Solgunn sitt

Konfronterende, skamløst, vågal splasherlitteratur  Helene Guåker har gitt ut fem romaner og et langdikt tidligere. Denne nyeste utgivelsen fra 2018 er rimelig rå - for å si det mildt. Jeg kjenner fremdeles at øyenbrynene mine strekker seg oppover mot taket når jeg tenker på åpningsdiktet. Det setter standarden, men språket og innholdsmessig er det bare begynnelsen. Så lenge lenka til Youtube fungerer så kan du se forfatteren lese begynnelsen av boka her:  Boka er delt inn i tre deler, der første del handler om kropp, om kjønn, om menns bruk av kvinnekroppen, om kroppsvæsker, om orgasmer,  om påvirkninng og mye mer. I den andre delen er fokuset på savnet etter et barn, tankene spinner rundt hvordan det ville ha vært å ha et barn inni seg, hvordan ammingen skulle vært f.eks, mens i tredje del har hun funnet Mannen. Han som krever og gir og som hun ikke vil miste, men kanskje kommer en 30 åring med trange innganger, og han vil ha det, mer enn han vil ha hen...

Nå har Tina gjort det igjen - diktet, gjort et utvalg, kreert og komponert en flott diktsamling.  Karin Sønvisen Bakken har bidratt med nydelige fotografier. Bildene løfter leseopplevelsen og gir en ekstra dimensjon i muligheten for tolkning. De fleste bildene er tatt på vinteren, med snø, is og det spesielle vinterlyset vi har her nord. Bare en tanke - fjorårets utgivelse ble tatt varmt imot, noe som var lett å forutse. Her er en omtale fra november 2018. Også i årets utgivelse er det mange vakre dikt. Grunntonene er undring, kjærlighet og lengsel. Det har vært vanskelig for meg å velge det ene spesielle diktet som skiller seg ut, tolkning og lesning forandrer seg med dagsform og humør, og i Tinas dikt syns jeg alltid det er lagt inn et stort rom for egen filosofering - det finnes ingen fasit. Det er positivt! Men akkurat i kveld liker jeg dette diktet best: Lytt  til hjertet  mitt Når jeg  snakker  til deg

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ! Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok. Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig! Trenger bare noen ...

Publisert i Altaposten 11. desember 2017  Linda Tangen (f. 1974) bor i Alta, men er oppvokst på Nyvoll. Denne diktsamlingen som inneholder 66 dikt er hennes debut som forfatter. Tangen har skrevet poesi som blant annet kommenterer samspill mellom mennesker, og hun har komponert en vakker diktsamling om relasjoner og de nære ting. Men det er også en modig sårbarhet til stede. Dikt er jo tradisjonelt en sjanger der det skrives ut fra et tydelig jeg -   noe forfatteren gjør i de fleste diktene i denne samlingen. Hva slags blikk møter vi andre med, og hvordan tolker vi det vi får igjen? Følelser, i alle nyanser er viktig her, og det ligger en ærlighet i bunn som er befriende. Diktene blir presentert uten tittel, men enkelte ord i hvert dikt er uthevet, og de uthevede ordene settes sammen og kan tolkes som tittelen på diktet. Her er et eksempel fra side 28. Jeg har tatt en overdose feighet Har du et sted jeg kan hvile Mot ditt mot Diktene e...

    Bilde av Haldde tatt i dag fra Skaialuft. Brynjulv Finstad var en multikunstner som bodde og arbeidet i Alta. I 2003 redigerte kona An-Magritt Rypdal Sveen en visebok, med Brynjulvs tekster, illustrasjoner og noter. Jeg har fått tillatelse til å publisere noen av tekstene i bloggen og begynnner med ett av de vakreste, som handler om Haldde, eller Halddi som Brynjulv brukte.   Halddi Se Halddi i nordlys i vinternatt stilla med stålblanke rygger mot fjernere blå. Der flammende bånd over himmelen skjelver av urgamle minner vi nesten kan nå. Vi lever vårt liv under stjerner og måne, i undring og håp ser vi opp mot den blåne av bølgende høyder og frostsprengte skar. Hva er det vi søker? Hvor finner vi svar? Hør, fjellet det hvisker til alle som lytter at stier der finnes for tviler som tror. Spør du om frihet, da søker du høyer der ørna og fjellguden hersker og bor. Om livbøra tynger; et glimt mot det fjerne. slik tenne...

Heldige meg som har en bestemor. I dag har jeg vært på besøk hos henne, og det er noen uker siden jeg var på besøk sist, og etter at jeg hadde funnet frem rester av julekakene i fryseren, og satt frem kaffe var det tid for litt skravling. Det blir mye snakk om slekta - selvfølgelig. Hvem, hva og hvor og litt mimring om gamle dager. Men i dag fortalte hun at hun hadde fått lånt seg to bøker av Andre Bjerke – hun lette nemlig etter et spesielt dikt. Men hun hadde ikke funnet det, og det var skit. Ja, hun brukte de ordene. Etter et raskt søk på google fant jeg diktet til henne og det var dette: Kjerringa mot strømmen - Andre Bjerke I denne tid da frihet aktes lite, kan det for nordmenn være godt å vite at vi har fostret her på hjemlig mark en frihetshelgen, større enn Jeanne d'Arc. Hun var av dem hvis nese det er ben i, for hun var født prinsipielt uenig. Hun har fordi hun var så vrang og vrien- fått evig liv i folkepoesien. Og sjelden var en dame som ...

Nazismen kommer I denne tredje boka om brødrene Lauritzen fra Osterøy veksler handlingen mellom Berlin og Sverige. I lange sekvenser er det så kjedelig å høre på at jeg måtte trykke gjenta – gjenta – gjenta for å få med meg hva oppleseren sa. Det handler om oppbyggingen av nazismen, om vanskelige familieforhold, om å støtte hverandre og så handler det om penger og makt. Selvfølgelig. Tomas Bolme leser og det gjør han helt greit. Jeg tenkte ikke over at språket var svensk.  Jeg bruker ikke tid på å skrive mer om selve boka, men jeg fikk lyst til dele et dikt med dere. Dette diktet leste jeg på barneskolen, i femte klasse. Da sto det ukjent forfatter under diktet, og jeg lærte meg det slik at jeg kunne gjenfortelle det i alle sammenhenger og sammenkomster der det var på sin plass med et slikt dikt. Her er det: Sprinterne Niggeren Owens sprinter germanerne stuper sprengt. Det blonde stadion undres, og Føreren mørkner strengt. Men tenkt da med trøst på al...

Denne diktsamlingen kom ut i 1991, og den er nesten helt umulig å få tak i. Heldigvis har vi nasjonalbiblioteket og deres Bokhylla, så hvis du har lyst til å lese denne fine diktsamlinga kan du gjøre det via bokhylla.no Side 24 Nomaden har alltid visst at hjem med rette vegger skaper sorg Gode ting er runde som magen til et lite barn gode ting er myke som mulen til et føll Jeg har slått en sirkel om mitt nye sovested gode ting er myke som vinden mot mitt kinn i natt Side 25 Kraftige skal kvinnens hofter være som kjærligheten når den knytter neven utilslørt skal kvinnens glede være hun som blir med barn og strømmer himmelen i møte med fulle bryster, mage som en sol

Publisert i Altaposten 20. juni 2013 Kautokeinoforfatter nominert til Nordisk råds litteraturpris 2013 Sollaug Sárgon (1965) debuterte i 2010 med diktsamlingen Savvon bálgáid luottastit. Etter at den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2013 er den nå kommet i norsk språkdrakt. Det er Laila Stien og Mikkel A. Gaup som har gjendiktet samlingen til norsk. Tekstene er enkle, men ikke naivistiske og de smyger seg under huden på leseren. Jeg har lest flere av årets nominerte og syns ikke denne utgivelsen står tilbake for noen av dem. Som i mange andre diktsamlinger fra samiske forfattere har naturen fått hovedfokus også her. Sárgon tegner enkle bilder av en natur og et landskap som er kjent for oss som bor oppe i nord. Det er en gjennomgående tone av vemod og forgangen tid, men ikke nostalgisk eller melankolsk – mer erkjennende. Det vises til en tid som har vært, til mennesker som har levd og alt er gjort i et enkelt språk uten for mange metaforer....

Joe Brainard : Liv og død - 21 sider med tekst Det er så fint med overraskelser. I dag fikk jeg en gledelig en. Og det var denne lille flammesingelen. Boka kom like før jul i posten. Den ble puttet sammen med de andre singlene, de jeg skal lese EN VAKKER dag. I dag er jo en vakker dag, så jeg ble fristet til å ta den frem. Og så ble jeg så glad. For jeg har aldri hørt om Joe Brainard, og så kjente jeg at jeg likte han så godt.  Joe Brainard ble født i Salem, Arkansas i 1941. Han døde i 1994. Av Aids. Joe Brainard var kunstner i hele sin sjel og hele sitt vesen. Han var produktiv i ulike sjangre - han malte, sydde kostymer, skrev dikt, lagde kollasjer og masse annet. Han ga vekk alt han hadde av penger, ville aldri låne bort en doller,  men vennene hans fikk alt han eide. Terje Thorsen har skrevet forordet til den lille diktsamlinga  Liv og død, som forøvring er nydelig oversatt av Nils-Øivind Haagensen. Terje Thorsen skriver : Joe Brainard turte det som s...

Oppdatert bloggpost 8. april  - 2013. Her har jeg tidligere publisert mitt favorittdikt - Din veg, og jeg har trodd at det var Olav H. Hauge som har skrevet det. Det er helt feil. Det er May Grethe Lerum og ikke Olav H. Hauge som har forfattet dette nydelige diktet. Som bibliotekar som skal være opptatt av kildekritikk er jeg pinlig berørt over at jeg ikke sjekket kildene mine, men la diktet ut her på bloggen uten å ta en dobbelsjekk. Hvis det er noen andre som har publisert dette diktet på bloggen sin og trodd at det var Olav H. Hauge så les kommentarene til denne bloggposten :-) DIN VEG  Du skal ikkje gå der og lata dei andre få stikka ut vegen du sjølv skulle vandre. Du må ikkje utan  eit ord eller mine lata din neste ta tankane dine. Du kan ikkje berre  som dauvøyrd og låk stå der og kjenna dei  tyngje ditt åk. Du skal aldri vinna  om du alltid står og ser etter fara der annanmann går. Ta staven i h...

Mettemor har en adventskalender på bloggen sin der man kan finne gull. Første verset i dette diktet hadde hun som 3. luke og jeg syns det er så fint at jeg vil dele det med alle som leser bloggen min. Hvor hadde vi det fra? av Kolbein Falkeid   Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt og hver kveld stoppe på gevinst? Hvem sa det? Hvor hadde vi dét fra? Hvem sa at livet vårt skulle være lett å bygge ferdig? At mursteinene var firkantede ballonger som føk på plass av seg selv? Hvem sa det? Hvor hadde vi dét fra? Der var piller for alt: nerver, vedvarende hoste og anemi. Men hvem sa at snarveiene støtt var kjørbare? At fjellovergangene aldri snødde til? Og at nettopp vi skulle slippe å stå fast i tunnelen? Ja, hvem sa det? Hvor i all verden hadde vi dét fra? Bildet har jeg tatt 5. desember 2010 ved grensen mellom Norge og Finland. Temperaturen var minus 28 og klokka ca 12.00. 

Tenk at vinden Tenk at vinden som gyngar granene våre kan ha brust i palmeblad ruska i ein jaguarpels blåse eit løveøyre reint og støvsugd pumanesebor! Full av framande lydar blæs vinden seg heilt inn i Sognefjorden og slenger løvebrøl mot husveggane! Forfatter: Marit Tusvik Utgitt: Frå samlinga «Mellom himmel og jord», Samlaget 1986. På vei hjem fra hyttetomta en søndagsettermiddag i august. 

Respekt og kjærlighet - Publisert i Altaposten 6. desember Rawdna Carita Eira debuterer med denne diktfortellingen som er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2012. Diktfortellingen består av dikt som kan leses alene, eller som en fortelling og den har et lyrisk språk og en god rytme. Jeg fikk lyst til å nynne til diktene, og til å lese høyt. Som med annen god poesi er det mellom linjene, i det som ikke blir sagt, fortellingen utfolder seg: Vi vrir opp klærne går videre lar elva bli igjen alene. Eller denne som er en av mine favoritter: Hvinende kraftlinjer trenger ingen kniv Diktene handler om reinen Svartøre og om hans vei fra reinkalv til slakt. Den samiske kulturen, kjærlighet til naturen, samisk sedvane og samisk levesett er skjelettet og ryggraden i samlingen og det er ingen tvil om Rawdna Carita Eiras kjærlighet og respekt for sin kultur. I et stramt og elegant språk som favner dypt, og som ser både fortid og fremtid har for...

Dikt  Dette var dikt som ikke ga meg noe. Dikt på ett ord? Huff - nei, ikke noe for meg. Det må være lov å si at man ikke liker alt man blir servert?

Snedig Korte dikt som handler om sorg. Litt historie, litt vemod, litt alvor og mye savn.

Fotballdikt Fotball er ikke viktig for meg. Jeg leste diktene. Fotball er fremdels ikke viktig for meg. Jeg står i rulletrappa. Både nedover og oppover. Så irriterende er jeg.