Gå til hovedinnhold

Snurrtur i Oslo

Kom til Oslo mandag kveld, og fikk tid til en deilig indrefilet på Lorry med to glass rødvin! Herlig!
Så var det noen timer med snorking på mitt hjem i Oslo = Cochs pensjonat! Herlig!
Deretter var det tid for seminar på Litteraturhuset, mitt andre hjem i Oslo! Herlig!
Der så jeg Vigdis Hjorth i trappa, hun ble fotografert, jeg tenkte at det ikke ville passe seg å avbryte fotograferinga for å si hei, så jeg lot det være.....
Samlinga på Litteraturhuset var for leseagenter, og jeg traff en blogger! Og vi satt på samme bord! Og hun var veldig hyggelig og kuuul og jeg likte henne godt. Hvem det var ser du HER! Og så satt jeg sammen med min kollega, og enda var det plass til en til rundt bordet vårt og det var en veldig hyggelig dame fra Drammen som jeg ikke skal oute her!
Etter at seminaret var ferdig hadde jeg 90 minutter før jeg skulle ta bussen til Gardemoen og jeg endte med å kjede meg litt.....satt og venta 20 minutt på bussen, enda jeg egentlig trudde jeg skulle handle masse klær, men det gidda jeg altså ikke, for det ble litt stress!

Kommentarer

  1. Braaaaaaa rapport Solgunn. Jeg tror vi bør opprette et eget bloggbord på Litteraturhuset!

    SvarSlett
  2. Second for bloggbord!

    Du skulle kastet deg over Vigdis, fått autograf, bilde og et par saftige sitater :-)

    SvarSlett
  3. knirk: Ja takk skal du ha, og bloggbordet ser jeg frem til å benytte meg av!

    Ingalill: Du vet at Vigdis skal komme til Alta? Vi har en avtale, må bare ordne datoer som passer :-)

    SvarSlett
  4. Jeg sier også "ja" til bloggbord. Håper du har bedre tid neste gang du kommer til Oslo :-)

    SvarSlett
  5. Det går vel ikke an å IKKE slite med Wahlström vel? Jeg ga meg etter 120 sider eller noe sånt. Orker ikke å bruke for mye tid på sånt. Det rare er at jeg synes han skriver bra, men jeg skjønner på en måte ikke bæret. Det skal jeg skrive om på mandag. Håper du har lyst til å skrive om opplevelsen din, uansett om du ga opp etter fire sider. ;o)

    SvarSlett
  6. Groskro : Ja, bedre tid hadde klart vært en fordel!

    knirk: jeg ga meg på side 50, men jeg skal blogge om det. Wahlstöm skriver bra, men det er så merkelig likevel. Gleder meg til å lese bloggomtalene!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam