tre, er de i stand til å løse de mest kompliserte regnestykker, som det minst må en professor til for å klare her hos oss. Slik henger det sammen at lille Ping Pong kunne uttrykke seg så modent og kunne passe på seg selv like godt som hans egen mor kunne. Men bortsett fra det var han like mye spebarn som alle andre babyer i verden på hans alder. For eksempel måtte han fremdeles gå med bleier i stedet for bukser."


Dette er en fantastisk barnebok. Den er full av humor, fantasi og utrolige hendelser, og alt er spennende og godt beskrevet. Man kan kanskje reagere på at Jim Knapp blir kalt for den lille svarte gutten og at det var fint for han at han jobbet med lokomotiv, for da kunne ingen se hvor skitten han ble av alt sotet, men det reagerer ihvertfall ikke jeg på, men jeg husker at denne boka ble skrevet for 50 år siden, og så tviler jeg på at noen redaktør ville ha sluppet det igjennom i dag. 

Kommentarer

  1. Michael Ende`s Jim Knapp er flotte barnebøker :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…