Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 8. april 2020  Jesmyn Ward : Syng, gravløse syng : Aschehoug : 281 sider Traumer, vold og stadige møter med spøkelser «For alle de små, ondskapsfulle tingene hun sa til meg samla seg mer og mer og ble liggende som grus i et skrubbsår på kneet.»  Noen av dere som følger godt med i tidligere anmeldelser husker kanskje min euforiske anmeldelse av Det som reddes kan av Jesmyn Ward fra sommeranbefalingene i 2019. Nå er den unge amerikanske forfatteren som stadig oftere sammenlignes med nobelprisvinneren William Faulkner, ute med en ny roman. Rent geografisk befinner vi oss i Bois Sauvage, Mississippi og hovedpersonen er Jojo. Vi møter Jojo og den fire år gamle lillesøsteren for første gang når bestefar Pop er ute i kjøkkenhagen for å forberede Jojos trettenårsdag. Søsknene har vokst opp hos besteforeldrene Pop og Mom. Moren, Leonie er rusmisbruker, og faren Michael sitter i det beryktede Parchman fengslet. Dette er en roman full av vold, brut

Publisert i Altaposten 6. april 2020 Å legge lykken i andres hender  Mange finnmarkinger kjenner Maren Uthaug fra satirebøkene; Det er gøy å være same, Same shit og Mens vi venter på sola samt debutromanen Sånn ble det fra 2014. Maren er oppvokst i Kautokeino og Danmark og hun bor i København. Hennes andre roman, Der det finst fuglar fikk DR Romanprisen i Danmark i 2018, en pris som kan sammenlignes med P2 lytternes romanpris her i Norge.  Nå er boka kommet ut i nynorsk språkdrakt og denne utgivelsen er av den mer morbide sorten, noe anslaget vitner om. Årstallet er 1920 og en enkemann og hans unge hund går omkring på det forblåste Kjeungskjær fyr på Ørlandet og vansmekter, eller enkemannen vansmekter. Føttene hans blir stadig tyngre, inntil han en dag heiser det sorte flagget og tar livet av både seg selv og hunden på gruelig måte.  Samtidig går Johan rundt inne på fastlandet og vansmekter på sin egen måte. Faren er nylig død, og det er bare han og den tilårskom

Publisert i Altaposten 25. mars 2020 Å dele for mye  Sigrid Agnete Hansen er programleder og produsent i NRK Troms og Finnmark og hun debuterer som forfatter med denne ungdomsromanen om femten år gamle Anna som må flytte fra hjembyen Tromsø fordi noe vondt og trist har hendt. Det tar fire timer å kjøre fra det gamle hjemmet til det nye, men det er kanskje likevel ikke langt nok til at fortiden ikke innhenter henne:  «Eit rykte reiser fortare enn ein bil kan køyre. Eit rykte treng ikkje feste setebeltet. Eit rykte stig ikkje på ein hurtigbåt, et ei pølse og ser ut av vindauget, ser reklamane på skjermane som heng ned frå taket».  Anna ønsker seg en verden der hun har en venn, en venn som ikke er bestemora – selv om bestemora er ganske tøff og ga henne denne tilbakemeldinga da Anna fortalte hva hun hadde vært utsatt for:  «- Eg hadde faen meg også skifta skule om det der hadde skjedd meg, og så lo hun ein liten latter som fekk skuldrene mine til å senke s