Gå til hovedinnhold

Randi Crott og Lillian Crott Berthung : Ikke si det til noen! – Spartacus, 256 sider




En jøde i naziuniform - Publisert i Altaposten 27. november 

Helmut Crott var en tysk soldat som med store porsjoner flaks klarte å skjule at han var en ”Mischling” - en jødisk bastard. Helmut var utdannet jurist, og hadde fullført en doktorgrad da han ble Wehrmacht-soldat. Ingen måtte få vite at hans mor var jødisk. Helmut ble stasjonert i Harstad og der traff han den unge Lillian. De forelsket seg, og Lillian merket  presset fra omgivelsene. Det var ikke lov å ha slike følelser for fienden, og hun prøvde å holde igjen.  Hun var skeptisk til hensiktene hans, og han var jo tross alt en tysker. Det var først når Helmut delte sin store hemmelighet med henne at forholdet mellom dem ble noe begge ville satse på.

Gamle brev

Etter krigen giftet Lillian og Helmut seg og fikk datteren Randi. Randi vokste opp i Tyskland, men var ofte hos besteforeldrene i Harstad på besøk. Det var aldri noen som fortalte henne om farens fortid og først som godt voksen fikk hun kjennskap til farens hemmelighet. Da begynte hun å nøste opp i foreldrenes historie, og trådene hun deler med oss handler blant annet om jødeforfølgelse, krigsårene i Norge og hvor vanskelig det var for det nyforelskede paret å treffes etter krigen.

Fordi foreldrene skrev hundrevis av brev til hverandre som Randi kunne bruke som kilde og fordi mora, Lillian Crott Berthung fremdeles lever og kunne bidra med førstehåndsinformasjon er boka blitt et interessant og viktig tidsbilde.

Skammen over å være jøde finnes enda hos mange tyskere, og dette forteller både Randi og Lillian en del om. Vi trenger flere slike bøker som minner oss på at vi alle er like mye verd, og at åpenhet og mot ikke bare er ord som kan brukes i fine taler, men handlinger som kan endre menneskers liv.

Boka er godt komponert med korte kapitler og raske sceneskift. Enkelte partier er like spennende som en velskrevet thriller.

 Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…