Solgunn sitt

Veldig bra! Alta er en ganske liten by, det bor ca. 18 000 mennesker her, og noen av disse er forfattere. Den mest kjente er nok Laila Stien . Vi har også Karen Anne Buljo , (kollega ved Alta videregående) Men vi har flere, og June Sofia Strask ga ut en ny bok i november 2009. Jeg tenkte at jeg skulle anmelde den for Altaposten,  men først ville jeg lese hennes første roman for voksne -   Fandens friller.  Det viste seg at kulturredaktøren i Altaposten skulle anmelde Ravnejuvets hemmelighet  selv, og det var jo helt fint det, men jeg leste nå likevel Fandens friller. Det er hekseprosessene på 1600-tallet som er temaet for denne boka, og jeg er i utgangspunktet skeptisk til bøker utgitt på små lokale forlag, men denne gangen ble jeg skikkelig imponert. Hovedpersonen er Elli Jonsdatter. Hun er 17 år når vi blir kjent med henne, og hun bor på Senja. Moren hennes er død, faren har tatt seg ny kone, og Elli føler seg ikke lenger velkommen hjemme. Hun drømmer om Bergen, og alt hun kan

Egentlig skal jeg ikke si så mye om denne boka, annet enn at jeg har lest den. Boka er en av 8 nominerte til Ungdommens kritikerpris, og en av klassene som er med i år tilhører min skole. Derfor skal jeg avstå fra kommentarer. Men altså, den er lest :-)

Flott debut Flere bloggere, blant annet Knirk  har skrevet om denne boka. Jeg var litt nysgjerrig på den, men hadde ikke egentlig tenkt å lese den. Men for noen uken siden kom den til biblioteket via innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur, og da kom jeg til å tenke på de gode anmeldelsene jeg hadde lest. La meg bare starte med å si at jeg likte boka overraskende godt. Overraskelsen består av følgende: Forfatteren er født i 1976, og hun skildrer en eldre kvinnes liv på en så god måte at jeg blir imponert. Hovedpersonen er Magda. Romanen starter den dagen Magda begraver Bodvar, mannen hennes gjennom mange år, og faren til deres to barn, Truls og Mari. Vi følger Magda dagene etter begravelsen. Historien veksler mellom nåtid og fortid, og vi skjønner at det livet Magda har levd har vært full av forsakelser, men forsakelser hun har gjort fordi hun elsket mannen sin. Mannen som brukte tiden sin på bedehuset og bibelstudier, og som dro tilbake på jobben selv lenge etter at han b

E ller egentlig har jeg jo ikke det? Men fant denne søte? videoen på bloggen til Ingrid . Og så fikk jeg så lyst til å ha den på min egen blogg .

Min helt - med skit på vingan Nå overdriver jeg bittelittegranne, men jeg liker stilen til Per Egil Hegge. Nå har han skrevet en utrolig god bok om kommunikasjon, gramatikk og kunsten å være språkbevisst. Boka er morsom, jeg har ledd høyt MANGE ganger, og jeg har lest høyt for gubben, MANGE ganger.  Et lite utdrag fra side 46: "Dessuten blir man blind ikke bare for sine egne feil, men også for sine egne tvetydeligeter. Derfor er det en svært god idé å få en annen person til å lese igjennom det man har skrevet. Ektefeller er storartet egnet til slikt. I de fleste tilfeller er de kritisk anlagt, eller de blir det etter hvert, underlig nok." Jeg ble også særdeles fornøyd da jeg leste hva han mener om fagfolk (og andre) som bruker fremmedord der det finnes norske ord. Følgende er hentet fra side 35: "På 1100- og 1200- tallet brukte skoleastikerne, en gruppe filosofer som hadde Sokrates og Platon og noen av deres samtidige som forbilde, en svært vanskelig termino

(fotografert av Ulf Dahlslett) I går kveld var det 14 kuldegrader i Alta. Jeg var ute og jogget mens nordlyset danset over himmelen. Samtidig var det andre himmelfenomener som kjempet om oppmerksomheten - Geminidene! Geminidene er navnet på en meteorsverm som jorden får nærkontakt med sånn ca. midt i desember hvert år. Vi så mange meteorer, og det var nesten absurd vakkert med nordlyset som danset på himmelen. Bildet er tatt i går kveld av en kollega. Jeg fikk det! Det er mitt, og det er nydelig!

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Jeg er så imponert over Obama! Talegavene og retorikken hans er helt fantastisk. Mens jeg satt her og tenkte på hvor flink han er til å få frem budskapet sitt, kom jeg til å tenke på en situasjon der jeg ikke var så flink til å få frem budskapet mitt. Denne replikkutvekslingen foregikk på Alta folkebiblitek for noen år siden. Tar den på dialekt: NN: Har dokker en god lydbok? Æ: Ja, har du hørt om Anna Gavalda? NN: Nei Æ: Ho skriv så utrolig godt, og no har æ akkurat hørt en lydbok som heter Saman er ein mindre aleine, og den var så utrolig god, ja, æ gråt på slutten, og ikke for at det va så trist altså! NN: Akkurat, så den er god? Æ : Ja, en flott opplevelse, og selv om den e på nynorsk, så merke du det ikke. Det e så bra, og ho som læs gjør det på en fantastisk måte. Æ e begynt å elske nynorsk etter den hær opplevelsen. NN: Hmm, tja, hvis du mene den er god, så tar æ den. Det gikk noen dager og så kom en venninne på besøk. Hun er venninne med NN. Hun fortalte hvor foru

Evig aktuell ungdomsbok Jeg gikk og rydda på hylla her om dagen, og plutselig sto jeg med denne lille ungdomsboka i hånda. Hadde aldri sett den før, og ingen hadde lånt den, selv om den ble utgitt i 2007.  Jeg tok den med inn på kontoret, åpna og begynte å lese. Var hekta fra de første setningene: "Det var desember, og Satans symbol lyste fra alle hus. Satans symbol - det  var det julestjernene ble kalt av de som var i Sannheten,  for de visste at julefeiring var djevelens påfunn." Romeo og Thomas er to  unge gutter som er Jehovas vitner. De går rundt på dørene og sprer det riktige budskapet. En ettermiddag kommer de til et hus som ikke er julepyntet. De ringer på og blir invitert inn. I huset bor en muslimsk familie, og Romeo blir forelsket i dattera i huset; Javeria. Dette var en lettlest og spennende bok om kulturforskjeller, religion og forelskelse. Den slutter veldig trist, og det likte jeg ikke, men den tar opp viktige temaer.

Nå har jeg lest Hvem som helst, hvor som hels t av Gro Dahle, og Àigin Làvra av Torkel Rasmussen. Begge bøkene skal anmeldes for Altaposten, og anmeldelsen av Hvem som helst , hvor som helst er nesten ferdig.

Ganske fint egentlig Nå har jeg hørt Mannen fra Montana som lydbok. Det var en helt grei opplevelse, eller nå skal jeg ikke underdrive, det var ganske fint! Dette er ikke en skjønnlitterær roman. Det er en delvis selvbiografisk reisebeskrivelse der Levi tar tak i en gammel drøm han har. Han vil finne den amerikanske mannen som i 1972 slo seg ned for noen måneder i hjembyen hans. Den amerikanske mannen het Thor Vigeland, og på Levi har hans gjesteopptreden i Norge satt varige spor. Levi tar med seg kona og deres to barn til USA, og han vet hva målet for turen er: Å finne Thor Vigeland. Kona vet ikke om planen, og det er ikke fritt for at jeg skjønner irritasjonen hennes da Levi etter hundrevis av mil endelig forteller hvorfor de har tatt turen over dammen. Som lydbok fungerte denne teksten godt. Bonusen med lyboka må være at vi mange ganger i løpet av opplesningen får høre utdrdag av god musikk. Ivar Nergaard leste, og det er bare noen uker siden han akkurat har tatt meg gjennom

Dårlig egnet som lydbok Toni Morrison skriver bøker jeg liker å lese. Nå i førjulstiden hadde jeg bestemt meg for å høre hennes siste bok. Det var ikke lurt, til det er teksten for springende. Det er den unge jenta Florens som er hovedpersonen, og handlingen finner sted i Amerika rundt 1680. Temaene er mange i denne korte boka; slaveri, underkastelse, overgivelse, overlevelse, kjærlighet og historie. Jeg skal lese boka, for den virker utrolig god, men som lydbok fungerte den dårlig. Fortellerstemmen i romanen skifter hele tiden, og det var veldig vanskelig å vite hvem sin historie jeg hørte på. Nei, denne må jeg lese selv!

Klisjeer i kø - Publisert i Altaposten 2. desember 2009 ”For tusende gang begynte hun å studere speilbildet sitt på leting etter hvorfor Stephen hadde dratt. Første punkt – to øyne, store og passe grønne. Andre punkt – hår; blondt, langt strågult” Når vi får beskrevet hovedpersonens utseende allerede på side 14, bekreftes min mistanke om at dette er lettlest underholdningslitteratur. Glassblåseren fra Murano har to parallelle historier, en fra nåtidens Venezia, og en fra 1600- tallets Venezia. I   nåtiden er det Leonora Manin som er hovedpersonen. Hun rømmer fra London etter at ekteskapet havarerer.   Mannen er oppskriftsmessig nok kirurg, og selv om Leonora er ubeskrivelig vakker, finner han seg en annen kvinne. Leonora reiser til farens hjemby, Venezia, for å finne seg selv. Den andre historien er fortellingen om Corradino Manin. Han er en av de beste glasskunstnerne   i 1600- tallets Venezia. Sammen med de andre glasskunstnerne i Venezia blir Corradino Manin holdt fanget

Fantasy fra Nord-Norge   Publisert i Altaposten 25. november 2009 Stryk det du er mest fornøyd med er et råd som blir gitt til mange forfattere. Det kan ikke være enkelt å følge dette rådet, og Tobiassen har i hvert fall ikke gjort det. Her er det for mye av det meste. Forfatteren er født i Honningsvåg, og har vært bosatt på Sørøya. Hun er utdannet lærer og bor   nå i Evenes kommune.   I Evigendt er hennes første roman. Historien starter en lørdag morgen. Den fyllesyke og angrende alenemoren Oda ligger på sofaen hjemme på Liland. Sønnen Ask ser på Tv. Plutselig kommer en rosa drage flygende inn i stua. Ask og Oda blir invitert med på en reise til en annen dimensjon, til landet Evigendt.   De blir med, og møter mange nye vesener, noen ganske lik det de er fortrolig med på jorden, andre helt nye. Ask og Oda må gjennom både fysiske og psykiske styrkeprøver. Historien er skrevet på bokmål, men med enkelte dialektord og den har en utpreget muntlig stil. Teksten har mange digres

Først litt fakta om forfatteren, klippet fra Aftenpostens reportasje 20.09.2008. F. 1952 , Melbourne, Australia. Det første ekteskapet gikk i oppløsning da konen stakk av med foreleseren, mistet senere datteren etter en rettssak som varte i ett år. Året etter begikk han væpnede ran, ble pågrepet, men stakk i 1980 av fra Maximum Security Pentridge-fengselet i Australia. Ankom India i 1982, flyttet inn i slummen i Mumbai. Fengslet i India i fire måneder, før han ble løslatt og rekruttert av mafiaen som valutaveksler, gullsmugler og passforfalsker. Smuglet våpen til Mujahedin i Afghanistan, og har spilt småroller i Bollywood-filmer. Pågrepet i Frankfurt i 1990 hvor han sonet sammen med terrorister. Utga Shantaram i august 2003 og solgte filmrettighetene til Johnny Depp i 2004. Innspillingen starter i 2009. Oscar-vinner Eric Roth (Forrest Gump , Insider ) skriver manus. Gigantroman som rommer det meste Shantaram starter med at hovedpersonen Lindsay, kommer

Symbolske reiser Publisert i Altaposten 18. november 2009 I Ingvar Ambjørnsens siste roman er handlingen lagt til Vaksøy, en oppdiktet liten øy på nordvestlandet. Jeg-fortelleren er Ulf Vågsvik. Etter en strevsom ferd opp Oridongo skiftet han navn. Hva han het før, får vi ikke vite. Vi blir kjent med Ulf etter at han har bodd en stund på øya. Til Vaksøy flyttet han da den symbolske reisen han tenker på som Opp Oridongo, var gjennomført. Ulf vokste opp i en blokkleilighet i Oslo, og hadde ingen spesiell tilknytning til øya. Men mens han var på sin reise, (som jeg tror er fengselsopphold eller innleggelse på psykiatrisk sykehus) begynte han å motta brev fra en ti år eldre kvinne. Brevene var fra Berit som var blitt enke for noen år siden. Berit inviterte Ulf på besøk. Men Ulf ville ikke på besøk, han ville flytte for å bo sammen med henne. Og da han ensom og sliten ankom øya ble han tilbudt et rom i huset til Berit. Vaksøy er et samfunn preget av fraflytting og nedleggelse av offent

I går kveld løsnet det! Fikk skrevet ferdig to anmeldelser som er sendt til redaktøren. Bok en - I Evigendt av Siri Fjellvang Tobiassen, bok to - Glassblåseren fra Murano av Marina Fiorato. Ellers så leser jeg Shantaram av Gregory David Robets. Den er god, men veldig lang.

De nominerte er: Jon Øystein Flink: Sex, død og ekteskap, (Cappelen Damm) roman Nicolai Houm: Alle barn er laget av ild, (Tiden) noveller Karl Ove Knausgård: Min kamp 1, (Oktober) roman Arne Lygre: Min døde mann, (Aschehoug) roman Gabriel M.V. Moro: Der lyset slipper inn, (Aschehoug) roman Ingrid Storholmen: Tsjernobylfortellinger, (Aschehoug) fortellinger/kortprosa Steinar Opstad: Avhymninger, (Kolon) dikt Anne Oterholm: Toget fra Ajaccio , (Gyldendal) roman På Alta videregående skole er det en klasse med elver fra musikk/drama som skal være med. Yippi ! HER kan du lese mer om prisen.

(Bildet fant jeg på google, boken tilhører biblioteket i Alexandria) For noen uker siden hadde jeg en runde der jeg presenterte litteratur som ungdommene kunne bruke på fordypningsprosjektet i norsk. Det var veldig morsomt å være ute i klassene å snakke om bøker, så vi på biblioteket ga et tilbud til norsklærerne om at jeg kunne prate om bøker i andre klasser også. Jeg arbeider på Alta videregående skole, og vi har MANGE elever. Så derfor kan jeg gå inn i mange klasser, og det er utrolig lærerikt, og utrolig morsomt. I går var jeg inne i en 3.klasse og da snakket jeg om følgende bøker: Menneskehavn : John Ajvide Lindqvist Våtmarksområder : Charlotte Roche Fremmedordbok for kjærester : Xiaolu Guo Vidunderbarn : Roy Jacobsen Opp Oridongo : Ingvar Ambjørnsen - Anmeldelse ikke publisert i Altaposten Og hva tror dere elevene ville lese? Joda; Menneskehavn var boka som jeg måtte bestille ekstra eksemplarer av, samt fjernlåne fra andre bibliotek. I dag hadde jeg derfor ikke Menneskehavn me

For to år siden gikk jeg deler av Camino de Santiago. Jeg gikk fra Burgos til Leon, ca 22 mil. Mine turvenner var min mamma og to av hennes venninner. Vi hadde bestemt oss for å bruke 10 dager på turen, og det klarte vi, med en juksedag for meg og mamma, for da hadde hun så store gnagsår på den ene foten av hun måtte få akutt legehjelp. Så vi tok taxi en etappe, og det var egentlig fint det også. Men det fineste av alt var jo å gå, på deilige spanske grusveier, og så var det jo så fint at treffe alle de spennende menneskene langs veien. Folk fra hele verden, og i alle alders og vektklasser! Fantastisk var det, og jeg vil tilbake for å gå hele ruten. Gjerne sammen med mamma da også, det var veldig fint. Men før vi gikk var vi jo veldig nysgjerrig på hvordan ting og tang fungerte langs den spanske landeveien, og derfor så leste vi oss litt opp før vi reise nedover. Den boka jeg likte best var Vandring i åpent landskap Den leste ihvertfall jeg nøye. Etter at vi kom hjem har det vært fin

Utfordrende og sterk roman fra andre verdenskrig - l est av Jan Grønli Det er 1942 og byen er Leningrad. Byen er under tysk beleiring, og det er veldig få mennesker igjen. De få som er der, trosser alt av farer og sult for å beskytte byen de elsker. En av disse er den jødiske ungdommen Lev på 17 år. Han blir satt i fengsel etter å ha ranet en død tysk soldat, og han forventer dødsstraff. I fengselet treffer han den noen år eldre Kolya, og det viser seg at ingen av dem skal henrettes. De er nemlig tatt ut på et særdeles viktig oppdrag for en oberst i NKVD. De skal skaffe 12 egg som skal brukes i bryllupskaken til datteren hans. Oppdraget er umulig! Det finnes IKKE mat i Leningrad, og ihvertfall ikke egg. For skal du ha egg må du ha høner, og alle hønene er for lengst spist opp. Lev og Kolya begir seg ut i de nådeløse gatene og blir utsatt for skikkelig grusomme og fryktelige ting. Det er ikke ofte jeg lurer på om jeg er i stand til å lese/høre ferdig en bok. Denne gangen var det tr

Søtt om alderdom Publisert i Altaposte n 28. oktober 2009 Norge har fått et nytt forlag som utgir bøker beregnet på kvinnelige lesere. Det er 65 år gamle Karin Brunk Holmqvist som er den første forfatteren Silke forlag presenterer. Brunk Holmqvists debutroman Potensgiverne ble utgitt i Sverige i 2006, og har mye av æren for at hun i dag er en av nabolandets mest populære underholdningsforfattere. Potensgiverne er historien om søstrene Tilda på 72 og Elida på 79 år. De bor i den lille byen Borrby i Sverige. Søstrene har bodd i det samme huset hele livet, og etter at foreldrene døde for mange år siden har det bare vært de to. De har riktignok en bror, men han bor i Stockholm, og hans liv har lite til felles med deres. Tilda og Elida har ikke forandret på noe i huset. Soverommet til foreldrene står ubrukt og urørt. Søstrene bruker bare kjøkkenet, og de sover i samme sengebenk. Når de må på do, er det utedoen som gjelder, og trenger de vann henter de det i brønnen på naboeiendommen. Men n

Deilig bok Dette er fortellingen om ett år i livet til forfatteren. Ett år som forandret livet hennes. Før jeg begynner lovprisningen må jeg bare si at jeg i mange år har drevet med yoga og meditasjon, og vet at dette er teknikker som fungerer. Altså, vi blir først kjent med Elizabeth når hun bor i New York. Hun er ulykkelig og vet ikke hvorfor. Hun er deprimert, har angst, er forvirret og føler seg mislykket, selv om ytre faktorer skulle være på plass. Hun bestemmer seg for å gi seg selv ett år der hun skal reise alene i verden. Hun skal til Italia for å lære seg å nyte, til India for å lære seg å finne sinnsro, og til Indonesia for å finne balansen i livet. Boka er delt inn i 108 kapitler, og jeg har brukt veldig lang tid når jeg leste historien hennes. Ikke fordi den kjedet meg, men fordi jeg likte den så godt! Utrolig nok, noen ganger er det deilig å ha en slik bok liggende på vent. Språket er enkelt og uten for mye dill dall. Ja, hun forfekter en type new age filosofi der ta

Tett og deprimerende Bok to om den norskættede politimannen Lance Hansen er ferdighørt, og det var ikke noen hyggelig opplevelse! Handlingen foregår i løpet av en helg. Lance og broren er på hjortejakt, og Lance tror at broren er drapsmann. Selv har Lance fått store problemer med sin egen identitet fordi han ikke har fortalt noen om hva han tror broren har gjort. I løpet av helga blir forholdene mellom brødrene stadig verre, og slutten er så åpen og spennende at det egentlig ikke skulle vært lov å avlutte en bok på denne måten. Huff I forhold til første bok er dette en mye dystrere opplevelse. Fryktelig deprimerende og mørk. Men det er godt skrevet, det skal han ha, den godeste Vidar Sundstøl.

Rivertonprisvinneren 2008 Dette er første bok i Minnesotatrilogien til Vidar Sundstøl, og den førte til at forfatteren ble tildelt Riveronprisen i 2008. Handlingen utspiller seg i Minnesota (selvfølgelig), og det er den norskættede politimannen Lance Hansen som er hovedpersonen. Han finner en ung norsk turist drept. Lance Hansen er "skogspoliti", og trenger vanligvis ikke befatte seg med vanskeligere saker enn turister som har slått leir på feil område. FBI overtar saken med den drepte turisten, men Lance Hansen klarer ikke glemme synet av den drepte. Lance har en stor interesse i historie, og spesielt historien til de norske utvandrene som kom til området for over 100 år siden. Da Lance oppdager at medisinmannen Swamper Caribou for 100 år siden, mest sannsynlig ble drept på samme sted som den norske turisten, ser han at det er stor sannsynlighet for at noen i hans egen familie var/er involvert i begge drapene. Det er Ivar Nergaard som leser, og han klarer seg rimelig

Hele uka har jeg arbeidet med å forberede presentasjon av litteratur som elevene på tredje året på videregående skole kan bruke i sin fordypningsoppgave i norsk. Så jeg har vært på hyllene og plukket ned bøker. Jeg har lett etter sitater, tema, og hatt det riktig så hyggelig. Jeg har bare en skoletime i hver klasse, så det er begrenset hva jeg kan presentere. Men jeg har plukket ut noen tema; erotikk og fantasy som jeg har fokusert litt ekstra på. Jeg har tatt ut noen sitater og her følger erotikk-utdragene ungdommene skal få smake på. 100 tak med hårbørsten før sengetid av Melissa Panarello – utgitt 2003 ”Kom igjen, jente, jeg skal ikke gjøre deg noe vondt,” sa han. Neida, ta det med ro, jeg er ikke redd. Men burde ikke du være oppå meg? Spurte jeg med et matt smil. Med et sukk ga han etter og kastet seg over meg. Kjenner du noe? spurte han mens han begynte å bevege seg forsiktig. Nei, sa jeg og trodde han mente smerte. Ha ga meg et foraktfullt blikk og sa: Du er faen meg ingen jomfru

Skrekkelig og godt Lillian Leyb er 22 år gammel da hele familien hennes blir drept, og det rett foran øynene på henne. Moren, faren og mannen hennes blir brutalt myrdet av Stalins soldater. Da soldatene trenger inn i huset, kaster hun datteren Sophie på fire år ut gjennom vinduet og ber henne skjule seg i hønsehuset. Da Lillian etter massakren går til hønsehuset for å finne datteren er hun ikke der. Lillian leter og leter men finner ikke Sophie. En av tantene til Lillian forteller at hun har sett at Sophie er død. Hun lå i elva og ble dratt av gårde med strømmen. Helt knust av denne tragedien reiser Lillian til New York der hun finner seg til rette i et sydende teatermiljø. Hun innleder seksuelle forhold til flere menn samtidig, og hun lever et liv som hun beskriver som ganske så kaldt. En dag kommer plutselig søskenbarnet hennes fra Russland til leiligheten hennes. Hun forteller at Sophie ikke er død. Noen naboer fant henne og tok henne med seg til Sibir. Nå begynner Lillian Leybs

Historie og fiksjon Jens P. Heyerdahl leste Toril Brekkes bok Granitt , og mente at Brekke var en forfatter som kunne skrive en jubileumsbok for Løkken gruver. I 2004 var det 350 siden malmfunnet i Løkken gruver, og dette malmfunnet førte etterhvert til etableringen av konsertet Orkla. Heyerdahl tok derfor kontakt med Brekke og spurte om hun kunne skrive en roman der hun forteller historien om Løkken gruver og samfunnet og menneskene rundt. Brekke har skrevet en historisk roman der hun bruker virkelige historiske hendelser med oppdiktede personer. Dette er en mye brukt teknikk i romaner, og Brekke gjør en rimelig god jobb. Jeg er vanligvis en stor tilhenger av Brekkes bøker, Granitt (1994) og Drømmen om Amerika (2006) er bøker jeg har likt veldig godt. Det jeg likte i de bøkene var persontegningene og også det historiske bakteppet. I denne romanen er det ikke menneskene som er det viktigste. Det er en bok om norsk industrihistorie, og selv om det har vært svært lærerikt, (jeg

En nydelig fortelling Publisert i Altaposten 1. oktober 2009 Vidunderbarn er historien om Finn og oppveksten hans i en borettslagsleilighet på Årvoll i Oslo på 1960-tallet. Muttern jobber halv dag på skobutikk slik at Finn skal slippe å komme hjem til tom leilighet når skolen er ferdig. De har lite penger, og for å bøte på dette bestemmer muttern at de skal leie ut et soverom. Annonse blir satt inn i Arbeiderbladet, til 50 øre ordet, og flere potensielle leieboere kommer på intervju. Den som slipper igjennom nåløyet er Krisian. Han ser normal ut, og i tilegg har han TV som han gjerne vil plassere i stua. Og da er jo saken avgjort. Samtidig som Kristian flytter inn på det ene soverommet, blir familien utvidet med enda et medlem. Det er Linda som flytter inn. Faren til Finn er død, men før han døde rakk han både å etablere seg på nytt, og å få en datter, Linda. Moren til Linda klarer ikke å ta vare på jenta lenger, og muttern tar ansvar. Finn og mutterns første møte med Linda

Heseblesende Publisert i Altaposte n 30.september 2009 Fjerde bok om Jarle Klepp begynner ti år etter at forrige bok, Charlotte Isabell Hansen, sluttet. Det er 10. august 2007, og vi er på er Øyafestivalen i Oslo. The Smiths, Jarle Klepps største kjærlighet skal gjenforenes, og Jarle skal dekke begivenheten for Stavanger Aftenblad. Han er nå musikkjournalist, og dette er hans store mulighet for å imponere redaktøren og de andre i redaksjonen. Sammen med Jarle er også kompisene Helge Ombo og Hasse Ognatun. Helge er totalt utkjørt og dypt deprimert, Hasse er rådgiver for kulturministeren. De første femti sidene handler om hvor tissetrengt Jarle er, og hans frustrasjoner omkring dette. Skal han gå og tisse, eller skal han vente i to timer? Jarle bestemmer seg endelig for at han må lette på trykket, og på tilbaketuren får han sitt livs sjokk. I det øyeblikket han hører Morrisey ta mikrofonen og brøle til publikum : ”Hullo, we´re The Smiths, and we´re still miserably ill – oh my

Ungdomsbok om miljøkriminalitet Nå har jeg lest en Hiaasen bok igjen. For første gang på flere år. Men det er mange år siden jeg oppdaget forfatteren, og mange av bøkene har jeg lest på engelsk. Jeg liker Hiaasens måte å skrive på, og jeg elsker flere av karakterene hans. Denne boken jeg nå skal anmelde er en ungdomsbok, og derfor er den annerledes enn de andre Hiassen bøkene jeg har lest. Boken vil passe godt for yngre ungdommer - aldersgruppen er ca 12- 16 år. Vi er i USA, Florida, og historien starter med at noen elever på privatskolen Truman School sitter og venter på at den grusomme læreren Mrs. Starch skal komme inn og starte undervisning. To av elevene i klasserommet er Nick og Marta. Marta er så redd henne at hun er kvalm, mens Nick er redd for hva som har skjedd med faren. Han er soldat i Irak, og sender email hver dag, men nå er det noen dager siden Nick og moren har hørt fra ham, og Nick er livredd for hva som har hendt. For noe er galt. Tilstede i klasserommet er og

Jeg er med på bokbloggturneén til Cappelen Damm, og denne gangen er det Genisis vi har fått tilsendt. DETTE er linken til bloggen som skrev om Genesis i går, og DETTE er linken til bloggen som skal skrive om Genesis i morgen. Jeg må bare begynne med å si at dette er en type bok jeg ikke ville ha valgt å lese selv. Ikke i det hele tatt. Dessuten ødelegger baksideteksten mye av spenningen i boka. Jeg hadde i hvert fall ikke noen problemer med å forstå hva som var den store overraskelsen. Men ok, over til selve anmeldelsen: Vi er i framtiden, og Anaximander skal gjennomgå en grundig eksaminasjon. Emnet hun har valgt er Adam Fordes liv og levnet, 2058-2077. Det er tre eksaminatorer i rommet, og Anaximander må svare på de spørsmålene de stiller henne. På denne måten får vi vite en del om kriger, sandstormer og pester som forandret verden i det 21. Århundre. Adam Forde var en ung mann som tok drastiske valg som forandret hele samfunnet, og gjennom en del filosofiske spørsmål og tan

På denn e bloggen var denne nettsiden omtalt. Der kan man kjøpe kunst direkte fra kunstneren selv. Og jeg bare elsket bildene hun lager så jeg har bestilt noen hjem til meg...ikke akkurat de jeg viser her, men noe lignene. Gleder meg til de kommer, og ikke ble det dyrt heller! Skal snart blogge om bøker igjen, redaktøren har 3 anmeldelser inne; Jacobsen, Renberg og Stang - vet ikke helt når han publiserer dem, og derfor er jeg litt tilbakelent når det gjelder å lese nye bøker for tiden. Leser Spis, elsk, lev akkurat nå, og den virker ok.

Det var 3 grader ute i morges. Jeg måtte gå ut på verandaen og ta bilde av utsikten. Snøen har lagt seg i fjellene, og fra gammelt av sier vi at da er det en måned til den legger seg nede i Alta. I dag fant jeg mange bringebær som var modne. Og mange som ikke var modne ennå.

Glassblåseren fra Murano av Marina Fiorato, Pixley Mapogo av Tore Renberg og Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist. Anmeldelsen av Pixley Mapogo er levert, og hvis jeg får tid i helga skal jeg skrive anmeldelsene på de to andre.

En nyoversatt skatt Publisert i Altaposten 17.september 2009 Iréne Némirovsky er mest kjent for romanen Storm i Juni som ble utgitt i Norge i 2006. Men forfatteren selv har vært død i mange år. Hun ble født i Kiev i 1903, flyttet til Frankrike sammen med familien i 1917 og som så mange andre jøder, deportert til Auschwitz i 1942, der hun døde. David Golder var hennes debutroman som hun skrev i 1929, bare 26 år gammel. Arneberg forlag har sørget for at den endelig er oversatt til norsk. New York Times anmeldte denne boka i 1930 og mente at forfatteren var på høyde med Dostojevskij og Balzac. Dette er historien om den griske og egoistiske finansmannen David Golder som driver sin kompanjong til selvmord. Kvinnen Golder er gift med er kun opptatt av penger, og da Golder blir rammet av alvorlig hjertesykdom og legen ber ham slutte å arbeide, motarbeider hun dette. Hun trenger nemlig penger til smykker og fest. Golder elsker kun datteren Joyce, som er den eneste han føler omsorg og ømhet fo

Sex, rock og ensomhet Publisert i Altaposten 15.september 2009 Anne B. Ragde er en tøff og modig forfatter som med sin siste utgivelse utfordrer både lesere og en til tider sneversynt krets av litteraturkritikere. Ingunn er 38 år gammel, og hun arbeider som musikkjournalist i trondheimsavisen Adressa. Hun har ingen venner og ingen familie. Den beste vennen hennes er Kalle, naboens 62 kilo tunge dobermann. Hverdagen hennes består av arbeid, musikk og masse sex med forskjellige menn. Noen unge, noen gamle, men ingen forbindelser er langvarige. 11 måneder er Ingunns rekord, og da gjorde hun det slutt med en mann hun likte, fordi hun var så redd for at han skulle bli lei av henne. Det viktigste er å ikke være et offer. Den som ikke ser at bruddet kommer er en taper, og Ingunn vil ikke være en taper. Hun er dyktig i jobben og hun får godt betalt, både når det gjelder penger og respekt. Musikk er viktig, og Ingunn sier at hvis hun får valget mellom å bli blind eller døv så vil hun velge

På bloggen til Karin ble jeg oppmerksom på singelklubben til Flamme forlag, og jeg har sporenstreks meldt meg inn. Gleder meg til å få pakker i posten, og så var det jo så billig, max 60 kroner pr. bok og de er jo små kunstverk. Gleder meg, gleder meg :-)

Sterk bok Bruno er vår hovedperson. Han vokser opp i Berlin. Handlingen er lagt til andre verdenskrig, og faren til Bruno er en høyt gradert militær, faktisk så høyt at familien får besøk av selveste Hitler. Eller med Brunos ord; Røveren (han synes at føreren hørers ut som røveren). Bruno og familien må flyttet til Polen, faren skal ha ansvar for en av de største leirene, og han kan ikke si nei til tilbudet (det virker ikke som om han har lyst til å si nei heller). Bruno flytter med familien til et for ham, lite hus, og han kaller det Alt Trist, og på yttersiden av huset hans er det høye gjerder, på den andre siden av gjerdet er det mange mennesker, og alle går i samme klær. Bruno går på oppdagelsesferd alene, og han blir kjent med en gutt som heter Shmuel. Disse guttene er født på samme dag, og Bruno er litt misunnelig på Shmuel som har så mange å leke med, han skjønner ikke hvorfor Shmuel er så trist, blek og stille, han har vel ingenting å klage på. Gjennom et helt år sitter gu

I Det tause huset blir vi kjent med seks forskjellige mennesker. Fem av dem forteller sin egen historie, mens en er død og litt av hans historie blir fortalt av kona. De vi blir kjent med er: Fatma: En gammel dame, nesten nitti år, og veldig slem. Hun har vært gift med Selâhattin, men han døde for noen år siden. Fatma tilbringer dagene sine på et av soverommene i det store huset hun bor i. Hun har en gang mishandlet mannens sønner så hardt at en ble dverg og en halt. Selâhattin: Dette er en mann vi bare blir kjent med via Fatmas hatefulle minner. Han var utdannet lege, men ble forvist fra Istanbul, og etter at han og Fatma flyttet til Gebze, en liten plass noen mil sør for Istanbul, blir hans radikale trekk forsterket og han bruker etterhvert all sin tid på å skrive ett leksika, som etterhvert er så stort som 65 bind (syns å huske det ble så stort..litt usikker her :-)) Ihvertfall, mannen drikker og skriver og føler seg like stor som Gud, som han ikke trur på. Recep: Dette er dvergen,