Gå til hovedinnhold

Jamie Ford :Hotellet på hjørnet av bitter og søt - Lydbok, ca 12 timer




En helt ok lytteopplevelse


Henry og Keiko møtes i Seattle i 1942. Japan har akkurat bombet Pear Harbur og "alle" hater japanerne. Henry og Keiko er ungdommer, de bryr seg ikke om hva alle de andre mener. De får god kontakt, liker hverandre og stoler på hverandre. Foreldrene til Keiko liker Henry og de har en felles interesse i Oscar Holden (1887-1969).  Henry kjøper en plate av den kjente jazzpianisten som han gir til Keiko. Keiko og foreldrene blir sendt i leire og Henry og Keikos veier skilles. En dag, 44 år etter at han så den japanske jenta sist får Henry vite at det er funnet masse japanske eiendeler på et hotell. Og det var på dette hotellet Keikos familie hadde oppbevart de viktigste eiendelene sine. Henry begynner å tenke tilbake til krigen og slik rulles historien om Henry og Keiko opp.

Anders Ribu leser, og det gjør han godt. Det som ikke var bra var at hvert lydspor var på ca 20 minutt. Alle som hører mye på lydbøker vil skjønne at dette er alt for lange lytteintervaller, ihvertfall hvis man som jeg har en gammeldags cdspiller der man er nødt til å høre hele intervallet ferdig (hvis man ikke vil starte helt på nytt, og det vil man IKKE når lydsporene er på 20 minutter eller mer).
    Etiketter:

    Kommentarer

    1. Ingalill.24. februar 2011 kl. 10:22

      Har hatt denne liggende ved senga forvever, men ikke orket å lese da jeg trodde det var om krig i Afghanistan.
      - der ser du hvor intenst jeg greier å unngå skriblerier om bestselgere - men dine leser jeg selvfølgelig -), selv om jeg ikke er helt sikker på om WW2 er mer fristende enn Taliban.

      SvarSlett
    2. Kristin H24. februar 2011 kl. 10:43

      Ja, det hoertest irriterendes ut. Hoerte mye paa lydboeker naar jeg bodde i L.A, og kjoerte mye... om jeg saa skulle glemme hvilket track jeg var paa... oh well. Dette ble en lit bla bla beskjed. Haaper du har en fin fin dag!

      SvarSlett
    3. Anonym24. februar 2011 kl. 20:43

      Denne boken falt jeg pladask for. Jeg syntes historien var så nydelig!

      SvarSlett
    4. Berit26. februar 2011 kl. 10:24

      Jeg har også hatt boka liggende lenge.. Ikke fordi jeg "ombestemte meg", det har på en måte bare blitt slik! Må nok bare innse at det er fryktelig mange gode bøker som forblir uleste fordi det hele tida dukker opp nye fristelser...

      SvarSlett
    5. Solgunn26. februar 2011 kl. 23:43

      Ingalill : Du er nå veldig hyggelig!

      Kristin : Det der med lange lydspor er fryktelig irriterende!

      astridterese: Joda, historien er ikke helt ueffen!

      Berit: Fristelsene står i kø!

      SvarSlett

    Legg inn en kommentar

    Populære innlegg fra denne bloggen

    Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

    Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
    52 kommentarer
    Les mer

    Æ e så forbanna!

    Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
    32 kommentarer
    Les mer

    Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

    Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
    21 kommentarer
    Les mer