Solgunn sitt

Lite nytt fra de finske skoger - Publisert i Altaposten 30.4.2009 Arto Paasilinna er for tiden finlands mest populære forfatter. Han har utgitt over 30 romaner og dette er den sjette som er oversatt til norsk. I de fleste romanene Paasilinna har skrevet er handlingen lagt til Finland. Det er tilfellet også denne gangen. Historien starter med at drosjesjåfør Seppo Sorjonen oppdager en gammel mann som står midt i veien. Seppo forbarmer seg over ham og tar han med seg i drosjen. Mannen husker ikke hvem han er eller hvor han bor, og han har bare ett ønske: ”Kjør meg vekk herifra”. Seppo er en desillusjonert drosjesjåfør som gjerne vil hjelpe gamlingen. Da han oppdager at mannen kan betale for turen blir valget enkelt. De kjører nordover, og i løpet av turen vekkes gamlingens hukommelse litt etter litt. Det viser seg at den gamle mannen heter Taavetti Rykönen. Han er en pensjonert landmåler og gammel frontsoldat som har lyst til å besøke en soldatvenn fra krigen. Det er helt åpenbart at

Jeg har lest: Pippa Lees hemmelige liv, Maskinens uerstattelige deler, Den senile landmåleren og Et hav av valmuer. Av disse måtte jeg velge meg to som jeg skulle levere bokanmeldelse på. Valget ble Den senile landmåleren og Et hav av valmuer. Ingen norske bøker, men valget begrunner jeg på følgende måte: Her i Alta er det full Paasilinnafeber. Eller ihvertfall noe i nærheten av feber :-) Så den senile landmåleren måtte jeg bare ta. Pippa Lee og Masinens uerstattelige deler var middelmådige romaner, mens Et hav av valmuer var virkelig godt lesestoff. Så derfor. Mer om de anmeldte når de er trykket i avisa.

Var ute og gikk tur med hunden min nå, og da møtte vi en liten gutt på 6-7 år. Han var kjemperedd for hunder, men det sa han ikke. Men det lyste redsel av han. Situasjonen var slik: Jeg gikk bortover gang og sykkelstien, en lang flat slette, og ca 50 meter før vi møter gutten begynner han å rope: - æ e allergisk mot hunda!!! Jeg hadde hunden i kort kort lenke, og gikk bare videre. Neste rop var mer hysterisk: - Æ e kjempeallergisk mot hunda, kom ikke nærmere! Da var det ca. 40 meter mellom oss. Jeg ropte til gutten at jeg skulle stå helt rolig og vente til han kom forbi. Gutten nærmet seg da sakte, og vi begynte å ropeprate til hverandre. Han: - Æ kan ikke nåkka for at æ e allergisk, æ e bare født sånn. - Jaja, sa æ, det e no helt greit. Se her, no sitt hunden min helt stille, og æ trør på lenka, sånn at han ikke kan røre sæ i det hele tatt. Da nærmet gutten seg kjempesakte, og tok en runde forbi oss, mens han stirret helt vilt på hunden min. Og jeg visste at han ikke var allergisk, m

I dag har jeg vært og spist lunsj på studenthuset og der har jo Alta folkebibliotek innredet en egen liten "filial". De har laget seg en book-crossing avdeling, samt at de har satt ut depotbøker. Etter at lunsjvenninna min var gått tilbake til arbeidet sitt, ble jeg sittende og se i hyllene. Jeg plukket ned en novellesamling av en forfatter som heter Rolf Egil Moe. Jeg bladde litt i boka, og plutselig var jeg fanga. Novellesamlinga inneholder 6 noveller, og jeg leste "I den svarte skogen". Det var utrolig godt skrevet! Nå har jeg lånt med meg novellesamlingen hjem, og har planlagt å lese alle sammen. Jeg er imponert. Det er lenge siden jeg leste kortere tekster, og jeg likte det. Har lest flere massive romaner de siste ukene, så dette var deilig!

Nå er jeg akkurat kommet hjem fra Alta bibliotek sin lansering av book-crossing på Studenthuset City. Det var veldig fint. Jeg hadde jo gruet meg litt til å sto foran mange mennesker å snakke om bøker, men det var altså ingenting å grue seg for. Jeg valgte meg ut disse 4 bøkene: Et hav av valmuer : Amitav Ghosh (anmeldelsen snart i avisa) Balansekunst : Rohinton Mistry Det uendelige kjærlighetens historie : Carl-Johan Vallgren Fremmedordbok for kjærester : Xiaolu Guo (Anmeldelse av boka her på bloggen) I morgen skal jeg gjøre ferdig to av anmeldelsene som har ligget litt for lenge på pcen min i påvente at at den store inspirasjonen skulle dukke opp. (Siden den ikke ser ut til å komme, må jeg nok tvinge den frem, det bruker å hjelpe) Holder på å lese den siste til Anna Gavalda. Er bare kommet til side 170, og her går det tregt.....Har jo skjønt at den skal bli bedre, men egentlig tror jeg at hun mister mange lesere på en slik kjedelig start. Har masse bøker jeg har lyst til å lese nå; G

På torsdag skal vi feire verdens bokdag. Og jeg skal prate om bøker på studenthuset .....Og jeg gruer meg littebittegranne til det. Men har bestemt meg for at jeg skal snakke om to av de beste bøkene jeg vet om, og det er: Balansekunst Spikerskrift (Anmeldelse lenger ned på bloggen) Og så kan jeg kanskje ta med meg noen av de siste bøkene jeg har lest, men som jeg ikke har fått anmeldt ennå. Et hav av valmuer er virkelig noe å snakke om, og kanskje Lykka er ein sjeldan fugl (hvis jeg blir ferdig med å lese den da). Vi får se, men det er ganske spennende, for det er nesten ti år siden sist jeg sto foran en gruppe ukjente mennesker og pratet høyt og lenge. Det kiler litt i magen, og jeg har en mistanke om at jeg kommer til å snakke for fort. Kanskje jeg må lage meg en liten stikkordsliste? Og der kan det stå - snakk rolig, snakk rolig, snakk rolig :-))

18 års aldersgrense? Publisert i Altaposten 17.4.2009 Nei, bøker har ikke aldersgrenser. Men, la det være helt klart, dette er ikke en bok du leser hvis du syns det er vanskelig å forholde deg til intime detaljer fra andre menneskers seksualliv. Denne romanen kom ut i Tyskland i mars 2008, og der er den solgt i svimlende 1.500 000 eksemplarer. Den har skapt store debatter og har fått sprikende anmeldelser. Enkelte, slik som Dagbladets Cathrine Krøger kaller dette for grovkornet porno og søppel. Leif Ekle, bokanmelder i NRK mener derimot at dette er en gjennomført debutroman med et viktig tema. Forfatteren er 31 år gamle Charlotte Roche. Hun er født i England, men flyttet til Tyskland som ung jente. Hun arbeider som programleder for et musikkprogram på tysk TV. Hun er også sanger og skuespiller. Det er den 18 år gamle Helen som er hovedpersonen. Hun har vært uheldig under barbering av underlivet, og det har ført til så store skader at hun er innlagt på sykehus. Her blir det raskt kl

Noe av det beste som er skrevet..... For tredje gang har jeg nå lest Spikerskrift av Kader Abdolah. Gyldendal har en serie som de kaller MARG, og her er det mange godbiter. (Noen skikkelige dårlige også da). Kader Abdolah er født og oppvokst i Iran. Han flyttet til Nederland, og han skrev denne romanen på sitt nye språk; nederlandsk. Hovedpersonen i denne romanen er Ismael. Han er som forfatteren født i Iran, men må flykte til Nederland. Ismael har en far som heter Aga Akbar. Aga Akbar er døvstum, og han arbeider som teppeknytter i en liten by i Iran. Det er så vanskelig å forklare hvorfor jeg elsker denne boken! Men det er noe med språket som er så rikt, og noe med innholdet som er så dypt menneskelig. Vi beveger oss hele tiden fram og tilbake mellom fortid og nåtid, mellom to tidsperioder og to verdener. Historisk og kulturelt lærer man mye når man dykker inn i fortellingen. Aga Akbar er døvstum. Han kan ikke lese og skrive de tegnene som de fleste andre forstår, men han har lært se

Jeg har kun lest to bøker i påska; Den ganske gode fortellingen om Pippa Lee, og den deprimerende fortellingen til Bård Torgersen. Jeg har heller ikke arbeidet med bokanmeldelser, ikke skrevet i bloggen, ikke lest andres blogger. Rett og slett ferie!

Nå tar jeg en bloggfri uke :-) Påskeferie er deilig. Min kjære datter på 20 er kommet hjem til mammaen sin og vi koser oss med lydbøker, strikking og store mengder sjokolade. I dag har jeg kjørt snøskuter og har store planer om å gjøre det samme i morgen. Bor ved siden av en skiløype, så skiturene kan jeg ta før og etter påske. Leser Spikerskrift for tredje gang. En utrolig god bok. Selv om jeg har lest det før, blir jeg grepet av innholdet.....Det er nesten så jeg allerede gleder meg til å lese den for fjerde gang. God påske alle sammen!!!!!!!!!!