Gå til hovedinnhold

Rohinton Mistry : Balansekunst - Aschehoug, 781 sider


Dette er innlegg nummer 200 på denne bloggen og i den anledning vil jeg presentere en av mine favorittbøker, nemlig Balansekunst.

Først litt om forfatteren:Rohinton Mistry ble født i Bombay i 1952, men flyttet til Canada i 1975 og har bodd der siden. Han arbeidet i bank i mange år, samtidig som han studerte engelsk ved universitetet og skrev noveller. Han debuterte i 1991 med romanen Så lang en reise. Bok nummer to var Balansekunst, den kom ut i 1996.  Denne boka ble som én av åtte titler nominert til verdens største pris for ett enkelt skjønnlitterært verk. Alle Mistrys romaner har vært nominert til Bookerprisen. 





Jeg har lest Balansekunst fire ganger. Nå er det to år siden sist, så jeg har ikke lest den etter at jeg begynte å blogge, men jeg har lenge hatt lyst til å fortelle hvorfor jeg liker denne boka så godt. Men først litt om hva boka handler om:

Omprakash og Ishvar kommer fra en liten landsby, og de tilhører den laveste kasten. De må flytte fra landsbyen og bor en stund i slummen i Mombay. Da de hører at det er ledig jobber hos syersken Dina er de ikke sen om å søke. Dina tilhører nedre middelklasse, og bor i en liten leilighet. Dit flytter også studenten Maneck Kohlah. Omprakash, Ishvar, Dina og Maneck er hovedpersonene i dette dramaet som gir detaljerte bilder fra vanlige indiske menneskers liv. Da jeg leste Shantaram  som også har en stor del av handlingen lagt til Mombay, kjente jeg meg veldig godt igjen, selv om Balansekunst er en bedre bok. 

Jeg vet at det finnes lesere som syns at denne boka er fryktelig trist, og det er den jo. Men jeg syns likevel den handler om håp, om å kjempe og om å overleve. 

Hvorfor liker jeg denne boka så godt: Jeg ble veldig glad i Omprakash og Ishvar! Forfatteren har klart å tegne karakterene så tydelig at det er som om de er virkelige mennesker. Det føles som om jeg har vært og spasert i slummen i Mombay, drukket te som er servert fra skitne kasseroller og sett de fattige tiggerne som er blindet slik at de kan tjene mer penger. 

Språket er bra, og det er Torleif Sjøgren-Erichsen som har oversatt boka. 

Kommentarer

  1. Denne skal jeg lese i sommer. Jeg lover, Solgunn! Gratulerer med innlegg nummer 200. Skal sjekke hvordan jeg ligger an i forhold - vi startet ganske likt. Vent litt...

    SvarSlett
  2. Jeg har 212 innlegg. Vi er jevne!

    SvarSlett
  3. Denne boken kjøpte jeg på Mamutt-salg i fjor, men jeg har enda ikke lest den. Fikk den anbefalt av venner. Men nå fikk jeg enda mer lyst å lese den! :-)

    SvarSlett
  4. Jeg har bare lest den en gang, men ja, veldig god bok!

    SvarSlett
  5. Den har jeg alltid tenkt at jeg skulle lese, takk for påminnelsen:)

    SvarSlett
  6. Ja, det er bare en ting å si: LES :-:

    SvarSlett
  7. Gratulerer med innlegg nummer 200 :) Jeg skal absolutt lese denne boka, som du har anbefalt meg tidligere.

    SvarSlett
  8. Fint med innlegg nummer 200. Hurra!! Dette er en av de bøkene som jeg også burde ha satt av tid til å lese for lengst. Det får bli årets feriebok. Alltid fint å ha med en tykk bok, slik at man har nok hvis det blir tid.

    SvarSlett
  9. Jag tyckte väldigt väldigt mycket om Mistrys En familjeangelägenhet. Så ja, den här måste jag ju också läsa! Tack för påminnelse och intresseväckande text!

    SvarSlett
  10. Jeg har hørt flere si at dette er deres absolutt yndlingsbok. Jeg tok den med meg hjem fra et bookcrossingmøte for noen mnd siden men det er alltid noe annet som frister mer (shhh)

    , men jeg har da fått min bedre halvdel (som elsket Shantaram) til å begynne. Håndplukker fristelser og stabler ved senga - en i gangen - og når denne er ferdig venter Kongoboka (som du også anbefalte).

    , digresjon over
    men joda jeg skal også lese Balansekunst - bare ikke akkurat nå :-)

    SvarSlett
  11. Gleder meg til anmeldelsene kommer til å strømme ut i bloggverdenen når dere alle har lest Balansekunst!

    SvarSlett
  12. Hei! Jeg lurte på om du har mulighet/lyst til å gi meg et sammendrag/de viktigste punktene som skjer i boken? Hadde vært mye til hjelp. Jeg lurer virkelig på hva som gjør boken så spessiell. Noen spessielle hendelser som setter et stort inntrykk på deg, osv. hvis du har mulighet, send gjerne på mail: Carinaleitehansen@hotmail.com

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...