Gå til hovedinnhold

Stein P. Aasheim : Finnmarksvidda – En skietnografisk ferd gjennom Sameland – 264 sider, Cappelen Damm




Praktbok om skiturer på Finnmarksvidda - Publisert i Altaposten 4.november

Eventyreren Stein P. Aasheim, og tre historikere; Einar Niemi, professor i historie, Harald Dag Jølle, polarhistoriker ved Norsk Polarinstitutt og Altas egen skietnograf; Rune Sundelin har vært på tre lange skiturer i Finnmark. De har gått i ski og skutersporene til mange kulturer og ulike folkeslag og har lansert et nytt begrep; skietnograf.

Inspirasjonen til turen kom fra den svenske arkeologen Gustaf Hallström som på 1920 tallet hadde flere reiser på Nordkalotten. Hallströms turer på ski og med rein og slede har vært geografisk veiviser for det skietnografiske teamet.

Der fremtid og fortid møtes

Boka gir et godt innblikk i samisk og kvensk historie og når foredragssalen er byttet ut med rasteplasser i dypsnø og små tømmerkoier blir stoffet pushet på både eventyrere og lesere på en  lettfattelig måte. De viktigste historiske og kulturelle begivenhetene i Finnmark er tatt med. Vi får forklaringen på hvorfor grensene går hvor de går, og vi får bakgrunnen for Lappekodisillen.  Mens skietnografene kjemper seg gjennom løssnø trekkes linjene fra fortid til nåtid. Hvem er samer, og hvem er kven? Hvorfor slo læstadianismen så sterke røtter i Finnmark og hva har det med opprøret i Kautokeino å gjøre? Hvorfor ble skoltesamene behandlet så dårlig og heter de kanskje egentlig øst-samer?

Kulturelt mangfold og fargerikt fellesskap

Når skietnografene kommer inn i Vest – Finnmark reinbeiteområde, distrikt 42 er det ifølge forfatteren ikke lett å ta et stavtak uten å detonere en mine:

”Reindriftssamer, sjøsamer, skoltesamer, kvener, nordmenn, fastboende, reintall, fiskekvoter, motorisert ferdsel, nasjonalparker, oljeutvinning, gruvedrift, urfolksvedelag, erstatningskrav, trosretninger, kraftutbygging, morsmål, minoritetsspråk, lakserett, beiterett, jaktrett, eiendomsrett, rett til trevirke, rovdyrerstatning…..” side 47

Bossekopmarkedet

For meg som altaværing er det spesielt artig at den ene turen har Bossekopmarkedet som mål. Det er på denne turen, på Bingis, det første bekjentskapet med Arve Østlyngen og Kenneth Johansen gjøres. På en senere tur skal vi treffe Arve i en lavvo langt inne på fjellet, og da stikker også lensmannen i Kautokeino innom.  

Å lese om Steinar og Lisa på Joatka og Per og Randi på Nedre Mollesjokk gleder en fan av disse fjellstuene. At forfatteren har fått med seg hvor mange som liker Bosseskopmarkedet på facebook er ekstra morsomt.

Finnmarksvidda er en bok for alle som elsker Finnmark. Jeg leste med stor interesse og selv om noe av stoffet var kjent syns jeg presentasjonen av Nordkalottens historie var elegant utført. Det er fortid og nåtid i god blanding.  I tillegg vises et unikt bildemateriale, og bare de gamle kartene er jo til å smile i dagevis over. Ekstra spennende og spenstig er det at forfatteren har vært såpass kvass mot enkelte politikere fra fylket. Det er ikke å overdrive hvis jeg sier at politikerne i Tana levnes liten ære, og to kjente politikere fra Alta får også passet påskrevet.  

Finnmarksløpet

Det er fornøyelig lesning når fortellingene fra noen av Aasheims tidligere ekspedisjoner i Finnmark blir trukket frem. Jeg lo høyt da jeg leste om hans opplevelse på Gálanitu for 25 år siden. Aasheim deltok i Finnmarksløpet og kjørte feil. Utslitt og utmattet brøt han seg inn i et uthus. Akkurat det var kanskje ikke så mye å le av, men det som skjedde noen uker etterpå var ganske så lystelig.

Teksten er gjennomarbeidet og forfatterens tørrvittighet og personlige stemme er tydelig og markant gjennom hele boka. Finnmarksvidda – En skietnografisk ferd gjennom Sameland er et praktverk som kaster politiske brannfakler og tar opp betente diskusjoner. Tøft gjort, men samtidig skremmende nødvendig.

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Er det ei sånn bok som får skihatere til å gladelig spenne på seg plankene?
    Jeg liker at du er i lokalhistorie siget. Kjør på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet ikke om skihaterne får lyst, men jeg var på foredrag med forfatteren nå i kveld, og da var det ei ved bordet som erklærte at hun hadde lyst på en 2 mils skitur i kveld. Og jeg er skikkelig inne i lokalhistorietralten - så det er fint at du liker det - for det er nesten bare det som kommer her fremover. Lokalt, samisk, finnmark og krig - og litt sånne på kanten bøker, hvis jeg finner noen gode, eller får lest ferdig gaven fra deg. Grem og gru :-) For at jeg er så treg på engelsk og lesebrett...

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …