Solgunn sitt

Ikke et kjedelig øyeblikk ”En god stambar er grunnmuren når du skal bygge opp et sunt og lykkelig liv”. Det litterære politiet roper høyt når noen setter kjønnsmerkelapper på bøker, men det bryr jeg meg ikke noe om, og dessuten må det bare sies: Dette er en fornøyelig bok, men uansett hvor godt jeg likte den, så tror jeg at en viss gruppe menn født i 1975, eller tidligere  vil like den enda bedre. Pengelense Snorre ankommer Bergen med lite annet enn en gitar og litt klær. Han får bo hos gavmilde Jorild og hennes mann, Gorm. Jorild kjører delingsprinsipp; hun foretrekker Gorm 9 av 10 netter, men dukker, til Snorres store glede også opp på overraskelsesbesøk i hans seng. Det går ikke lang tid før Snorre har skjønt hvordan Bergen fungerer, og han finner sin plass i en kameratgjeng med høyt forbruk av både lovlige og ulovlige rusmidler. Det drømmes om vakre kvinner, med nøyes med de som er tilgjengelige. Og når det store musikalske gjennombruddet endelig står for...

Tidligere i høst fikk jeg en forespørsel om jeg kunne komme til møteplassen Aurora, et treffpunkt for kreftpasienter i Alta og deres pårørende, for å snakke om gode bøker. Ja, er jo det naturlige svaret på et slikt spørsmål - klart jeg kan snakke om gode bøker. Men så begynte jeg å fundere litt over dette med gode bøker. Det kan jo være så mangt. I fjor på denne tiden var jeg nylig utskrevet fra sykehus etter en stor lungeoperasjon, og jeg hadde så mye smerter at jeg i seks uker etter operasjonen hadde nedtelling til neste morfindose. Før jeg ble lagt inn trodde jeg at jeg kom til å ha overskudd til å lese alt jeg vanligvis leste, men erfaringen etterpå var at jeg måtte ha noe som var lettlest og som gjorde meg glad. Derfor bestemte jeg meg for å finne gode lettleste bøker som kan gi GLEDE! Jeg så gjennom anmeldelsene mine, og fant ut at Bastion forlag hadde gitt ut mange bøker i den kategorien, og derfor tok jeg kontakt med dem og spurte om jeg kunne få bøker som jeg kunne gi v...

Publisert i Altaposten 4. mars 2015 Personlig møte med en lun feilvare I 2009 fikk Per konstatert kreft og han har hatt mange store operasjoner i årene etterpå. Han har forsont seg med døden, skrevet bok om døden og i 2013 fikk har Fritt Ords pris for å «ha gitt en stemme til kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden».  Aksel er forbannet på faren. Han mener at Per overså kroppens signaler, og lot kreften vokse seg stor før han tok kontakt med lege. Per er uenig, han mener han ikke hadde noen grunn til uro, og han har hele tiden nektet å ta noen snarveier for å få bedre helsetjenester enn det som den vanlige norske borger får tilbud om. «Det er godt nok» - sier han, men samtidig røper han at hvis han hadde vært yngre, hvis han hadde hatt små barn, ville prinsippene vært vanskeligere å følge. Da ville han ha lett seg frem til den beste behandling i verden, og jobbet for å få den. Diktafon Aksel har forberedt seg grundig i arbeidet med denne boka. Ha...