Gå til hovedinnhold

Eksotiske Finnmark

Yepp, jeg vet at dette er en blokblogg, men jeg må bare dele noen bilder jeg tok i dag på tur fra Hammerfest. Det er 14 mil mellom Hammerfest og Alta, og siden helsepolitikk også er distrikspolitikk må vi som bor i Alta reise disse 14 milene hvis vi har noen sykehusærend. Og i dag var det min tur, og jeg kjører ikke alene 14 mil, så Pål måtte bli med meg. Vi hadde en kjempefin tur, og jeg hadde mitt gamle kamera med slik at jeg kunne dokumentere. 
Sennalandet - Finnmarksvidda

En rein i galopp, det var masse rein langs veien, og noen simpler hadde akkurat kalva, men da jeg så det ble jeg så oppslukt av hvor vakker kalvene var at jeg glemte å ta bilde.
En gang kjørte jeg over Sennalandet med en student fra Tanzania, og da hun så alle reinene ropte hun:  Oh, look, a lot of antilopes! Og så fortalte hun hvor rart det var at vi kunne kjøre så fort, for hun var vant til å måtte ta hensyn til løvene. Det var også ganske eksotisk. 


Dette er jo et superdårlig bilde, tatt mens jeg holder kamera opp i lufta og knipser mens vi kjører, ser jo helt forstyrra ut, men jeg skulle bare vise hvor frodig og grønt det er i Alta nå, og hvor stor forskjell det er fra første bilde som er tatt 30 minutter før. 

Ble ferdig med Barnepiken av Kathryn Stockett mens jeg satt i timevis og ventet, anmeldelse kommer snart. 


Kommentarer

  1. Rein er jo nesten like eksotisk som løver :-)
    Fine bilder.
    - og gleder meg til Barnepikeomtale - er bare halvveis selv.

    SvarSlett
  2. Ja vi er heldige som bor på et så vakkert sted :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam