Gå til hovedinnhold

Det nye landet - Syden.

Hun befinner seg for tiden i Syden.




Klippet ut et setning fra en reportasje i Finnmark Dagblad. Stor bokstav på syden er første gang jeg har sett, måtte bare dele.

Kommentarer

  1. Stor forbokstav er jo det som står i ordboken, da? Syden

    SvarSlett
  2. Fantastisk! Da lærte jeg noe nytt i dag også!

    SvarSlett
  3. Lurer på hvorfor det er sånn? Kanskje det har vært i Språkteigen?

    SvarSlett
  4. Jeg lurer også. Det virker helt ulogisk.

    SvarSlett
  5. Det kan jo hende at dette er eit eksempel på at ordboka tilpasser seg den daglegdagse språkbruken. For sjølv om syden ikkje er ein plass, er det jo brukt som ein plass på folkemunne. Akkurat som Østen og Tropene.... (nei, det blir feil med stor bokstav, eg liker det ikkje).

    Eg og vil til Syden! Eg vil ikkje måke snø!

    SvarSlett
  6. Jeg vil også til Syden. Og det virker helt naturstridig å skrive Syden på denne måten. Kanskje det er en tilnærming til det engelske språket? Driver ikke de med stor bokstav på alt mulig der borte?

    SvarSlett
  7. Utrolig!
    For meg er ikke Syden et geografisk sted, men en måte å feriere på. Jeg har flere ganger vært på Kanariøyene uten å ha vært i Syden i mer enn et par dager. At folk reiser til sola uten å ha peiling på hvor de har vært, er uforståelig for meg...
    Middelhavslandene, Hawaii, Florida, México, Thailand, Bali = Syden?

    SvarSlett
  8. Tror Bau peker på noe vesentlig, jamfør Are Kalvøs morsomme bok 'Syden' der han f.eks på s. 13 har 'Fakta om Syden'. Hovedstaden er en badeplass!

    SvarSlett
  9. Are Kalvø er morsom, men jeg har aldri lest noe han har skrevet. Men Syden altså....Merkelig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam