Gå til hovedinnhold

En salig blanding med stor variasjon i tema - 7 bøker!



Jeg kjører oppsummeringsheat og kommer med syv kjappe omtaler:

 Fugletribunalet av Agnes Ravatn var overraskende god. Det var en uhygge tilstede og jeg irriterte meg gruelig over hovedpersonen som ikke bare gikk – første gang.




En mann med navn Ove av Fredrik Backman – Lydbok., 10 timer og 27 minutter.

Mange har lovprist denne boka, og for meg ble det en helt greit lytteopplevelse, mye på grunn av Trond Brænne som leste inn mesteparten av boka. Dessverre var dette hans siste lydbok og de to siste cd-platene var det Kim Haugen som leste inn. Bra det også, men det er jo ingen som kan erstatte Trond Brænne. Sånn er det bare. Handlingen i boka – helt kort: Ove er 59 år, full av sorg fordi kona som han elsket over alt på jord er død. Han vil også dø, og pønsker ut forskjellige måter å ta selvmord på. Men så kommer den irriterende nabokona Parvana og forstyrrer….


Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux av Hanne Ørstavik imponerte meg. Har vært litt lei Ørstavik, hun har vært så introvert og så petit. Og hun er fremdeles introvert men nå er det Johannes og Ruth det handler om og Johannes vil ha mange flere enn Ruth og Ruth vil egentlig bare ha Johannes og hun lengter etter deres tosomhet som aldri har vært der og hun utforsker seksualiteten og begjæret. Flott gjort.






Kaptein Nero: Samson og Roberto;4 av Ingvar Ambjørnsen – 1 time og 53 minutter, lest helt greit av Anders Baasmo Christiansen.

Underholdende og spenstig med klare referanser til Jules Vernes En verdensomseiling under havet. Jeg koste meg!









Det synger i lauvet er Britt Karin Larsens femte bok om folket på og fra Finnskogen. Hun skriver fremdeles nært og spørrende og fint, men jeg savner Taneli og Lina. Jeg vet hun jobber med bok seks nå, og jeg håper den kommer neste år.









Så har jeg hørt Vindeltorn av Tone Almhjell, godt lest av Bodil Vidnes-Kopperud. Lydboka er på 9 timer og 16 minutter.

Vindeltorn var spennende, og historien ble bedre og bedre underveis. Til og begynne med var jeg ganske skeptisk, og hadde klare Narniavibber – men det endret seg og det ble skummelt og veldig troverdig og levende. Fin bok!






Guus Kuijer har skrevet en helt nydelig og vidunderlig barne/ungdomsbok – nemlig Sammen for alltid. Dette er boka som kan leses av gutter, og jenter og ungdommer og voksne og besteforeldre og alle som er glad i gode bøker. Polleke er 11 år og hun har en mamma som forelsker seg i læreren, en pappa som røyker og selger hasj og som prøver å være dikter, noen halvsøsken, noen stesøsken og en kjærest fra Marokko som hun elsker, elsker, elsker, men som ikke får være sammen med henne for han skal ha kjærest fra sitt eget land. Å – det er så bra! Her er omtalen fra min kollega Monika.  

Kommentarer

  1. Dette var en spennende blanding! Du ble ikke heftig begeistret for Ove? Jeg leste den på stranda i sommer og ble skikkelig betatt :-) Nå fikk jeg veldig lyst til å lese Kaptein Nero sammen med yngstedatteren. Har du lest "Reven og grisungen og Nisseforeningen"? Fjompenissen har meldt seg inn i foreningen nisser uten genser... Morsomt!
    Hilsen Karin

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Karin. Nei, jeg ble ikke heftig begeistret. Men jeg skjønner at andre blir det - og likte jo boka ganske godt. Har ikke lest Reven, men den skal jeg se på :-) Takk for tipset!

      Slett
  2. Greit å ta en sånn jafs når lesingen er viktigere enn skrivingen. Noterer meg den siste der, alltid spennende med godt skrevne barnebøker.
    God helg!

    SvarSlett
  3. Nettopp skrevet en samlebokomtale jeg også. Kjekt med slike kjappe iblant! Ser du også har hatt en usedvanlig herlig blanding i det siste :o) Kjekk lesing! Vindeltorn har jeg hatt på planen... Jeg ble ikke avskremt nå heller! Må bare finne den tiden...

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann - var innom og titta på din oppsummering - det var jammen litt av en liste!

      Slett
  4. En kjapp en var veldig greit, spørs om det blir en slik på meg over helga også.. Likte Ove jeg, og Fugletribunalet.:) Skal sjekke ut Ørstavik..God helg.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Liker konseptet med kjakke oppsummeringer. Har brukt for mange timer med tastaturet allerede, og håper jeg klarer å lage flere slike oppsummeringer neste år også!

      Slett
  5. Nå minnet du meg på at jeg kun har skrevet om halvparten av årets leste bøker og ikke har månedsoppsummert siden august. Må puste litt i den dårlige samvittigheten før jeg fortsetter.

    SvarSlett
  6. Ok, planene var å fortsette under samme tråd, men det gikk jo ikke.
    Ravatn skal jeg lese. Ove har jeg hørt så mye pent om at jeg ikke orker. Og verst av alt, jeg er 4 spor inn i De Usynlige og synes den er helt håpløs. Muligens er jeg bare på Renberg nedtur, aiai, den mannen kan lese, så jeg avventer dommen og klaging til første cd er ferdighørt. Det er litt irriterende for jeg har gledet meg til De Usynlige, og vil virkelig ikke være så sær at jeg ikke liker....

    SvarSlett
    Svar
    1. Dårlig samvittighet skal du ikke ha. Men altså, jeg vil vite alt om hva du leser, føler meg ikke helt oppdatert - spesielt ikke når du snakker om Renbergnedtur, og jeg føler meg helt usikker på om du blander Roy Jakobsen og Tore Renberg - og alt er din skyld som kanskje har hatt en dårlig Renbergopplevelse som jeg ikke kjenner til. Har ikke lest Roy Jacobsen (ser at jeg skriver forskjellig - både med c og k - og lurer egentlg på hvem av dem som er rett, men nå sjekker jeg ikke, en av dem er rett :-) ). Men egentlig så er det litt fint å være så sær at man ikke liker - liker akkurat det jeg.

      Slett
    2. Altså, Renberg var så god at De Usynlige automatisk blir nedtur? Tror det var det jeg mente. Men Jacobsen er seksere all around så den må jo komme seg. Den siste Renberg må du lese = HØRE, for det er både esktremt irriterende og uimotståelig oppslukende på samme tid. Utilgiveligheter og årets litterære dirtytalk! Jeg skal oppsummere om noen dager - eller kanskje skrive Renbergomtale - egentlig har jeg ikke tid til noe for jeg blir aldri ferdig med Luminaries og jeg har den svære Maurstadboka å lese før den 15. Bokblogging er slitsomme greier!

      Slett
    3. Ja, er det ikke rart det der at bokblogging er så slitsomt? Nå driver jeg kun med musikkblogging for tia, og det er veldig lite slitsomt. Men Renberg altså....så god at jeg må høre den - det er notert, og så gleder jeg meg til du får skrevet litt mer. Ramlet litt av Renberglasset når dattra var blitt voksen, men ok - får slengte meg på igjen.

      Slett
    4. Vi er overarbeidede.
      Den nye Renbergboka har heldigvis ingenting med Jarle Klepp å gjøre - jeg hoppet av før deg - fikk ikke med meg de 2 siste, men det er som nevnt til det kjedsommelige fordi Pixley ikke er å finne på lydbok - hæh - den foran og etter - men ikke den? Like uforståelig som at Jordbærboka ikke er isalg!
      Tore Renberg er landets beste oppleser!
      , til og med Nørve og Gisken can go home!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…