Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 21. juli 2017 Som ferielektyre til Altapostens lesere i år har jeg valgt ut litteratur fra hele verden. Her kan du besøke Vietnam, Indonesia, Russland, USA, England, og Norge. Jeg har lest både lett tilgjengelige bøker og de som er litt mer krevende, og så håper jeg at noen blir fristet til å stifte nærmere bekjentskap med noen av sommerens utvalgte lektyre. Dinah Jefferies : Silkehandlerens datter : Vigmostad Bjørke : 436 sider Klisjé på klisjé På romanens første side finner man den mest klisjéfylte åpningen av dem alle: ”Nicole kastet et siste blikk i speilet og overveide. Skulle hun feste en fuksia i det lange svarte håret for å matche kjolen med kinakrage som hun hadde fått laget til denne dagen? Kjolelivet satt som en ekstra hud på den slanke skikkelsen, og når hun beveget seg, virvlet skjørtet og falt nesten helt ned til gulvet.” Nå vet vi at vår hovedperson er nydelig, men dette er hun ikke klar over selv – til tross fo

Publisert i Altaposten 19. juli 2017 Når bilen er barnevakt Romanen starter slik alle eventyr starter -  det var en gang. Men det er ikke et eventyr vi får presentert, selv om enkelte deler er eventyrlig godt skrevet. Det er Lucy som er hovedpersonen og det er hun som forteller oss historien om sitt liv. For mange år siden ble hun innlagt på et sykehus i New York for å fjerne blindtarmen. Det oppsto komplikasjoner og hun måtte bli på sykehuset i mange uker. Hun savnet mannen og de to små døtrene sine, og hun følte seg svært ensom. Foreldrene hadde hun ikke hatt kontakt med på mange år, men plutselig en dag kom moren hennes til sykehuset, og hun ble hos datteren i fem dager. Lucy og morene snakket lite om resten av familien, faren ble bare nevnt en gang. Moren fortale om hvordan det hadde gått med andre fra den lille småbyen Lucy vokste opp i, og Lucy selv hadde mange minner som kom tilbake. Hun vokste opp i det som vi etter norske forhold definerer som ekstrem fattigdom.

Publisert i Altaposten 3. juli 2017  Nenne Laura Rachløw Isachsen (1903-1966) var fra Kirkenes men hun bodde i hovedstaden og jobbet på telegrafen i Oslo da krigen brøt ut. Dagboka starter med hennes reaksjoner på krigsutbruddet, og den første setningen hun skriver er: ”Disse opptegnelser om de virkelige hendelser siden 9. april 1940 gjør jeg fordi de muligens, dersom vi overlever denne tiden, kunne vært (morsomme) nær sagt å ha senere om det noen gang blir normale tilstander i verden.” Nenne ønsker å reise hjem til Kirkens for å være sammen med familien, og hun får utstedt de nødvendige papirene. Hjemreisen blir strabasiøs og spennende, og hun treffer en rekke interessante mennesker, blant annet Gerd Egede Nissen som senere i 1940 giftet seg med Nordahl Grieg. I Kirkenes er mye forandret. Det var sandsekker og lemmer foran alle butikkvinduene og den første natta hennes hjemme ble Jakobsnes og Pasvik Timber bompet, og flammene sto høyt over byen. De første dagene var

Onsdag ettermiddag fikk jeg en telefon fra NRK Finnmark med invitasjon om å komme til morgensendingen dagen etter for å snakke om trender i litteraturen, og med bokanbefalinger for sommerferien. Jeg sa selvfølgelig JA - med store bokstaver. Har aldri sagt nei til invitasjoner som handler om å snakke om littertur. Men hvilke bøker skulle jeg anbefale? Jeg hadde en mistanke om at produsenten ønsket at jeg skulle trekke frem mer tradisjonelle sommerbøker, altså lett underholdningslitteratur. Men det kunne jeg jo ikke gjøre, for jeg har ikke hatt tid til å lese den underholdningslitteratur, eller - det var litt lyv. Jeg har lest noen underholdningsromaner nå på forsommeren, men ingen av dem var så god at jeg hadde lyst til å anbefale dem til sommerlesning. Så da bestemte jeg meg for å trekke frem tre skikkelig gode bøker der bare en var helt fersk. Samme dag som jeg fikk telefon fra NRK hadde jeg levert inn anmeldelsen av Min krigsdagbok av Maksim I. Starostin - og selv om boka veier nest

Publisert i Altaposten 30.juni  Denne boka må historieinteresserte ha i hylla! Etter å ha lest Starostins dagbok som er et storslagent verk, rikt illustrert med fotografier fra  blant annet Murmansk historisk-etnografiske fylkesmuseum  og Nordflåtens museum i Murmansk, er jeg dypt imponert over kapasiteten til denne mannen. Maksim Ivanovitsj Starostin var under andre verdenskrig førstesekretær i kommunistpartiets komité for Murmansk fylke, generalmajor og formann i Murmansk bys forsvarskomité, medlem av militærrådet for den sovjetiske Nordflåten og medlem av militærrådet for Sovjetunionens 14. Armé – rådet som organiserte det militære forsvaret på Kolahalvøya. Starostin startet å skrive i dagboka 15. juni 1941 og avslutter 18. mai 1945. I begynnelsen skriver han om hvordan Sovjetunionen forholder seg til at ”Nazi-Tyskland hadde angrepet vårt fedreland”. Han skriver om mobilisering, og hvordan han og andre arbeider for å forsvare fedrelandet, og han gjengir direktiver fra

Egil Rasmussen - bilde fra Aschehoug Han ble nevnt sammen med Thomas Mann, Aldous Huxley, Andre Bjerke og Sandemose (Houm, 1955, s. 583), og Vesaas (Beyer, 1952, s. 456). Han ble tildelt Kritikerprisen i 1953, Gyldendals legat i 1950 og Mads Wiel Nygaards legat i 1958, (Rasmussen, E, 2010). Han tok doktorgraden med en avhandling om Edgar Allan Poe i 1949, og han var litteraturkritiker i Aftenposten i mange år. Han ga ut 13 skjønnlitterære   bøker før han døde og hans navn var Egil Rasmussen.   Stig Sæterbakken skal ha uttalt at en av hans store inspirasjonskilder var Egil Rasmussen og Sæterbakken kalte Rasmussen ”den glemte norske.” (Jangås, 2003). Han var født i Finnmark, men selv om jeg har arbeidet på bibliotek i Finnmark i mange år hadde jeg ikke   hørt om han før jeg tilfeldigvis kom over en artikkel der forfattere fra Alta ble nevnt. Egil Rasmussen var født i 1903 enten i Hammerfest (Beyer,H, 1996, s. 456) eller i Alta, (Rasmussen, E, 2010). Det er symptomatisk for Egil