Solgunn sitt

I dag ble Bokbloggerprisene for 2017 delt ut under Kapittelfestivalen. Det ble en fin liten seanse med fire fine og interessante samtaler på Sølvberget. Syv forfattere var nominert i to klasser; Årets roman og Åpen klasse og fire av forfatterne hadde tatt turen til arrangementet for intervju og utdeling av prisen. De nominerte i Åpen klasse var: Ingeborg Senneset med Anorektisk (Cappelen Damm) Monica Flatabø med En sånn jente (Vigmostad Bjørke) Erika Fatland med Grensen (Kagge) De nominerte i Årets roman var: Carl Frode Tiller med Begynnelser (Aschehoug) Jan Kjærstad med Berge (Aschehoug) Zeshan Shakar med Tante Ulrikkes vei (Gyldendal) Olaug Nilen med Tung tids tale (Samlaget) Vinnerne ble Erika Fatland og Zeshan Shakar - gratulerer så mye! Her er vinner av Årets roman; Zeshan Shakar. Erika Fatland er i Himalaya og det ble litt for langt for henne å reise for å motta prisen.

  Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden.  Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller ...

For en fantastisk bok! Vi er i Stavanger, og ikke i byens finere miljøer. Vi følger mange ulike mennesker og i løpet av noen høstdager skal livene til de fleste av de involverte forandres for alltid. Det er den tafatte Pål og hans to tenåringsdøtre, det er Hillevågsgjengen, det er den vakre men sinte fosterhjemsgutten, den vakre, men døve jenta, den ikke så vakre, men mer villige kristne Sandra, det er gutten som sniffer og den onde broren hans, og enda noen flere. På en helt mesterlig måte bygges historien opp mot en avslutning som alle skjønner ikke kommer til å ende så veldig bra, men hvem som kommer dårligst ut er ikke så enkelt å gjette seg til. Språket er nydelig og Renberg viser stor menneskekunnskap. Dette er virkelig bra, og jeg skjønner alle de gode anmeldelsene denne boka har fått. Jeg likte spesielt godt at Renberg har fjernet seg fra å skrive om SEG SELV. Jeg er så indelig lei all navlebeskuingen i norsk skjønnlitteratur, så dette var deilig...