Publisert i Altaposten 22.07.2009
Vi er i Oslo på nittitallet og hovedpersonene er Willy og Cathrin. De fremstår som et perfekt par. Hun arbeider som art director i et reklamebyrå, han skriver filmmanuskipt. Cathrins velstående foreldre har kjøpt en fin leilighet på beste vestkant til henne som de bor i. Willy og Cathrin har vært sammen i 4 år, og kjedsomheten begynner å innvadere forholdet deres. En dag foreslår Cathrin at de skal gå på visninger. Hun begynner å klippe ut boligannonser fra Aftenpostens boligbilag og hver søndag drar de på visning. Det viser seg at Cathrin legger opp til en ny lek. Hun vil at de ska ha sex i andre mennesker leilighet mens de er på visning, og Willy sier ikke nei.
Willy er en middelmådig manusforfatter, og han har kjørt seg skikkelig fast med dårlige prosjekter da han øyner nye muligheter. Willy er tilknyttet Norsk Film og en dag får han beskjed om at han har fått en ny redaktør. Denne redaktøren foreslår at han skal kaste alt materiale han arbeider med og begynne på et nytt prosjekt. Prosjektet skal handle om et samboerpar som begynner å bli lei av hverandre, og som søker spenning i hverdagen med å gå på visninger der de forsøker å ha sex i andre menneskers soverom. Det høres kjent ut, men Willy aner fred og ingen fare og kaster seg over arbeidet med ny entusiasme. Han forteller ikke Cathrin om dette, men det skal vise seg at også hun har sine hemmeligheter. En dag oppdager han at hun har en ferdigpakket bag i skapet på soverommet. Han finner også en parykk med samme hårfarge og frisyre som hun har. De prater ikke sammen lengre og han tør ikke spørre henne om hvorfor hun har disse tingene. En dag forsvinner hun uten å etterlate seg noe spor, og det viser seg at ingen vet hvor hun er blitt av.
Boka er lettlest, og språket flyter lett. Christensen har en spesiell måte å skrive på. Setningene er ofte lange, og inneholder mange digresjoner. I denne boka fungerer det godt, kanskje fordi menneskene som beskrives også tar en del sidesprang i sine egne liv. Det er et tidsbilde av Oslo og Norge på 1990 -tallet. Vi blir kjent med overfladiske mennesker i forskjellige samfunnslag, og det er ikke bare Cathrin og Willy som flyter rundt uten helt å vite hvor de skal lande.
Imidlertid blir selve plottet for enkelt. Jeg ble ikke overrasket over noe hovedpersonene gjorde. Da Cathrin forsvant skjønte jeg umiddelbart hva som hadde skjedd, og resten av historien ble en bekreftelse på dette. Men dette er jo ikke en kriminalroman, så jeg kan egentlig ikke være skuffet selv om jeg forsto plottet. Eller er det lov å håpe på litt mer?
Terningkast 4
Kommentarer
Legg inn en kommentar