Solgunn sitt

Jeg kjører oppsummeringsheat og kommer med syv kjappe omtaler:   Fugletribunalet av Agnes Ravatn var overraskende god. Det var en uhygge tilstede og jeg irriterte meg gruelig over hovedpersonen som ikke bare gikk – første gang. En mann med navn Ove av Fredrik Backman – Lydbok., 10 timer og 27 minutter. Mange har lovprist denne boka, og for meg ble det en helt greit lytteopplevelse, mye på grunn av Trond Brænne som leste inn mesteparten av boka. Dessverre var dette hans siste lydbok og de to siste cd-platene var det Kim Haugen som leste inn. Bra det også, men det er jo ingen som kan erstatte Trond Brænne. Sånn er det bare. Handlingen i boka – helt kort: Ove er 59 år, full av sorg fordi kona som han elsket over alt på jord er død. Han vil også dø, og pønsker ut forskjellige måter å ta selvmord på. Men så kommer den irriterende nabokona Parvana og forstyrrer…. Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux av Hanne Ørstavik imponerte meg. Har vært l...

Lista er sakset rett ut fra Norden.org Danmark Claus Beck-Nielsen                                              Mine møder med De Danske Forfattere                                                                                Roman, Gyldendal, 2013 Ida Jessen Postkort til Annie Noveller, Gyldendal, 2013 Finland Kjell Westö Hägring 38 Roman, Schildts & Söd...

                                            På indre riksvei - på vei mot Karasjok. Mandag 25. november var bibliotekarer, lærere, forlagsfolk, forfattere og andre som kunne ha interesse av barne og ungdomslitteratur invitert til Sametinget og Ibbys presentasjon av årets barne og ungdomsbøker. Samiske barne- og ungdomsbøker ble også presentert.  Seminaret var et samarbeid mellom Sametingets bibliotek og Finnmark fylkesbibliotek. Vi var fire fra Alta bibliotek som tok turen til Karasjok, og selv om det var rimelig dårlig vær da vi startet fra Alta gikk det forbausende fort unna.     Line Halsnes presenterer billedbøker Først pratet Line Halsnes om billedbøker. Hun var entusiastisk, tydelig og en flink formidler, noe som også kan sies om de to andre fra Ibby. Ragnhild Malfang presenterte barnebøker, og Nina Aalstad presentererte ungdomsbøker.  ...

En jøde i naziuniform - Publisert i Altaposten 27. november  Helmut Crott var en tysk soldat som med store porsjoner flaks klarte å skjule at han var en ”Mischling” - en jødisk bastard. Helmut var utdannet jurist, og hadde fullført en doktorgrad da han ble Wehrmacht-soldat. Ingen måtte få vite at hans mor var jødisk. Helmut ble stasjonert i Harstad og der traff han den unge Lillian. De forelsket seg, og Lillian merket   presset fra omgivelsene. Det var ikke lov å ha slike følelser for fienden, og hun prøvde å holde igjen.   Hun var skeptisk til hensiktene hans, og han var jo tross alt en tysker. Det var først når Helmut delte sin store hemmelighet med henne at forholdet mellom dem ble noe begge ville satse på. Gamle brev Etter krigen giftet Lillian og Helmut seg og fikk datteren Randi. Randi vokste opp i Tyskland, men var ofte hos besteforeldrene i Harstad på besøk. Det var aldri noen som fortalte henne om farens fortid og først som godt voksen...

Først, men kanskje ikke viktigst - boka er utsolgt fra forlaget og har vært det i flere år, til tross for at det på side tre står: "Denne bok vil være i salg - 20 års garanti - i minst 20 år etter utgivelsesåret." Så da kan man spørre hva en garanti betyr? Skal sende lenken til denne bloggposten til Pax, og spørre om de har noe fornuftig svar på hvorfor boka ikke er i salg lenger. Og så kan jo den observante leser legge merke til at det er Nøste Kendzior som har oversatt boka - en oversetter som også var kritiker, og som jeg har skrevet en del om i denne bloggposten .  Jeg leste Jordbær i november nå i november fordi jeg hadde skrytt på meg denne lesebragden for lenge siden. Noe som viste seg å ikke stemme. Forklaring på dette finner du her . En god og grundig og positiv anmeldelse av denne boka finnes hos Moshonista, og jeg anbefaler at du klikker innom. Ingalill som driver bloggen skriver noen av de beste bloggtekstene i Norge når det gjelder litteratur - ga...

I et blogginnlegg publisert på forlagsliv.no , 22. november skriver Ingvar Ambjørnsen litt om hvordan han ser det norske samfunnet. Han skriver om overfallsbølgen og om barn og ungdom som raner hverandre mens det norske samfunnet står maktesløse og ser på. Men så trekker han frem det positive - nemlig den mobiliseringen som ble gjort da noen av Oslos bibliotekfilialer ble truet med nedleggelse. Og han sier: Folkebiblioteket bør virkelig ha hele folket bak seg hver gang noen så mye som drømmer om å komme med sparekniven. Han snakker om tilhørighet og eierskap og jeg håper DU leser blogginnlegget hans. Som bibliotekar ser jeg at den jobben vi gjør, både i forhold til litteraturformidling, folkeopplysning og sosiale møteplasser betyr enormt mye for mange mennesker. Og den jobben vi gjør er virkelig noe å være stolt av.

Denne fant jeg på Coopen i Øksfjord :-) Stor stas å være reisende i litteraturformidling! I går var jeg invitert til Loppa folkebibliotek for å spre litt leseglede, og jeg hadde funnet 12 knallgode bøker jeg kunne snakke om. Det er 12 mil fra Alta til Øksfjord (som er kommunesenteret i Loppa kommune) og jeg følte meg virkelig som reisende i litteratur da jeg pakket ryggsekken for et tur til kysten. Biblioteksjefen i kommunen tok imot meg med rykende fersk fiskesuppe servert hjemme hos henne, og hele Øksfjordbesøket var en flott opplevelse. Her er bøkene jeg snakket om: Siri Pettersen : Odinsbarn Om Hirka den haleløse og hennes kamp – anbefales til voksne og   ungdommer. Katja Kettu : Jordmora Om Villøye som forelsker seg i den tyske offiserern Johannes. Finland og Norge under andre verdenskrig. Krevende bok – men vel verd strevet – for voksne. Kathrine Aspaas : Raushetens tid En sakprosabok – lettlest sådan, som oppmuntrer til deling a...

Brageprisen til folkebibliotekene ble gitt med denne begrunnelsen: "Prisen tildeles en person eller institusjon som i kraft av sin gjerning som forfatter, oversetter eller på annen måte har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for litteratur, eller til å høyne kvaliteten på norsk skriftkultur. Årets vinner er en av våre beste og mest aktive litteraturformidlere. Vinneren samler daglig tusenvis av mennesker til samtale, stille fordypning, opplesninger eller lesning. Gjester fra alle grupper av befolkningen blir tilbudt det samme, de blir eksponert for hele bredden i norsk litteratur og veiledet av gode formidlere. Vinneren har blitt omtalt som del av kulturlivets grunnmur og en viktig pilar i et fungerende demokrati. Årets vinner er ikke en, men mange, og vi finner dem over hele landet. Hedersprisen går i år til våre mange folkebibliotek." Bilder fra utstillingen "Kvenkvinner i arbeid", en utstilling vi hadde på Alta bibliotek i 201...

I kveld forbereder jeg meg til et foredrag jeg skal ha i Øksfjord i morgen ettermiddag. Jeg hadde tenkt å lese litt fra Odinsbarn, men så fant jeg dette her: Og da kan Siri selv få lese for de som kommer til Loppa bibliotek i morgen! Juhu!!

Her er bøkene jeg presenterte på litterær lunsj, torsdag 14.november. To av bøkene snakket jeg også om på siste litterære lunsj , men det var kommet ønske om en ønskereprise, så derfor ble det litt gjentakelser. Katja Kettu : Jordmora  Om den finske jordmora ”Villøye” og hennes forgapning i den tyske soldaten Johannes. J ohanna Sinisalo : Fuglehjerte Om Heidi og Jurki som treffes i Levi og som drar på fottur i Tasmanias ødemark. Stein P. Aasheim : Finnmarksvidda Praktbok fra Finnmarksvidda. Om samer og kvener og nordmenn og skietnografer. Kathrine Aspaas: Raushetens tid  Om å være raus, om å tåle å gjøre feil, om å tilgi seg selv og andre og om et støttende lederskap. Om modighet og kjærlighet. Kim Leine : Profetene i Evighetsfjorden Om presten som reiste til Evighetsfjorden på Grønland for å få hedningene til å omvende seg – og så var det kanskje han selv som ble omvendt? Vinner av Nordisk råds litteraturpris i 2013 Sollaug Sargon : Gå opp gjengr...

Dette er bok 6 i mitt 2013 prosjekt, der jeg leser sakprosa og noterer ned navn og kjønn, og så teller jeg etterpå. Bok 1 var Litteraturkritikk av Erik Bjerck Hagen. Når boka var ferdig lest var stillingen slik; kvinner : 33, menn 293. Bok 2 var Bli best med mental  trening av Erik Bertrand Larsen . Boka lånte jeg på biblioteket og jeg rakk ikke å bli ferdig å lese før lånetiden var gått ut, og med lang kø på boka bestemte jeg meg for å levere den inn. Men jeg leste halvparten av boka – del 1, og der ble resultatet dette: Kvinner : 5, menn :76.  Bok 3 var Else Barratt-Due : På scenen i ditt eget liv : Cappelen Damm, 153 sider. Kvinner ; 5, menn 22. Bok 4 var Toril Moi : Språk og oppmerksomhet : Aschehoug  - STEMMER, 93 sider . Kvinner ; 13, menn; 16. Bok 5 var Kathrine Aspaas : Raushetens tid : Kvinner; 46, menn; 126 Anita Andersen har drevet kampsport i mer enn tjue år. Hun har både nasjonale og internasjonale resultater i karate og h...

Det hendte i de dager at Bjørg i Mellom linjene laget et liste, med hjelp av mange andre bokbloggere, der det skulle kåres bokbloggernes 100 på topp. Det ble bokbloggernes 174 på topp og det gikk en farsott gjennom bokbloggland - alle skulle telle og fortelle. Hvor mange har du lest og hvor mange har jeg lest? Jeg klarte ikke å motstå utfordringen, er mer enn normalt glad i lister, en egenskap jeg deler med mange andre i bokbloggland. Så jeg telte og kom frem til at jeg hadde lest 62 bøker. Jeg fortalte alle som var innom og besøkte meg i nettlandia at jeg hadde lest 62 bøker - litt stolt var jeg, det var ikke mange som hadde et så høyt tall. Og så dro jeg på jobb, og da jeg kom hjem fant jeg en meldig fra Moshonista. Og hun var høylytt og krevde svar på når jeg hadde lest Jordbær i November av Pirjo Hassinen. For det visste i hvert fall hun ingenting om - så hun tvilte sterkt på at jeg hadde lest den. Hun krevde svar - omgående. Jeg lo så jeg holdt på å ramle av stolen. For selvfø...

Bok to om Gregor og Boots Jeg likte første boka ganske godt, og denne boka likte jeg enda bedre. Gregor og Boots har kommet seg etter de store påkjenningene de ble utsatt for i Underlandet i første bok, mens faren deres sliter veldig. Han er ofte syk, og har mye feber og mareritt og det er moren som må sørge for både det praktiske og det økonomiske. En dag bestemmer Gregor seg for å ta med seg Boots for å leke i Central Park, og plutselig forsvinner Boots. Ned i jorda – og rett tilbake til Underlandet. Gregor følger etter og vips så er vi rett tilbake til gamle kjente. Gregor og Boots er viktige i en profeti som handler om å redde Underlandet fra en grusom hvit rotte som heter Bane. Det blir mye ”fly høyt” og det er veldig spennende. Jeg gleder meg til tredje boka, som sikkert kommer ganske snart på norsk. Det er jo noen år siden Suzanne Collins ga ut denne serien som passer perfekt for barn på hele barnetrinnet. Christoffer Staib leser som vanlig vel...

Jeg hadde bursdag for noen uker siden og da fikk jeg masse fine gaver. En av de fineste var dette bokeplet. Kreativ bruk av et vissnok god krimbok av Patricia Cornwell - har ikke lest en enste av hennes bøker.

Sakset fra Dagbladet 9. november 2013

God roman der Herbjørg Wassmo forteller om sitt liv og sine foreldre, sine menn og bekjentskaper, langt unna Knausgårdnivå på utlevering av andre, likevel ærlig og sterkt. Jeg likte ærligheten, tempoet og ble forbauset enkelte ganger. Begeistret hørte jeg om hvordan hun reflekterte omkring det å være kvinne, både i de personlige relasjonene og på arbeidsplassene sine. Der menn alltid tar seg til rette og kvinner lar dem få gjøre det. Der det koster blod og tårer når man gir beskjed, men det var ikke noe alternativ for henne å ikke si ifra. Hvordan forfatterskapet hennes vokste frem, og hvor viktig forlaget og hennes første redaktør var for henne var også interessant. Gjertrud Jynge leser tydelig, men hun har en dialekt som får oss finnmarkinger til å ynke oss i undring. Tro meg – jeg har spilt denne lydboka for de fleste på jobb, mine venninner og min mann – og alle har reagert, uavhengig av mine føringer – så det er sagt. Det er som å høre en nordlending ...

Søndag kveld var jeg på samisk teater i Alta. Helt alene. Å gå på teater alene var fint. Men det å ikke ha noen å snakke med - om stykket - etterpå - var ikke så fint. Så da kan jeg jo fortelle deg hva jeg syntes. Skuespilleren, Cecilia Person, gjorde en kraftprestasjon. Hun sto alene på scenen i en time og 10 minutter og hun sparte ikke på kruttet.  Det var monolog - joik, heftige utbrudd, og mange skifter i personligheter og stemninger. Scenen var enkel, nesten naken, så det ble skuespilleren som alene bar hele stykket. Og hun bar det med styrke og verdighet og plutselig ble det mørkt. Var det ferdig nå - allerede? Likevel var jeg ikke helt fornøyd - for jeg følte ikke at jeg ble så veldig godt kjent med Elsa Laula Renberg. Her er hva som står på Beivvas sin side: "Dom har forsökt, och det har dere också, med hot, mutor, løgner och fortal å tystna meg. Forsøkt att skremma meg til tystnad. Och jag har varit tyst lenge nu, og ingenting skjer med samesaken!"  (sita...

I dag har jeg vært så heldig å få være med på to foredrag der min store litterære heltinne, Britt Karin Larsen har fortalt om sitt forfatterskap og litt om sitt liv. Først møttes vi på biblioteket, på min jobb og så gikk vi sammen opp til Alta videregående skole. Der var femti elever klar til å høre henne snakke om minoriteter og hvordan det kan kjennes å være alene. Elevene var engasjerte og stilte relevante spørsmål, og det var veldig morsomt å følge med på. Så gikk vi tilbake til biblioteket, en nydelig tur i kaldt og klart vintervær. Nå i ettermiddag har hun hatt foredrag på Alta bibliotek. Det kom masse folk, og budskapet til Britt Karin berørte mange av tilhørerne. Det var flere som måtte opp og tørke en tåre i øyenkroken. Jeg er snart ferdig med femte bok i serien om folkene på Finnskogen, og jeg storkoser meg med boka. Det er lyrisk, vakkert og jeg ble så glad da Britt Karin fortalte at hun var begynt å skrive på bok seks. Hurra!

Publisert i Altaposten 11.november 2013 Tegneserie fra Sameland Henry Bronken har gitt ut en rekke tegneserier og han illustrerer også bøker. Når hans bedre halvdel, Hanna, skal ha turnustjeneste i Karasjok bestemmer han seg for å dokumentere oppholdet i Sameland med en tegneseriedagbok. To av figurene fra tidligere serier følger med på lasset til Karasjok; Deppedust og Lykketorsk. De blir gandet allerede på vei til sitt nye hjemsted, med alt hva det medfører av ulumskheter. Hanna har det fryktelig travelt, men tar seg likevel tid til både å klemme hudormer og å sjekke hvorfor gubben klør seg i baken. Disse bildene er det litt vanskelig å få ut av hodet. For folk i Karasjok er det sikkert morsomt med en tegneserie som handler om bygda. Andre leger blir karikert, og dama på pizzasjappa og husverten har neppe problemer med å kjenne seg igjen. Henry kjedet seg i Karasjok, og det skjønner jeg godt hvis dagboka er basert på levd liv. Her er det mye al...