Solgunn sitt

Greit nok En kollega stakk denne boka i hånda på meg, og jeg bestemte meg for å gi den en sjanse. Uansett, boka er på skarve 117 siden, det er jo bare en ettermiddag hvis den er god nok. Boka handler om dronning Elisabeth II som en dag hun er ute og lufter hundene sine på yttersidena av slottet oppdager en bokbuss. Ved en tilfeldighet går hun inn i bussen, og hun låner med seg en bok. Dette tilfeldige møtet mellom en bokbuss og en dronning fører til at dronningen blir mer og mer interessert i bøkenes verden, og hun strekker det så langt at det blir et problem for hoffet. Hun får ansatt en som tidligere arbeidet på bokbussen, og disse to utvikler seg litterært i hverandres selskap. Jeg klarte ikke å lese denne boka på en ettermiddag, brukte anstendige 2 uker på den, og da måtte jeg lese andre bøker i mellomtiden. Handlingen er grei nok, og jeg er jo en stor tilhenger av bibliotek, (bibliotekene blir gitt stor respekt i boka), så egentlig skulle jeg jo ha elsket denne. Men det blir litt

For spesielt interesserte? Publisert i Altaposten 28.2.2009 Milena Agus har skrevet tre romaner. Dette er hennes andre roman, men den første som er utgitt på norsk. Boken er en bestselger i Italia og skal filmatiseres av den franske regissøren Nicole Garcia. Det er all grunn til å tro at dette er bra saker, men til tross for dette er ikke jeg overbevist. Hovedpersonen er bestemor, og det er barnebarnet som forteller historien. Vi er i Italia, nærmere bestemt på øya Sardinia og historien begynner da bestemor var ung, like før andre verdenskrig. Bestemor var vill og vakker, men så intens at mange ble redd henne. Hun skrev blant annet kjærlighetsbrev som var så voldsomme at frierne hennes trakk seg unna. Da familien hadde mistet alt håp om å få den ville datteren giftet bort, dukket bestefar opp. Han kom fra fastlandet, og var for gammel til å bli sendt i krigen. Han fridde til bestemor og hun sa seg villig til å gifte seg med ham. Hun ga sterkt uttrykk for at hun ikke elsket han, og a

Kritikerrost ungdomsroman Denne hadde jeg gledet meg lenge til! Flere kollegaer har lest den, og rost den opp i skyene, og stor var den indre jubelen da jeg kunne ta boken med meg hjem. Men jubelen varte ikke lenge. Det er ikke det at boken er dårlig, den er bare ikke SÅ god. Historien handler om den unge jenta Ellie og hennes venner som kommer hjem til husene sine etter en telttur og ser at husene står tomme, og at de fleste dyrene er døde. Hva er skjedd med familiene, og er det kun Ellie og vennene hennes som er i live i hele Australia? Det er godt skrevet, og historen er spennende, men jeg holdt på å få skunk av oversettelsen. Hva er det med oversettere som føler at de skal forklare alt til oss lesere? Denne oversetteren har gjort en elendig jobb, det er helt unødvendig å forklare australias blomster og dyreliv i paranteser i teksten. Åååå, får som sagt skunk av det, og kjenner at tærne krøller seg av irritiasjon. Men rett skal være rett, jeg leste bok 2 også, og skal lese bok 3, så

Vellykket psykologisk thriller / Publisert i Altaposten 21.2.2009 Torkild Damhaug jobber nå fulltid som forfatter, men han er utdannet psykiater og har arbeidet i psykiatrien i mange år. Dette er hans femte roman. Døden ved vann er hovedbok i tre store bokklubber i år og har et rekordstort førsteopplag på 54 000. Romanen innledes med en førti siders prolog der vi blir kjent med 12 år gamle Jo. Han er på ferie på Kreta sammen med foreldrene og to små søsken. Det er tydelig at Jo er et følelsesmessig svært skadet barn, og uhyggen kommer raskt. Flere ekle, ja rent ut sagt, jævlige episoder blir beskrevet. Deretter beveger vi oss tolv år frem i tid. Liss, en vakker norsk modell bor i Amsterdam. Hun lever et utsvevende liv med rusmisbruk og dårlige venner. Zako, en venn av det mer tvilsomme slaget truer med å skade Mailin, storesøsteren hennes hvis Liss forlater han. Da Liss en dag får beskjed om at Mailin er savnet, kobler hun dette til truslene Zako kom med. Liss reiser hjem til Oslo fo

Elegant og vakkert / Publisert i Altaposten 6.2/2009 Den britiske forfatteren Louis de Bernières er nok mest kjent her i Norge for bøker som Kaptein Corellis mandolin (1995) og Fugler uten vinger (2005). Denne gangen har han utgitt en kort roman som har fått blandet mottagelse i internasjonal presse. Historien begynner med at Chris tenker tilbake på livet sitt, og spesielt året 1979. Da var han 40 år gammel og misfornøyd med kona som han beskriver på følgende måte: ”Hun var en sånn fargeløs engelsk kvinne med skummet melk i blodårene, og det trivdes hun utmerket med. Da vi giftet oss, ante jeg ikke at hun skulle vise seg å være omtrent så het og lidenskapelig som en torsk, for hun tok seg bryet med å gjøre gode miner helt til hun mente det var trygt å ikke gidde lenger.........Hun minnet meg om en diger hvit loff som hadde dumpet ned i sofaen i cellofanhylsteret sitt.” Chris selger medisinsk utstyr. En kveld han er på tur hjem, nedtrykt og deprimert ved tanken på ”Den Store Hvite Lof

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam