Solgunn sitt

  Tore Renberg er en fantastisk multikunstner som jeg setter stadig større pris på. Han debuterte som forfatter i 1995, og han har gitt ut en rekke barnebøker, romaner og skuespill. Han spiller i band, og jeg har sett han live på scene flere ganger.    Men ok – nok historie. Nå til årets bok som er litt uvanlig i formene til å komme fra Renberg. Lengden på boka er uvanlig – bare 176 sider, og også prosaen, en lyrisk tone som gjennomsildrer sidene i en hissig rytme, noe som gjør at enkelte kapitler er som dikt.     Det er Tollak det skal handle om. Han er stri, og det har han alltid vært. Det var en guds lykke for han at han traff Ingeborg og at hun likte ham. For Ingeborg trakk lyset med seg inn i livet hans, og hun hadde styrke og kunnskap til å sende han vekk når det svarte fikk overtak hos han. De gangene han ikke kunne være i hus. Ingeborg tok også inn Oddogutten. Oddo som en gang i tiden var døpt Otto, men som ikke kunne uttale sitt eget navn. Etter at...

Årets mammutsalg har en overflod av gode bøker, faktisk såpass mange av det ble problematisk å begrense seg. Jeg endte opp på 19 bøker du ikke bør gå glipp av. Jeg lenker til anmeldelsene mine og der det ikke finnes anmeldelse er det heller ingen lenke.  Terningkast 5  Susan Abulhawa : Morgen i Jenin Jon Fosse : Andvake, Olavs draumar, Kveldsvævd Jørgen Gunnerud : Sju dager i september John Irving : Siste natt i Twisted River Tore Renberg : Angrep fra alle kanter Graeme Simsion : Prosjekt Rosie Stefan Spjut : Stallo Donna Tartt : Stillitsen Laini Taylor : Støv og stjerneskinn Laini Taylor : Mørk engel Terningkast 6  Vanessa Diffenbaugh : Blomstenes hemmelige språk Britt Karin Larsen: Slik treet faller Rohinton Mistry : Balansekunst John Green : Faen ta skjebnen Siri Pettersen : Råta Alf R. Jacobsen : Miraklet ved Litza Elisabeth Johansen : Brent land Aksel Fugelli : Per – glimt av min far Fjodor Dostojevskij : Brø...

For en fantastisk bok! Vi er i Stavanger, og ikke i byens finere miljøer. Vi følger mange ulike mennesker og i løpet av noen høstdager skal livene til de fleste av de involverte forandres for alltid. Det er den tafatte Pål og hans to tenåringsdøtre, det er Hillevågsgjengen, det er den vakre men sinte fosterhjemsgutten, den vakre, men døve jenta, den ikke så vakre, men mer villige kristne Sandra, det er gutten som sniffer og den onde broren hans, og enda noen flere. På en helt mesterlig måte bygges historien opp mot en avslutning som alle skjønner ikke kommer til å ende så veldig bra, men hvem som kommer dårligst ut er ikke så enkelt å gjette seg til. Språket er nydelig og Renberg viser stor menneskekunnskap. Dette er virkelig bra, og jeg skjønner alle de gode anmeldelsene denne boka har fått. Jeg likte spesielt godt at Renberg har fjernet seg fra å skrive om SEG SELV. Jeg er så indelig lei all navlebeskuingen i norsk skjønnlitteratur, så dette var deilig...

Heseblesende Publisert i Altaposte n 30.september 2009 Fjerde bok om Jarle Klepp begynner ti år etter at forrige bok, Charlotte Isabell Hansen, sluttet. Det er 10. august 2007, og vi er på er Øyafestivalen i Oslo. The Smiths, Jarle Klepps største kjærlighet skal gjenforenes, og Jarle skal dekke begivenheten for Stavanger Aftenblad. Han er nå musikkjournalist, og dette er hans store mulighet for å imponere redaktøren og de andre i redaksjonen. Sammen med Jarle er også kompisene Helge Ombo og Hasse Ognatun. Helge er totalt utkjørt og dypt deprimert, Hasse er rådgiver for kulturministeren. De første femti sidene handler om hvor tissetrengt Jarle er, og hans frustrasjoner omkring dette. Skal han gå og tisse, eller skal han vente i to timer? Jarle bestemmer seg endelig for at han må lette på trykket, og på tilbaketuren får han sitt livs sjokk. I det øyeblikket han hører Morrisey ta mikrofonen og brøle til publikum : ”Hullo, we´re The Smiths, and we´re still miserably ill – oh my ...