Gå til hovedinnhold

En salig blanding med stor variasjon i tema - 7 bøker!



Jeg kjører oppsummeringsheat og kommer med syv kjappe omtaler:

 Fugletribunalet av Agnes Ravatn var overraskende god. Det var en uhygge tilstede og jeg irriterte meg gruelig over hovedpersonen som ikke bare gikk – første gang.




En mann med navn Ove av Fredrik Backman – Lydbok., 10 timer og 27 minutter.

Mange har lovprist denne boka, og for meg ble det en helt greit lytteopplevelse, mye på grunn av Trond Brænne som leste inn mesteparten av boka. Dessverre var dette hans siste lydbok og de to siste cd-platene var det Kim Haugen som leste inn. Bra det også, men det er jo ingen som kan erstatte Trond Brænne. Sånn er det bare. Handlingen i boka – helt kort: Ove er 59 år, full av sorg fordi kona som han elsket over alt på jord er død. Han vil også dø, og pønsker ut forskjellige måter å ta selvmord på. Men så kommer den irriterende nabokona Parvana og forstyrrer….


Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux av Hanne Ørstavik imponerte meg. Har vært litt lei Ørstavik, hun har vært så introvert og så petit. Og hun er fremdeles introvert men nå er det Johannes og Ruth det handler om og Johannes vil ha mange flere enn Ruth og Ruth vil egentlig bare ha Johannes og hun lengter etter deres tosomhet som aldri har vært der og hun utforsker seksualiteten og begjæret. Flott gjort.






Kaptein Nero: Samson og Roberto;4 av Ingvar Ambjørnsen – 1 time og 53 minutter, lest helt greit av Anders Baasmo Christiansen.

Underholdende og spenstig med klare referanser til Jules Vernes En verdensomseiling under havet. Jeg koste meg!









Det synger i lauvet er Britt Karin Larsens femte bok om folket på og fra Finnskogen. Hun skriver fremdeles nært og spørrende og fint, men jeg savner Taneli og Lina. Jeg vet hun jobber med bok seks nå, og jeg håper den kommer neste år.









Så har jeg hørt Vindeltorn av Tone Almhjell, godt lest av Bodil Vidnes-Kopperud. Lydboka er på 9 timer og 16 minutter.

Vindeltorn var spennende, og historien ble bedre og bedre underveis. Til og begynne med var jeg ganske skeptisk, og hadde klare Narniavibber – men det endret seg og det ble skummelt og veldig troverdig og levende. Fin bok!






Guus Kuijer har skrevet en helt nydelig og vidunderlig barne/ungdomsbok – nemlig Sammen for alltid. Dette er boka som kan leses av gutter, og jenter og ungdommer og voksne og besteforeldre og alle som er glad i gode bøker. Polleke er 11 år og hun har en mamma som forelsker seg i læreren, en pappa som røyker og selger hasj og som prøver å være dikter, noen halvsøsken, noen stesøsken og en kjærest fra Marokko som hun elsker, elsker, elsker, men som ikke får være sammen med henne for han skal ha kjærest fra sitt eget land. Å – det er så bra! Her er omtalen fra min kollega Monika.  

Kommentarer

  1. Dette var en spennende blanding! Du ble ikke heftig begeistret for Ove? Jeg leste den på stranda i sommer og ble skikkelig betatt :-) Nå fikk jeg veldig lyst til å lese Kaptein Nero sammen med yngstedatteren. Har du lest "Reven og grisungen og Nisseforeningen"? Fjompenissen har meldt seg inn i foreningen nisser uten genser... Morsomt!
    Hilsen Karin

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Karin. Nei, jeg ble ikke heftig begeistret. Men jeg skjønner at andre blir det - og likte jo boka ganske godt. Har ikke lest Reven, men den skal jeg se på :-) Takk for tipset!

      Slett
  2. Greit å ta en sånn jafs når lesingen er viktigere enn skrivingen. Noterer meg den siste der, alltid spennende med godt skrevne barnebøker.
    God helg!

    SvarSlett
  3. Nettopp skrevet en samlebokomtale jeg også. Kjekt med slike kjappe iblant! Ser du også har hatt en usedvanlig herlig blanding i det siste :o) Kjekk lesing! Vindeltorn har jeg hatt på planen... Jeg ble ikke avskremt nå heller! Må bare finne den tiden...

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann - var innom og titta på din oppsummering - det var jammen litt av en liste!

      Slett
  4. En kjapp en var veldig greit, spørs om det blir en slik på meg over helga også.. Likte Ove jeg, og Fugletribunalet.:) Skal sjekke ut Ørstavik..God helg.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Liker konseptet med kjakke oppsummeringer. Har brukt for mange timer med tastaturet allerede, og håper jeg klarer å lage flere slike oppsummeringer neste år også!

      Slett
  5. Nå minnet du meg på at jeg kun har skrevet om halvparten av årets leste bøker og ikke har månedsoppsummert siden august. Må puste litt i den dårlige samvittigheten før jeg fortsetter.

    SvarSlett
  6. Ok, planene var å fortsette under samme tråd, men det gikk jo ikke.
    Ravatn skal jeg lese. Ove har jeg hørt så mye pent om at jeg ikke orker. Og verst av alt, jeg er 4 spor inn i De Usynlige og synes den er helt håpløs. Muligens er jeg bare på Renberg nedtur, aiai, den mannen kan lese, så jeg avventer dommen og klaging til første cd er ferdighørt. Det er litt irriterende for jeg har gledet meg til De Usynlige, og vil virkelig ikke være så sær at jeg ikke liker....

    SvarSlett
    Svar
    1. Dårlig samvittighet skal du ikke ha. Men altså, jeg vil vite alt om hva du leser, føler meg ikke helt oppdatert - spesielt ikke når du snakker om Renbergnedtur, og jeg føler meg helt usikker på om du blander Roy Jakobsen og Tore Renberg - og alt er din skyld som kanskje har hatt en dårlig Renbergopplevelse som jeg ikke kjenner til. Har ikke lest Roy Jacobsen (ser at jeg skriver forskjellig - både med c og k - og lurer egentlg på hvem av dem som er rett, men nå sjekker jeg ikke, en av dem er rett :-) ). Men egentlig så er det litt fint å være så sær at man ikke liker - liker akkurat det jeg.

      Slett
    2. Altså, Renberg var så god at De Usynlige automatisk blir nedtur? Tror det var det jeg mente. Men Jacobsen er seksere all around så den må jo komme seg. Den siste Renberg må du lese = HØRE, for det er både esktremt irriterende og uimotståelig oppslukende på samme tid. Utilgiveligheter og årets litterære dirtytalk! Jeg skal oppsummere om noen dager - eller kanskje skrive Renbergomtale - egentlig har jeg ikke tid til noe for jeg blir aldri ferdig med Luminaries og jeg har den svære Maurstadboka å lese før den 15. Bokblogging er slitsomme greier!

      Slett
    3. Ja, er det ikke rart det der at bokblogging er så slitsomt? Nå driver jeg kun med musikkblogging for tia, og det er veldig lite slitsomt. Men Renberg altså....så god at jeg må høre den - det er notert, og så gleder jeg meg til du får skrevet litt mer. Ramlet litt av Renberglasset når dattra var blitt voksen, men ok - får slengte meg på igjen.

      Slett
    4. Vi er overarbeidede.
      Den nye Renbergboka har heldigvis ingenting med Jarle Klepp å gjøre - jeg hoppet av før deg - fikk ikke med meg de 2 siste, men det er som nevnt til det kjedsommelige fordi Pixley ikke er å finne på lydbok - hæh - den foran og etter - men ikke den? Like uforståelig som at Jordbærboka ikke er isalg!
      Tore Renberg er landets beste oppleser!
      , til og med Nørve og Gisken can go home!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam