Gå til hovedinnhold

Tonje Tornes : Hulder - Kire, første bok. Gyldendal, 274 sider




Hjelpe og trøste hvor spennende!

Moren til Erik er innlagt på psykiatrisk sykehus. Hun og Erik var på fjelltur sammen da hun så en hulder som hun skjønte prøvde å lokke Erik til seg. Erik så også huldra og begynte å gå mot henne. Da angrep moren til Erik huldra med kniv. Når Erik og mora kom til seg selv, ser de at det ikke var en hulder, men et vanlig menneske som lå foran dem – drept av moren til Erik.

Slik begynner boka – og det var så skummelt at jeg nesten ikke torde å lese videre. Men fordi jeg er voksen, og dette tross alt er en bok beregnet på barn/ungdommer så tok jeg meg selv alvorlig i nakken og leste videre (heldigvis).

Ett år etter denne grufulle (eller var den egentlig grufull, var det kanskje en hulder likevel og ikke et menneske?) hendelsen er Erik og faren flyttet til Sirdal. Det er der det psykiatriske sykehuset moren er innlagt på, befinner seg og for å være nær den syke (eller er hun kanskje ikke så syk, hmm) overtar de en gammel gård langt fra folk.

Erik er innesluttet, og har ikke lett for å få seg venner, men heldigvis for han er det et tvillingpar; Trine og Tore som er veldig greie og som ønsker å bli venner med han. Vi vet jo at Erik har sett en hulder før, og plutselig en dag ser han Flora. En vakker skapning som forteller at hun vil redde han fra en grusom skjebne. Nemlig Floras mor, som er den samme som prøvde å lure Erik og hans mor oppe på fjellet for ett år siden.

Ble dette rotete? Eller skjønner du hvor spennende det var? Her må ungdommene prøve å overbevise eller overtale de (som alltid) dumme voksne om at noe overnaturlig har skjedd. Men voksne (de fleste i hvert fall) tror jo bare på det de selv ser, så dermed blir det vanskelig.

Språket er ungdommelig, og det er herlig sjarmerende å lese om hvor flau og forhekset både Tore og Erik blir når de er i nærheten av Flora. Og det er befriende å lese en ungdomsbok som tar ungdom alvorlig. Nå er det noen uker siden jeg leste ferdig boka, og det er alltid dumt å utsette å skrive om leseopplevelsen sin. I hvert fall gjelder det meg. Detaljer blir borte, og finfine ting man kunne ha sagt er forsvunnet fra hukommelsen. Men – det var viktig for meg å skrive litt om boka, og jeg likte den godt. Dette er bok 1 i serien Kire og bok to skal komme neste høst, og den boka gleder jeg meg til å lese. Hvis jeg tør da…….

Kommentarer

  1. Har den liggende på vent. Må bare lese ut Odinsbarn først :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Odinsbarn er jo helt fantastisk, så den går jo kvikt. Og Hulder er jo spennende og god, så du har mye fint i vente :-)

      Slett
  2. Nesten utrolig godt gjort, for du fikk meg til å få lyst til å lese boken!
    Tror en lett ungdomsbok med underfunderligheter og kjærlighet ville gjøre underverker for leselysten min.

    SvarSlett
  3. Det var utrolig godt gjort altså og beviser at man kan skrive fristeinnlegg på 2 minutter - og glad er jeg for at du lot deg friste. For leselystinspirator er fint å være.

    SvarSlett
  4. Du var grunnen til at jeg leste ut boken Solgunn, men jeg syntes ikke noe om den, det ble for mye fantasy. Men da er boken lest om ikke annet :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …