Solgunn sitt

Forrige helg fikk vi besøk av et vennpar som aldri hadde vært i Finnmark før. Det ble ytret et sterkt ønske om å besøke Kautokeino, og vi var fornøyd med det. Det er 13 mil mellom Alta og Kautokeino, og fine veier, litt mye rein i perioder, så man må være foriktig på gasspedalen, men fin natur er jeg alltid glad for å vise frem. Vi brukte litt tid på Juhls sølvsmie i Kautokeino, og HER kan du lese litt mer om den. Vi fant gullegget - Juhls sølvsmie i Kautokeino Regine Juhls har arbeidet med denne veggen i mange år - og det er svært og vakkert og veldig spesielt. Her jobbes det blant turister og ansatte. Det selges lokal, nasjonal og internasjonal kunst i de flotte lokalene.  Afghanistan, Iran eller kanskje Tyrkia? Nei, det er Juhls i Kautokeino.  Jeg oppfordrer alle til å ta en tur innom.  På hjemveien stoppet vi på Suolovopmi fjellstue o g spiste røye. Det var nydelig mat og kortreist. Fisken er fanget i vannene ved fjellstua

Interessant og fascinerende David Ebershoff har skrevet om den første mannen i verden som gjennomgikk en kjønnsskifteoperasjon. Romanen tar utgangspunkt i den danske malerens Einar Wegeners   (f.1882) liv, men forfatteren har tatt seg skjønnlitterære friheter. Dette er ikke en biografi. I romanen opplever vi at Einar og hans amerikanske kone, Greta har en lykkelig og kunstnerisk fruktbart liv. Einar er berømt, Greta sliter mer, men de har det bra sammen. Så trenger Greta en kvinnelig modell og ber Einar ta på seg en kjole. Etter det blir ingenting det samme. Einar skifter personlighet når han kler på seg kvinneklær, og han kaller seg for Lili. Det er ikke i Gretas tanker å nekte Einar å kle seg som kvinne, og i perioder maser hun på ham for at han skal bli Lili. Det er nemlig gjennom Lili at hennes kunstneriske talent får vinger (for å si det litt blødmefylt.) Når Einar blir Lili og når Lili blir Einar så husker ikke de hva den andre sa og gjorde, og for Einar er

Spesiell, spennende og spektakulær Har du hørt om Johanna Sinisalo? Jeg visste ikke noe om henne, men etter at jeg har lest denne boka satser  jeg på å lese alt hun har gitt ut, og jeg vil gjerne at andre elskere av litteratur skal bli kjent med Sinisalos bøker. Fuglehjerne er en mijøbok. Ikke slik å forstå at det er en fagbok eller at forfatteren forteller at dette er en miljøbok, men måten miljøproblematikken kommer opp på er så tydelig at jeg har lyst til å gi boka denne merkelappen. Tekstpassasjer fra Joseph Conrads Mørkets hjerte er mange, og det blir kjapt klart at Heidi og Jyrki er på tur inn i Tasmanias mørke. Historien om Heidi og Jurki starter i Levi en lørdag i april 2006 når Heidi som er på jobbreise treffer den kjekke bartenderen Jurki. Heidi jobbet for et oljeselskap, og de har reist til Lappland for å feire en undersøkelse, nemlig at imagebyggerne har klart å overbevise forbrukerne om at ” enhver borger som kjørte bil eller fyrte med olje ku

  Patti Smith skrev ferdig denne lille boka 30. desember 1991, på 45 års dagen sin. Hun sier at alt det hun skriver er sant, og hun har skrevet det akkurat slik det var. Hun kom ut av en dvaletilstand når hun skrev, og hun håper at boka vil fylle leseren med en vag og nysgjerrig glede. Boka er tilegna faren. Teksten er både på engelsk og nynorsk, og jeg likte det godt. Det var spennende å se hvilke valg oversetteren hadde tatt. Boka starter med en tekst om barndommen: ”Nyfikne ønske surra i lufta, frigjorde føtene til eit dystert, spedlemma barn som knapt klarte å hindra sokkane i å forsvinna ned i det tunga skoa”. ”Blikkfanget var den gamle svarte stallen der det budde flaggermus. Han er nedbrend for lenge sidan, men på den tida stod han som ein hatt så medteken at berre eit modig eller fortapt menneske ville gått med ham.” Forsiktig med å blotta sjela Forsiktig så du ikkje blottar heile Patti sier at alt hun skriver er opplevd. Da har hun opplevd å se s

I Alta har vi mange arrangement vi er stolt av - et av dem er Aronnesrocken . Aronnesrocken startet som en minifestival på et jorde på Aronnes, og gradvis er festivalen utvidet til å bli et av årets høydepunkt for mange altaværinger. Et prinsipp står fast - det er gratis å komme inn på festivalen. I anledning årets festival har Alta bibliotek laget en utstilling

Reindrift og familieære Publisert i Altaposten 15. august Lars Petterson må være en tøff mann. Han har skrevet en kriminalroman der handlingen utspiller seg i Kautokeino, og han tar ikke med silkehansker på kulturen i reindriftsnæringen. Forfatteren har i årevis bodd delvis i Kautokeino og delvis i Sverige. Han er en svensk filmskaper som har laget spillefilmer, tv-serier og dokumentarer. For denne boka ble han tildelt Debutantprisen av Svenska Deckarakademin. Hovedpersonen er den svenske juristen og assisterende statsadvokat, Anna Magnussen som er oppvokst og bosatt i Stockholm. Mora var fra en reindriftsfamilie i Kautokeino, og da Anna var yngre var de ofte på ferie nordpå. Skyldig Søskenbarnet, Nils Mattis er anmeldt for voldtekt, og bestemora har innstendig bedt Anna om å hjelpe ham. Anna reiser nordover og når hun begynner å se på saken skjønner hun at Nils Mattis ikke er så uskyldig som hun hadde trodd, og at ”alle” i Kautokeino vet at han er skyldig. Men

To lydbøker jeg ikke finner energi eller lysta til å anmelde   - men de er hørt nå i sommer; Grense Jakobselv av Kjartan Fløgstad og St. Laurentius tårer av Kasper Hoff.   Jeg har lest noen flammesingler som jeg heller ikke har lyst til å anmelde, jeg bare nevner det her, til helt privat bruk, så kan de som er spesielt interessert i min mening sende meg en e-post, noe jeg regner med at mange vil gjøre. Flammesinglene er: Kuene av Lydia Davis, Nye og gamle dik t av Jorunn Aanderaa, Croquis av Gitte Broeng og Farvel, vesle Lettera av Ron Padgett. Jeg har skrevet ferdig en anmeldelse som skal til Altaposten   i kveld, og nå leser jeg Rydde ut av Helene Uri, og jeg noterer kommentarer og spørsmål så blekket fyker rundt meg. Panda er blitt stor – fem uker, og han springer fort, fort, fort og hyler når jeg forlater han i hundegården. Han kommer når jeg roper navnet hans, og han prøver å bryte seg gjennom nettingen til Pelle, Øre og Emil, som bare er sånn pa

Nå har jeg sett ferdig hele første sesong av Orange is the New Black. Jeg likte serien, selv om jeg rett som det var hadde lyst til å filleriste hovedpersonen, Piper. For hvor dum går det an å bli? Og den der forloveden hennes? Nei, nei, nei! Men så ble jeg så glad i noen av de andre karakterene, og nå gleder jeg meg til sesong to som skal komme en gang i løpet av 2014. Orange is the New Black er basert på en memoarbok skrevet av Piper Kerman, og boka er blitt populær etter at serien ble sluppet på Netflix i sommer. Handlingen i serien ligger tett opp til boka. Dagbladet skrev i går at fans av serien har opprettet en side der du kan gå inn og registere bøker du har observert. I Orange is the New Black leses det mye og her  er lenke til en liste  over bøker og forfattere som er nevnt i første sesong.

Du visste det sikkert, men jeg var ikke helt klar over at det var innført en verdensdag for orgasme. I anledning dagen lenker jeg til Cupidos novellekonkuranse 2013 , der selveste Anne B. Ragde var hoveddommer. Det strømmet inn gode tekster, og juryen hadde mye å fryde seg over. Og, visste du at selveste Karl Ove har skrevet erotiske noveller? Her er et utdrag fra en novelle, presentert i Dagbladet i mai 2012. Fenomenet Fifty Shades  kjenner jo alle til, selv om ikke alle har lest boka. Nå legger tjenestemenn i det britiske politikorpset skylden på trilogien for de mange skadene dustete menn påfører seg selv under jakt på seksuell nytelse. Sist var en mann som hadde plassert snoppen i en brødrister og måtte få hjelp fra både politi og lege for å bli kvitt grillene. Fikk han ideen til det fra Fifty Shades? Jeg har bare lest første bok, fristet ikke så mye å lese de to andre - det ble for kjedelig, men å gi Fifty Shades skylden er uansett tull. Nettavisen har laget en oversik

Sånn passe Dette var min første Håkan Nesserbok, og jeg er ikke skuffet, og heller ikke begeistret, det var en midt på treet opplevelse. En gammel mann, Leonard Vermin har tatt med seg sin kone til London. Leonard skal snart dø, han har fått beskjed fra legen om at han bare har noen måneder igjen, og nå har han reist til London for å arrangere en avskjedsmiddag, en middag der han skal ta avskjed med livet. Leonards kone har to barn fra et tidligere ekteskap, og disse barna er også invitert. De er voksen, og har store problemer – hver på sin måte. En har alkoholproblemer, ei har sterke tvangstanker om renslighet og hygiene. Og så er det en til aktør – en mann fra USA, som får et brev i posten med en invitasjon og en flybillett på første klasse til London – og han får bare vite at avsender er en person som kaller seg V. Leonard har en fortid fra London, og det var der han traff sin store kjærlighet, og ble viklet inn i store og skremmende begivenheter

Publisert i Altaposten 1. august 2013 Anbefales uten forbehold! ”Når man putter foten ned i en støvel som er seig av gamle tær, bruker man den samme metoden som når man slår opp en luke til en tunnel i den demilitariserte sonen, eller kidnapper en fremmed på en strand i Japan: Man bare puster dypt og gjør det.” Tatoverte fiskere Det er hovedpersonen, Pak Jun Do som forteller oss dette. Han vokser opp på et barnehjem i Nord-Korea, og som ung mann havner han i militæret. Der blir han blant annet ekspert på kamp i mørket. Han lærer seg å tyde radiosignaler og blir utstasjonert på en fiskebåt. Pak Jun Do er ikke gift, og for å være fisker må man være gift. Det må være noen hjemme som tar straffen hvis fristelsen til å forsvinne blir for stor. Alle fiskerne har brystet dekket av en tatovering av ektefellen. Fiskebåten til Pak Jun Do blir bordet av den amerikanske marinen og det at Pak Jun Do ikke har tatovering gjør situasjonen vanskelig. Skipperen bestemmer