Gå til hovedinnhold

Trender i litteraturen og anbefalinger - litteraturprat i morgensendingen til NRK Finnmark

Onsdag ettermiddag fikk jeg en telefon fra NRK Finnmark med invitasjon om å komme til morgensendingen dagen etter for å snakke om trender i litteraturen, og med bokanbefalinger for sommerferien. Jeg sa selvfølgelig JA - med store bokstaver. Har aldri sagt nei til invitasjoner som handler om å snakke om littertur. Men hvilke bøker skulle jeg anbefale? Jeg hadde en mistanke om at produsenten ønsket at jeg skulle trekke frem mer tradisjonelle sommerbøker, altså lett underholdningslitteratur. Men det kunne jeg jo ikke gjøre, for jeg har ikke hatt tid til å lese den underholdningslitteratur, eller - det var litt lyv. Jeg har lest noen underholdningsromaner nå på forsommeren, men ingen av dem var så god at jeg hadde lyst til å anbefale dem til sommerlesning. Så da bestemte jeg meg for å trekke frem tre skikkelig gode bøker der bare en var helt fersk. Samme dag som jeg fikk telefon fra NRK hadde jeg levert inn anmeldelsen av Min krigsdagbok av Maksim I. Starostin - og selv om boka veier nesten 2 kilo (1780 g.)  er den en skikkelig sommerbok etter min smak. Godt skrevet, interessant og helt unik. Deretter fant jeg frem Barnehjemsbestyrerens sønn av Adam Johnsen. Boka handler om Nord-Korea, og gir et skremmende bilde av et grusomt regime. Så avsluttet jeg med Ingeborg Arvola og hennes Neiden 1970. Det er en bok med handling delvis fra Finnmark, og delvis fra Oslo, men der kjærligheten til en far som var alkoholiker står i sentrum. Arvola skriver nakent og ærlig, og hun tør å si at dette handler om henne, selv om det også er fiksjon  - det er skjønnlitteratur.

Her er lenken til morgensendingen på NRK - hvis du ble veldig nysgjerrig på hva jeg hadde å si om trender i litteraturen, og hva jeg egentlig mente om bøkene jeg anbefalte. Uansett - jeg syns det er så morsomt å være i studio at jeg kunne ha gjort det hver dag!



Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer