Solgunn sitt

Superrealistisk roman om tenåringer i brytningstid  Ann Helen Kolås Ingebritgsen jobber som norsklærer på en videregående skole. Hun debuterer med denne ungdomsromanen der tiendeklassingen Synne er hovedperson. Foreldrene er nylig skilt, og faren tenker hun bare på som «han hvis navn ikke skal nevnes». Hun ønsker seg en tidsvender og har ofte magiske referanser, der hovedpersonens begeistring for Harry Potter og hans omgivelser er tydelig. På en sjarmerende og naturlig del flettes elementer fra J.K. Rowlings univers inn i denne samtidsromanen, og det hele er utført meget godt.  Barne- og ungdomslitteratur har alltid tatt opp alvorlige ting, barnelitteratur i oppdragerrollen,  mens ungdomslitteraturen ofte speiler problematiske forhold ungdommene møter. Sinne glir godt inn i denne tradisjonen, med en ung jente med utfordringer som hovedperson.  Synne har ADHD, og hun vil ikke ta medisin for det. Hun er rasende stort sett hele tiden, og eksploderer i klasserommet og hjemme

Lettlest ungdomsbok Femten år gamle Maria har havna skikkelig på galeien og den kvelden hun blir kjørt hjem i en politibil blir livet hennes endret ganske dramatisk. Maria er en ganske typisk ungdomsskolejente som ikke klarer å innfri alle krav og forventinger som samfunnet og familien setter til henne, og hun kan finne på å velge venner foran familie i enkelte sammenhenger, slik hun gjorde på bestefarens siste bursdag. Maria visste jo ikke at det skulle bli den siste bursdagen han feiret, og hun var så glad i ham, mye mer glad i ham enn hun var i bestemora, og skyld og skamfølelsene hun blir påtvunget av mor og delvis bestemor i begravelsen til bestefaren bygger en ganske tykk mur innad i familien.  Dessuten er det jo Domenic. Han er den supekjekke, mørke og ganske farlige utgaven av kjæreste, han som er mange år eldre og som derfor tar og får regien. Den kvelden Maria blir kjørt hjem av politiet hadde Domenic og Maria utført seksuelle aktiviteter, noe Maria ikke hadde ve

Gro Dahle & Kaia Dahle Nyhus : Grevlingdager : Cappelen Damm  I jobben min som Los møter jeg en del elever som har det som Pim i denne boka, og det er ikke alltid at de voksne rundt klarer å skjønne hvordan Pim har det, og hvor skrekkelig redd og vanskelig det kan være å gå på skolen. En gang i tiden syntes Pim at det var fint å gå på skolen, pusten var lett og fin og han gledet seg over livet og over dagene. Men så ble det vanskelig. "Dagene som trestokker og planker.  Tung i magen, tung i beina, hodet full av grus. Hvorfor er det sånn?"  Mamma spør - men Pim vet ikke hvorfor det er blitt slik. Når mamma sier at han kan være hjemme blir alt lettere. Han begynner å tegne hulegrevlinger, det er dyr som ingen har sett før. Pim blir ikke bedre, og de drar til legen som spør Pim om det er noe han gruer seg for, og da svarer mamma - Nei. Og så sier mamma at han må på skolen, for alle barn må på skolen. Og så sier mamma at det er bare tøys når han forteller h

Publisert i Altaposen 8. mai 2020  Hverdagspsykologi Psykologen Peder Kjøs, kanskje mest kjent fra NRK-serien «Jeg mot meg» og som fast spaltist i VG har skrevet en rekke bøker innenfor temaene psykisk helse og relasjoner. Helt i starten av korona-krisen ble hans nyeste bok Alene lansert, og det er vel ikke ofte en forfatter treffer tidsånden så godt som Kjøs gjør med denne utgivelsen.  Boka er delt inn i mange små kapitler med ulike tema og anslag. En del av kapitlene fremstår som transkriberte samtaler med pasienter eller venner, og samtalepartnerne viser ofte en forbausende stor innsikt i eget følelsesliv og de er ofte ferdigfortolket i forhold til barndommens såre opplevelser som årsak til valg som blir tatt i dag.  Kjøs presenterer ny forskning og statistikk som omhandler ensomhet og det å være alene og han diskuterer fordeler og ulemper med ulike relasjoner. I Storbritannia har de en egen ensomhetsminister – og kanskje burde Norge også hatt det. Ca. hver t