Gå til hovedinnhold

Vinter i Finnmark og et fint vinterdikt

Så er det endelig lørdag igjen. Frilørdag. Sola skinner, enn så lenge, det er 3 uker igjen til mørketia her nord. Men i dag skinner sola og graderstokken viser 10 kuldegrader. Pål har allerede vært ute på tur med to av hundene, og når jeg har drukket kaffen min skal vi ta med oss Panda, Øre og Pelle på tur opp til Gakoritoppen. 

Jeg leser Finnmarksvidda av Stein P. Aasheim eller Stein Påsheim for de innvidde, og koser meg med den. Boka blir gitt ut nå, og skal lanseres i Alta førskommende tirsdag. Skal prøve å ha anmeldelsen klar til i morgen kveld, men helg er helg og selv om boka er underholdende, godt skrevet og gir masse rom for ettertanke skal jeg prioritere turgåing. Men mens jeg leste Finnmarksvidda i går kveld dukket det vakre Nord diktet til Rolf Jacobsen opp. Så da fikk jeg lyst til å dele det med dere:

Nord

Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammevirvel, sommernattens mirakel

Gå mot vinden, klyv berg.
Se mot nord.
Oftere
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.

Far og sønn. Emil 4 år og Panda 4 måneder. 

Kommentarer

  1. Både dikt, tekst og bildet gjør meg vintersjuk!!! Det er spådd nedbør her i mårra- mengder med nedbør, men som snø kun over tusen meter, så det spørs om det holder..? Jeg krysser fingre, og har "gammel-skia" klare- de vi bruker når det er halvt-om-halvt snø og grus...
    Gi hundene en ekstra klapp fra de dype skoger ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hundene får et ekstra klapp fra de dype skogene - i morgen! Plutselig er jeg blitt så glad i vinteren, lyst og fint og skigåing er ekstra gøy med trekkhunder foran. Håper du også får bruk for gammelskian snart!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…