Gå til hovedinnhold

Oda Holm : The tale of a peculiar lady - Lydfilm, 38 minutter


For noen uker siden fikk jeg en henvendelse fra Oda Holm. Hun lurte på om jeg husket henne, og om jeg kunne tenkte meg å høre en lydfortelling hun hadde laget. Selvfølgelig husket jeg Oda – hun var elev på Alta videregående for noen år siden, og hun var ofte innom biblioteket. I tillegg har hun bloggen Pjuskepenn, en blogg jeg har fulgt i mange år. Så ja, jeg ville gjerne høre lydfortellingen hun har laget.

Men hva er nå en lydfortelling lurte jeg veldig på? Inni meg altså, for det var nesten for flaut å spørre om.  Men så måtte jeg likevel spørre hva en lydfortelling var, og man kan også kalle det for en lydvisualisering eller en lydfilm. Lydfilm passet veldig godt syns jeg, og Oda har laget en skikkelig god lydfilm, for jeg har sett hele boka for meg mens jeg hørte fortellingen.

Oda har gått på musikkdesignlinja ved Norges Kreative Fagskole. Hun har skrevet teksten og hun har vært lyddesigner. Han som leser heter Alex Watkins og innspillingen er på 38 minutter.

Teksten er på engelsk og her er litt om hva fortellingen handler om:

Det knitrer i peisen, en klokke tikker og en mann forteller at han liker å betrakte andre mennesker. Han liker å være oppe om natten, han ser ut gjennom vinduet og betrakter andre mennesker. Han slurper kaffe eller te, og åpner døra ut mot gata og viser oss hva han prater om. Vi hører trafikk, stemmer, hunder, lyder fra gata og sleping av søppelsekker. Litt skummelt egentlig, og så skjønner vi at det er vinter og noen dager før jul. Det er noen som har flyttet inn i den tomme leiligheten ovenfor fortelleren, og når denne viser seg blir historien en blanding av fantasy og skrekk og litt humor. Musikken og lydene utfylte hverandre - og det var underholdende og godt laga.



Og fordi jeg ikke har noe bilder som kan illustrere denne lydfilmen kan det jo passe å vise et bilde av min rosa/lilla fiskesuppe. Jeg brukte lilla gulrøtter, det er en helt ny sort (for meg i hvert fall) og da ble suppa lilla. Det var faktisk både fantastisk, litt humor og litt skrekk - og passer egentlig godt til å pynte opp denne lille omtalen. 




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …