Gå til hovedinnhold

Tonje Tornes : Hulder - Kire, første bok. Gyldendal, 274 sider




Hjelpe og trøste hvor spennende!

Moren til Erik er innlagt på psykiatrisk sykehus. Hun og Erik var på fjelltur sammen da hun så en hulder som hun skjønte prøvde å lokke Erik til seg. Erik så også huldra og begynte å gå mot henne. Da angrep moren til Erik huldra med kniv. Når Erik og mora kom til seg selv, ser de at det ikke var en hulder, men et vanlig menneske som lå foran dem – drept av moren til Erik.

Slik begynner boka – og det var så skummelt at jeg nesten ikke torde å lese videre. Men fordi jeg er voksen, og dette tross alt er en bok beregnet på barn/ungdommer så tok jeg meg selv alvorlig i nakken og leste videre (heldigvis).

Ett år etter denne grufulle (eller var den egentlig grufull, var det kanskje en hulder likevel og ikke et menneske?) hendelsen er Erik og faren flyttet til Sirdal. Det er der det psykiatriske sykehuset moren er innlagt på, befinner seg og for å være nær den syke (eller er hun kanskje ikke så syk, hmm) overtar de en gammel gård langt fra folk.

Erik er innesluttet, og har ikke lett for å få seg venner, men heldigvis for han er det et tvillingpar; Trine og Tore som er veldig greie og som ønsker å bli venner med han. Vi vet jo at Erik har sett en hulder før, og plutselig en dag ser han Flora. En vakker skapning som forteller at hun vil redde han fra en grusom skjebne. Nemlig Floras mor, som er den samme som prøvde å lure Erik og hans mor oppe på fjellet for ett år siden.

Ble dette rotete? Eller skjønner du hvor spennende det var? Her må ungdommene prøve å overbevise eller overtale de (som alltid) dumme voksne om at noe overnaturlig har skjedd. Men voksne (de fleste i hvert fall) tror jo bare på det de selv ser, så dermed blir det vanskelig.

Språket er ungdommelig, og det er herlig sjarmerende å lese om hvor flau og forhekset både Tore og Erik blir når de er i nærheten av Flora. Og det er befriende å lese en ungdomsbok som tar ungdom alvorlig. Nå er det noen uker siden jeg leste ferdig boka, og det er alltid dumt å utsette å skrive om leseopplevelsen sin. I hvert fall gjelder det meg. Detaljer blir borte, og finfine ting man kunne ha sagt er forsvunnet fra hukommelsen. Men – det var viktig for meg å skrive litt om boka, og jeg likte den godt. Dette er bok 1 i serien Kire og bok to skal komme neste høst, og den boka gleder jeg meg til å lese. Hvis jeg tør da…….

Kommentarer

  1. Har den liggende på vent. Må bare lese ut Odinsbarn først :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Odinsbarn er jo helt fantastisk, så den går jo kvikt. Og Hulder er jo spennende og god, så du har mye fint i vente :-)

      Slett
  2. Nesten utrolig godt gjort, for du fikk meg til å få lyst til å lese boken!
    Tror en lett ungdomsbok med underfunderligheter og kjærlighet ville gjøre underverker for leselysten min.

    SvarSlett
  3. Det var utrolig godt gjort altså og beviser at man kan skrive fristeinnlegg på 2 minutter - og glad er jeg for at du lot deg friste. For leselystinspirator er fint å være.

    SvarSlett
  4. Du var grunnen til at jeg leste ut boken Solgunn, men jeg syntes ikke noe om den, det ble for mye fantasy. Men da er boken lest om ikke annet :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…