Gå til hovedinnhold

Eksotiske Finnmark

Yepp, jeg vet at dette er en blokblogg, men jeg må bare dele noen bilder jeg tok i dag på tur fra Hammerfest. Det er 14 mil mellom Hammerfest og Alta, og siden helsepolitikk også er distrikspolitikk må vi som bor i Alta reise disse 14 milene hvis vi har noen sykehusærend. Og i dag var det min tur, og jeg kjører ikke alene 14 mil, så Pål måtte bli med meg. Vi hadde en kjempefin tur, og jeg hadde mitt gamle kamera med slik at jeg kunne dokumentere. 
Sennalandet - Finnmarksvidda

En rein i galopp, det var masse rein langs veien, og noen simpler hadde akkurat kalva, men da jeg så det ble jeg så oppslukt av hvor vakker kalvene var at jeg glemte å ta bilde.
En gang kjørte jeg over Sennalandet med en student fra Tanzania, og da hun så alle reinene ropte hun:  Oh, look, a lot of antilopes! Og så fortalte hun hvor rart det var at vi kunne kjøre så fort, for hun var vant til å måtte ta hensyn til løvene. Det var også ganske eksotisk. 


Dette er jo et superdårlig bilde, tatt mens jeg holder kamera opp i lufta og knipser mens vi kjører, ser jo helt forstyrra ut, men jeg skulle bare vise hvor frodig og grønt det er i Alta nå, og hvor stor forskjell det er fra første bilde som er tatt 30 minutter før. 

Ble ferdig med Barnepiken av Kathryn Stockett mens jeg satt i timevis og ventet, anmeldelse kommer snart. 


Kommentarer

  1. Rein er jo nesten like eksotisk som løver :-)
    Fine bilder.
    - og gleder meg til Barnepikeomtale - er bare halvveis selv.

    SvarSlett
  2. Ja vi er heldige som bor på et så vakkert sted :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...