Solgunn sitt

Dameroman - Publisert i Altaposten 30. juni 2011 Dette er boka landets bokhandlere har omfavnet og blant annet hevdet at kommer til å bli årets slukebok, og en bok som aldri slutter å overraske. Jeg skjønner ikke at vi kan ha lest samme bok! Dette er en helt alminnelig kioskroman, med noen unntak; - lengden, og at boka er kommet ut med harde permer. Julia Forrester er en berømt konsertpianist. Hun er selvfølgelig vakker og ven, men hun bærer på en stor sorg. For syv måneder siden ble mannen hun elsket og deres to år gamle sønn drept i en bilulykke. Julia holder på å gå til grunne i smerte, og lever kun på minner. Søsteren hennes inviterer henne en dag med til det vakre godset Wharton Park. På dette praktfulle godset jobbet bestefaren deres som gartner, og nå skal godset selges og alt av innbo skal auksjoneres bort. I det øyeblikket Julia kommer inn i hovedhuset fylles hun med minner om barndommen, og hennes første møte med godset arving; Kit Crawford. Julia får lyst til å se seg

Jeg leser masse! Tre anmeldelser er levert til Altaposten og jeg publiserer dem her når de har vært i avisa. Og så hører jeg lydbøker; Elefantpassernes barn og Middagen - heldigvis to vidt forskjellige historier og ulike opplesere! Jeg har hørt lydbøker, og lest en del bøker som jeg ikke har fått blogget om. Det er dumt, for bloggen er jo også en huskeliste for meg. Men jeg har det fremdeles veldig travelt, og jeg finner ikke tia til å sette meg ned og lage bloggposter. Har jeg tid til overs så tar jeg hundene med meg på tur, og her i Alta har vi mange toppturer å gå på! Så jeg koser meg, og regner med at lysten til å prioritere tid på blogging vil komme sterkere tilbake når det går mot mørketid igjen :-). Her er et bilde jeg tok av Melissa Horn under en konsert i København for noen uker siden.

Mye knipsing på tissen Det er en ting som har festet seg - (og som jeg er redd for aldri vil forsvinne), nemlig truinga med knipsing på tissen. Hit kan du gå for å få et lydspor med straffesangen, blant annet knipsing på tissen.........Men altså, dette var min andre kurtbok, og forventningene var skyhøye etter min absolutte omfavnelse av Kurt Kurer . Jeg vet at Kurtby kom ut før Kurt Kurer, men det har altså ingenting å si når det gjelder akkurat disse bøkene ihvertfall. Jeg omfavner ikke denne boka like varmt, kan hende var det noe med at jeg ble så positivt overraska forrige gang, og hadde veldig store forventninger til denne. Men morsomt er det og jeg ser at forlaget har satt alder 4-99 på denne boka, men jeg tror at mange fireåriger vil få problemer med å skjønne humoren. Men hva vet jeg? Kanskje dette er favorittboken til alle fireåringer i hele Norge?

Fryktelig trist ungdomsbok Dette er fortellingen om tre barn; Raphael, Gardo og Rat som bor på en enorm søppelhaug i utkanten av en storby. En dag finner Raphael en veske som inneholder noe penger og en nøkkel til en oppbevaringsboks. Politiet kommer til den store søppelplassen, de arrangerer en stor jakt etter en veske som er mistet, men Raphael vil ikke gi veska fra seg, og plutselig er han på flukt fra politiet. Med seg har han bestevennen Gardo og den lille gutten Rat. Historien er spennende, og den forteller om en virkelighet som mange barn må forholde seg til. Det var grusomt å lese om den ti år gamle Rat. Han har ingen familie, og bor under søppelet, sammen med rottene. Han er underernært, og alle tennene hans er knekt - men finner du bedre venn en ham?  Det er mange fortellerstemmer i denne historien - alle guttene får fortelle hvordan de opplever historien, og så får den gamle presten fortelle, og plutselig er det en kvinnelig hjelpearbeider som har lyst til å fortelle sin

Kjedelig krim Jeg leste denne for noen uker siden, og nå husker jeg nesten ingenting av handlinga. Men jeg husker at den var kjedelig, og at jeg bestemte meg for å ikke anmelde den.....Så derfor gjør jeg ikke det. 

Vakkert om vennskap - Publisert i Altaposten 9. juni 2011 Guttejenta Alex er en rastløs sjel. Hun har flyttet rundt i store deler av Europa, og blir aldri lenge på hver plass. Nå har hun vært fire måneder i den nordlige delen av Frankrike der hun jobber på et hønseri. Kontrakten er på åtte måneder og det passer henne bra. Hun bor på hybel hos ekteparet Marléne og Bertrand, og der bor også   Bertrands sterkt funksjonshemmede bror; Gérard. Alex har gitt Gérard et nytt navn – Roswell, fordi det første hun tenkte da hun så ham var romvesenet i Roswell-saken i USA. Gérard er 32 år, han har en alvorlig funksjonshemning som vi ikke får vite hva er, men han beskrives som så stygg at folk rygger når de ser ham. Han blir behandlet verre enn familiens hund, og en kveld overhører Alex at fruen i huset ønsker å kvitte seg med han. Marléne ønsker seg nemlig ferie og fri, og det er ikke mulig å få gjennomført med en slik idiot som Gérard ved sin side.  For Alex er det vanskelig å se på hvordan

I dag ha jeg hatt skoleeksamen i prosjektledelse. Det var den siste eksamen i år, og det kjennes utrolig deilig. Mer enn en gang har jeg vært på nippet til å slutte; enten på drama eller på prosjektledelse - det er tungt å studere 100 % samtidig som man jobber mellom 50 og 90 %, skriver bokanmeldelser og sitter i høgskolestyret. Så litt småtravelt har det vært innimellom. Men nå er studiene over, og alt er glemt :-) Jeg fikk levert en anmeldelse til Altaposten i forrige uke, Lyse Utsikter av Marie-Sabine Roger. Og nå har jeg akkurat lest ferdig  Søsteren min på peishylla av Annabel Pitcher. Anmeldelsene kommer når de har vært i avisa. Gurimalla hvor jeg gleder meg til å lese uten dårlig samvittighet (for lese må man jo gjøre, uansett)!