Herlig barnebok!
Michael Ende skrev denne boka i 1960, og han slo igjennom som forfatter etter at den ble utgitt.
Lukas lokomotivfører, herr Erme, fru Hvaa og Kong Alfons den kvart-på-tolvte bor på den lille øya Lummerland. En dag kommer det en pakke til øya. Inni pakken ligger det en liten sort gutt, og det er Jim Knapp. Fru Hvaa lengter etter et barn, og hun adopterer den lille gutten.
Jim vokser opp og Lukas lokomotivfører skjønner at noe må gjøres, det er nemlig ikke plass til en hel undersått til, og fremdels er Jim bare en halv undersått, men i det øyeblikket han blir voksen er det ikke plass til alle på øya. Lukas bestemmer seg defor for å reise fra øya, han vil gi Jim Knapp en mulighet til å etablere seg.
Men Jim vil ikke at Lukas skal reise bort, og ihvertfall ikke alene. Men Lukas er bestemt, han ser at det ikke finnes andre muligheter, men Jim velger å bli med. Dermed kalfatrer de lokomotivet og reiser ut på det åpne hav i håp om å finne en plass de kan slå seg ned på.
De havner i det vakre landet Mandala, og der er keiseren veldig bedrøvet. Hans datter Li Si er nemlig tatt til fange av den grusomme dragen fru Fortaann, og hvem andre enn Lukas og Jim må redde henne?
Den første Jim og Lukas blir kjent med i Mandala er Ping Pong. Han er nøyaktig 368 dager gammel, og drikker kun melk fra flaske, men som alle andre mandalanesere er han veldig klok.
"Mandaleserne er et meget, meget klokt folk. De er faktisk et av de klokeste folkene på jorden. De er også et meget gammelt folk. De eksisterte allerede før de fleste andre folkene ble til. Det er forklaringen på at selv de aller minste barna kan vaske sine egne klær. I ettårsalderen er de allerede blitt så dyktige at de løper omkring på egen hånd og snakker akkurat som voksne. I toårsalderen lærer de å lese og skrive. Når de fyller tre, er de i stand til å løse de mest kompliserte regnestykker, som det minst må en professor til for å klare her hos oss. Slik henger det sammen at lille Ping Pong kunne uttrykke seg så modent og kunne passe på seg selv like godt som hans egen mor kunne. Men bortsett fra det var han like mye spebarn som alle andre babyer i verden på hans alder. For eksempel måtte han fremdeles gå med bleier i stedet for bukser."
Dette er en fantastisk barnebok. Den er full av humor, fantasi og utrolige hendelser, og alt er spennende og godt beskrevet. Man kan kanskje reagere på at Jim Knapp blir kalt for den lille svarte gutten og at det var fint for han at han jobbet med lokomotiv, for da kunne ingen se hvor skitten han ble av alt sotet, men det reagerer ihvertfall ikke jeg på, men jeg husker at denne boka ble skrevet for 50 år siden, og så tviler jeg på at noen redaktør ville ha sluppet det igjennom i dag.
Michael Ende`s Jim Knapp er flotte barnebøker :-)
SvarSlett