Michael Ende : Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører

Herlig barnebok!

Michael Ende skrev denne boka i 1960, og han slo igjennom som forfatter etter at den ble utgitt.

Lukas lokomotivfører, herr Erme, fru Hvaa og Kong Alfons den kvart-på-tolvte bor på den lille øya Lummerland. En dag kommer det en pakke til øya. Inni pakken ligger det en liten sort gutt, og det er Jim Knapp. Fru Hvaa lengter etter et barn, og hun adopterer den lille gutten.

Jim vokser opp og Lukas lokomotivfører skjønner at noe må gjøres, det er nemlig ikke plass til en hel undersått til, og fremdels er Jim bare en halv undersått, men i det øyeblikket han blir voksen er det ikke plass til alle på øya. Lukas bestemmer seg defor for å reise fra øya, han vil gi Jim Knapp en mulighet til å etablere seg.

Men Jim vil ikke at Lukas skal reise bort, og ihvertfall ikke alene. Men Lukas er bestemt, han ser at det ikke finnes andre muligheter, men Jim velger å bli med. Dermed kalfatrer de lokomotivet og reiser ut på det åpne hav i håp om å finne en plass de kan slå seg ned på.

De havner i det vakre landet Mandala, og der er keiseren veldig bedrøvet. Hans datter Li Si er nemlig tatt til fange av den grusomme dragen fru Fortaann, og hvem andre enn Lukas og Jim må redde henne?

Den første Jim og Lukas blir kjent med i Mandala er Ping Pong. Han er nøyaktig 368 dager gammel, og drikker kun melk fra flaske, men som alle andre mandalanesere er han veldig klok.

"Mandaleserne er et meget, meget klokt folk. De er faktisk et av de klokeste folkene på jorden. De er også et meget gammelt folk. De eksisterte allerede før de fleste andre folkene ble til. Det er forklaringen på at selv de aller minste barna kan vaske sine egne klær. I ettårsalderen er de allerede blitt så dyktige at de løper omkring på egen hånd og snakker akkurat som voksne. I toårsalderen lærer de å lese og skrive. Når de fyller tre, er de i stand til å løse de mest kompliserte regnestykker, som det minst må en professor til for å klare her hos oss. Slik henger det sammen at lille Ping Pong kunne uttrykke seg så modent og kunne passe på seg selv like godt som hans egen mor kunne. Men bortsett fra det var han like mye spebarn som alle andre babyer i verden på hans alder. For eksempel måtte han fremdeles gå med bleier i stedet for bukser."

Dette er en fantastisk barnebok. Den er full av humor, fantasi og utrolige hendelser, og alt er spennende og godt beskrevet. Man kan kanskje reagere på at Jim Knapp blir kalt for den lille svarte gutten og at det var fint for han at han jobbet med lokomotiv, for da kunne ingen se hvor skitten han ble av alt sotet, men det reagerer ihvertfall ikke jeg på, men jeg husker at denne boka ble skrevet for 50 år siden, og så tviler jeg på at noen redaktør ville ha sluppet det igjennom i dag.

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen