Gå til hovedinnhold

Herbjørg Wassmo : Disse øyeblikk – 10 timer og 57 minutter




God roman der Herbjørg Wassmo forteller om sitt liv og sine foreldre, sine menn og bekjentskaper, langt unna Knausgårdnivå på utlevering av andre, likevel ærlig og sterkt. Jeg likte ærligheten, tempoet og ble forbauset enkelte ganger. Begeistret hørte jeg om hvordan hun reflekterte omkring det å være kvinne, både i de personlige relasjonene og på arbeidsplassene sine. Der menn alltid tar seg til rette og kvinner lar dem få gjøre det. Der det koster blod og tårer når man gir beskjed, men det var ikke noe alternativ for henne å ikke si ifra. Hvordan forfatterskapet hennes vokste frem, og hvor viktig forlaget og hennes første redaktør var for henne var også interessant.

Gjertrud Jynge leser tydelig, men hun har en dialekt som får oss finnmarkinger til å ynke oss i undring. Tro meg – jeg har spilt denne lydboka for de fleste på jobb, mine venninner og min mann – og alle har reagert, uavhengig av mine føringer – så det er sagt. Det er som å høre en nordlending som er blitt østlandsk prøve å knote på nordlansk. Eller noe sånt – men hun leser jo tydelig og klart, og den der ynkinga slutter man jo fort med uansett. Men jeg måtte skrive det, for det er så mange som har skrytt Gjertrud Jynges opplesning så veldig langt opp i skyene, og jeg har en mistanke om at de som mener dette har trødd sine barnesko sør for Trondheim.

Andre bloggere har skrevet om boka:





Kommentarer

  1. ser frem til å lese denne, Wassmo er virkelig en av mine favoritter. Ang Junge, så hørte jeg en del på 100 år på lydbok med henne.. Husker ikke om jeg roste henne opp i skya eller ikke..
    ang det at at menn tar seg tilrett og kvinner lar dem gjøre det.. Det har undret meg mang en gang.. Vi snakker om hvorfor det er forskjeller, også om hvem som får priser i bokbarnsejn, mest menn blir norminert til bokhandlerrisen bl.a. Hvorfor det? De er jo ikke bedre forfattere.. Men kvinenr hyller også menn, men menn hyler mest menn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er så rart. Menn hyller menn, og kvinner hyller menn og når kvinner reagerer på at kvinner hyller menn blir andre kvinner sinte. For vi må jo ikke såre mannens følelser. Og så - når kvinner hyller kvinner, er det som oftest kvinner som går i mannens fotspor - som tjener like mye, som er like autoritær, som er like selvhevdende. En slik kvinne fremhever vi alle, trekker vi frem og beundrer. Mens alle de kvinnene som tar vare på, som viser omsorg, og som gjør verden til en god plass å være - de avspiser vi med minstelønn og fnyser av.

      Slett
  2. Jeg likte også denne boken veldig godt. Jeg satte i gang med lesing uten å huske at det var en selvbiografisk roman, så da jeg tittet bakpå boken og dette gikk opp for meg sånn halvveis ble jeg overrasket. Da likte jeg den enda bedre. Skjønner at du reagerer på knoting fra oppleseren. Jeg opplevde på tirsdag en syngedame som er nordlending som prøvde å synge bergenssanger på gamlehjemmet til farmor. Ikke bra - jeg sang med av full hals (sammen med de gamle) for å hjelpe henne, men bergenssanger må synges på bergensk ellers høres det løyent ut.

    SvarSlett
    Svar
    1. Knoting er irriterende , om det er bergensk eller norlandsk!

      Slett
  3. Jeg plukket med meg denne på treffet, men hadde tenkt å gi den bort og ty til lydboka - hvis jeg leste den - at all. Er ikke så veldig glad i Herbjørg og da er det lettere med lydbok - på de bøkene man føler at man burde, selv om man egentlig ikke vil. Nå som du diskvalifiserte lydboka minsket sjansen forat jeg leser denne betraktelig. Men skal beholde den for sikkerhets skyld, det kommer jo engang nye forfatterrunder i bio-sirkelen.
    SOM DENNE GANGEN HANDLER OM FILM.
    , du er vel med.
    Hilsen selfpromoteringa.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Selfpromoteringa - jeg sliter enda med forrige biografibok, den om Mari Boine du vet, så det er ikke sikkert jeg kan bli med. Kanskje hvis jeg finner en liten tynn lefse som handler om Colin Firth. Kanskje da ja. Ellers, så syns jeg ikke at jeg har diskvalifiskert - bare klagd bittelittegrann på knotene uttale, hun snakker tydelig, men rart og du vil sikkert ikke høre forskjell. Haha :)

      Slett
    2. Hmm, du betviler min kjennskap til nordnorsk en?
      Selv om jeg ganske nøyaktig er oppvokst, noen cm nord for midten, av midten? Hva var det jeg sa i den forrige kommentaren? Scandal. (Jeg innrømmer aldri at du har rett.)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam