Solgunn sitt

Fotballdikt Fotball er ikke viktig for meg. Jeg leste diktene. Fotball er fremdels ikke viktig for meg. Jeg står i rulletrappa. Både nedover og oppover. Så irriterende er jeg.

Lånt fra ht.tr.no I kveld har jeg vært på teater og sett Ketil Høegh spille Daniel, en mann som ved stykkets start har vært død i to og en halv time. Med seg på scenen (men likevel ikke på scenen, de kommer til syne i pianoet, bak på veggen, og på stortromma), kommer faren, spilt av Bjørn Sundquist, kjæresten, spilt av Anneke von de Lippe, leder av kritikerlaget - Ingar Helge Gimle, Lars Saabye Christensen som forteller og Fridtjov Såheim som nattevakten på Terminus, hotellet den avdøde alltid brukte. Stykket handler om det å være god nok. Om å gjøre så godt man kan. Ketil Høegh delte ut program før stykket begynte og der er det et intervju med forfatteren av stykket; Lars Saabye Christensen. Han sier blant annet dette: "Jeg er ganske enkelt opptatt av hva man duger til. Hvem bestemmer om du er god nok? Dette gjelder alle områder i livet. Du er ikke bedre enn deg selv. Det handler om å gjøre så godt man kan. Det handler om verdighet, sier Lars Saabye Christensen, om bakgr...

Publisert i Altaposten 22.07.2009 Vi er i Oslo på nittitallet og hovedpersonene er Willy og Cathrin. De fremstår som et perfekt par. Hun arbeider som art director i et reklamebyrå, han skriver filmmanuskipt. Cathrins velstående foreldre har kjøpt en fin leilighet på beste vestkant til henne som de bor i. Willy og Cathrin har vært sammen i 4 år, og kjedsomheten begynner å innvadere forholdet deres. En dag foreslår Cathrin at de skal gå på visninger. Hun begynner å klippe ut boligannonser fra Aftenpostens boligbilag og hver søndag drar de på visning. Det viser seg at Cathrin legger opp til en ny lek. Hun vil at de ska ha sex i andre mennesker leilighet mens de er på visning, og Willy sier ikke nei. Willy er en middelmådig manusforfatter, og han har kjørt seg skikkelig fast med dårlige prosjekter da han øyner nye muligheter. Willy er tilknyttet Norsk Film og en dag får han beskjed om at han har fått en ny redaktør. Denne redaktøren foreslår at han skal kaste alt materiale han arbeider m...

Lars Saabye Christensen : Bisettelsen / Publisert i Altaposten 3.10.2008 Et langt gjesp Bisettelsen er slutten på trilogien som begynte med Beatles (1984) og Bly (1990). Denne romanen starter med et postkort fra Kim Karlsen, et postkort som på mange måter gir føringer for hva de neste kapitlene skal utsette oss for. Kim Karlsen ”våkner” fjerde januar 2001, tannløs og uten minner på et hotellrom på Sortland. Kim Karlsen er nå blitt en tynn, utlevd mann på nærmere femti. Han har arr på kropp og sjel, arr han kjenner, men ikke husker han har fått. En mann som må lese i sin syvende sans for å få vite hva han heter, og hvilken adresse han kan kalle hjemme. Vi blir tatt med på en deprimerende og mørk reise, der mange av karakterene i Beatles og Bly dukker opp, noen i nye roller, og vi får på mange måter tatt avskjed også med disse. Er det døden, gud eller forfatteren som forteller oss hva Kim Karlsen opplever? Jeg hører ikke til de som synes at det er et kvalitetstegn at teksten i en...