Gå til hovedinnhold

Tonje Tornes : Hulder - Kire, første bok. Gyldendal, 274 sider




Hjelpe og trøste hvor spennende!

Moren til Erik er innlagt på psykiatrisk sykehus. Hun og Erik var på fjelltur sammen da hun så en hulder som hun skjønte prøvde å lokke Erik til seg. Erik så også huldra og begynte å gå mot henne. Da angrep moren til Erik huldra med kniv. Når Erik og mora kom til seg selv, ser de at det ikke var en hulder, men et vanlig menneske som lå foran dem – drept av moren til Erik.

Slik begynner boka – og det var så skummelt at jeg nesten ikke torde å lese videre. Men fordi jeg er voksen, og dette tross alt er en bok beregnet på barn/ungdommer så tok jeg meg selv alvorlig i nakken og leste videre (heldigvis).

Ett år etter denne grufulle (eller var den egentlig grufull, var det kanskje en hulder likevel og ikke et menneske?) hendelsen er Erik og faren flyttet til Sirdal. Det er der det psykiatriske sykehuset moren er innlagt på, befinner seg og for å være nær den syke (eller er hun kanskje ikke så syk, hmm) overtar de en gammel gård langt fra folk.

Erik er innesluttet, og har ikke lett for å få seg venner, men heldigvis for han er det et tvillingpar; Trine og Tore som er veldig greie og som ønsker å bli venner med han. Vi vet jo at Erik har sett en hulder før, og plutselig en dag ser han Flora. En vakker skapning som forteller at hun vil redde han fra en grusom skjebne. Nemlig Floras mor, som er den samme som prøvde å lure Erik og hans mor oppe på fjellet for ett år siden.

Ble dette rotete? Eller skjønner du hvor spennende det var? Her må ungdommene prøve å overbevise eller overtale de (som alltid) dumme voksne om at noe overnaturlig har skjedd. Men voksne (de fleste i hvert fall) tror jo bare på det de selv ser, så dermed blir det vanskelig.

Språket er ungdommelig, og det er herlig sjarmerende å lese om hvor flau og forhekset både Tore og Erik blir når de er i nærheten av Flora. Og det er befriende å lese en ungdomsbok som tar ungdom alvorlig. Nå er det noen uker siden jeg leste ferdig boka, og det er alltid dumt å utsette å skrive om leseopplevelsen sin. I hvert fall gjelder det meg. Detaljer blir borte, og finfine ting man kunne ha sagt er forsvunnet fra hukommelsen. Men – det var viktig for meg å skrive litt om boka, og jeg likte den godt. Dette er bok 1 i serien Kire og bok to skal komme neste høst, og den boka gleder jeg meg til å lese. Hvis jeg tør da…….

Kommentarer

  1. Har den liggende på vent. Må bare lese ut Odinsbarn først :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Odinsbarn er jo helt fantastisk, så den går jo kvikt. Og Hulder er jo spennende og god, så du har mye fint i vente :-)

      Slett
  2. Nesten utrolig godt gjort, for du fikk meg til å få lyst til å lese boken!
    Tror en lett ungdomsbok med underfunderligheter og kjærlighet ville gjøre underverker for leselysten min.

    SvarSlett
  3. Det var utrolig godt gjort altså og beviser at man kan skrive fristeinnlegg på 2 minutter - og glad er jeg for at du lot deg friste. For leselystinspirator er fint å være.

    SvarSlett
  4. Du var grunnen til at jeg leste ut boken Solgunn, men jeg syntes ikke noe om den, det ble for mye fantasy. Men da er boken lest om ikke annet :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam