Gå til hovedinnhold

Bok 6 i kvinne/mann prosjektet 2013 - Anita Andersen: Sterk - En håndbok for jenter - Pax, 140 sider



Dette er bok 6 i mitt 2013 prosjekt, der jeg leser sakprosa og noterer ned navn og kjønn, og så teller jeg etterpå.


Bok 2 var Bli best med mental  trening av Erik Bertrand Larsen. Boka lånte jeg på biblioteket og jeg rakk ikke å bli ferdig å lese før lånetiden var gått ut, og med lang kø på boka bestemte jeg meg for å levere den inn. Men jeg leste halvparten av boka – del 1, og der ble resultatet dette: Kvinner : 5, menn :76. 

Bok 3 var Else Barratt-Due : På scenen i ditt eget liv : Cappelen Damm, 153 sider. Kvinner ; 5, menn 22.




Anita Andersen har drevet kampsport i mer enn tjue år. Hun har både nasjonale og internasjonale resultater i karate og hun er medlem av faggruppen for selvforsvar i Norges Kampsportforbund.

Anita Andersen har et mål med boka og det er at flere jenter skal bli i stand til å forebygge og avverge overfallssituasjoner og at flere av dem som faktisk blir overfalt klarer å komme seg fri.

Man blir ikke mester gjennom alle de kamper man har kjempet, men gjennom alle de man har unngått.” – Anita Andersen

Det er viktig for forfatteren å vise at mental trening samt jobbing med bevissthet rundt eget kroppsspråk kan gi kvinner større kunnskap og trygghet i farlige situasjoner.

Boka er delt i to der første del handler om teori og der andre del handler om fysiske øvelser.

Slik ble resultatet når boka var ferdiglest:

Kvinner:

Anita Andersen
Helen Keller
Marit Bjørgen

Menn:

Trond A. Søvik
Walter Cannom
Lasse Kjus
Kjetil André Aamodt
Petter Northug

Altså; Kvinner; 3 og menn; 5

Kommentarer

  1. Det var da ekstemt lite namedropping i denne boka, kun 2 kvinner eks seg selv, og hvilket sprang - keller til bjørgen -). Og bare skigutter på mannesida, (de to første har jeg ikke hørt om, så da later jeg som jeg ikke så dem.)
    = 50/50, og det var vel bra?

    Spørsmålet er da:
    Ble du sterkere mentalt og fysisk og lærte du triks som redder liv?

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig lite namedropping - men likevel mest menn, i en bok som handler om kvinner, skrevet for og av en kvinne - da er det dårlig at menn blir nevnt nesten dobbelt så mye. Må vise prosentene på alle bøkene i oppsummeringsinnlegget mitt. Og ellers så er mitt svar til ditt spørsmål at Nei, det tror jeg ikke at jeg ble, og ikke lærte jeg meg noen fysiske triks heller. Men nei til det første er fordi jeg er så gammel.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…