Vinter i Finnmark og et fint vinterdikt

Så er det endelig lørdag igjen. Frilørdag. Sola skinner, enn så lenge, det er 3 uker igjen til mørketia her nord. Men i dag skinner sola og graderstokken viser 10 kuldegrader. Pål har allerede vært ute på tur med to av hundene, og når jeg har drukket kaffen min skal vi ta med oss Panda, Øre og Pelle på tur opp til Gakoritoppen. 

Jeg leser Finnmarksvidda av Stein P. Aasheim eller Stein Påsheim for de innvidde, og koser meg med den. Boka blir gitt ut nå, og skal lanseres i Alta førskommende tirsdag. Skal prøve å ha anmeldelsen klar til i morgen kveld, men helg er helg og selv om boka er underholdende, godt skrevet og gir masse rom for ettertanke skal jeg prioritere turgåing. Men mens jeg leste Finnmarksvidda i går kveld dukket det vakre Nord diktet til Rolf Jacobsen opp. Så da fikk jeg lyst til å dele det med dere:

Nord

Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammevirvel, sommernattens mirakel

Gå mot vinden, klyv berg.
Se mot nord.
Oftere
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.

Far og sønn. Emil 4 år og Panda 4 måneder. 

Kommentarer

  1. Både dikt, tekst og bildet gjør meg vintersjuk!!! Det er spådd nedbør her i mårra- mengder med nedbør, men som snø kun over tusen meter, så det spørs om det holder..? Jeg krysser fingre, og har "gammel-skia" klare- de vi bruker når det er halvt-om-halvt snø og grus...
    Gi hundene en ekstra klapp fra de dype skoger ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hundene får et ekstra klapp fra de dype skogene - i morgen! Plutselig er jeg blitt så glad i vinteren, lyst og fint og skigåing er ekstra gøy med trekkhunder foran. Håper du også får bruk for gammelskian snart!

      Slett

Legg inn en kommentar