Solgunn sitt

Vakkert og poetisk språk Josefine Klougart er en dansk forfatter født i 1985 som debuterer med denne romanen. Jeg skulle ønske jeg hadde skikkelig god til mens jeg leste, tid til å nyte språket og poesien som er så hjertelig tilstede. Men jeg hadde det travelt,  raste gjennom romanen, stoppet kun opp på enkelte steder for å lese på nytt. Ikke fordi jeg ikke forsto, men fordi det var så vakkert. " Min mor fortæller ham, at vi gjerne vil se på en køjeseng; hun taler kælent, misser med øjnene, og som de mandler, vi smutter for hende i en skål med lunkent vand, sådan skyder henes blikke sindigt rundt i lokalet, løber op og ned ad stoleben, over sofarygge, polert træ." Eller dette om mora som har stått med ryggen til familien, men nå snur seg: ".....samler smilet op som et kjoleskørt, fanger rendemasken med pinden, inden mønsteret går i stykker. " Det handler om Josefine, hennes to søstre og foreldrene. Om små og store ulykker, om jordbær og vind og regn og

Hyggelig bokbad I går kom Schibsted forlag til Alta med to ansatte og forfatteren av den nye serien Sofia på Måkøya . Kristine S. Henningsen har skrevet en ny serie der handlingen er lagt til Finnmark, og det var derfor veldig hyggelig at de ønsket å presentere boka og forfatteren hos oss.  Det var mange som kom og ville høre hva Kristine fortalte om boka, og mange fikk også et signert eksemplar.  Jeg ønsker Kristine lykke til med serien!

Panikkangst i lesbehelvete - Publisert i Altaposten 24. mars 2011 Hun kjører på fra første linje og hun hamrer budskapet inn. Om Piki, den steintøffe lesbiske jenta med stemme som en gråtende klovn – en stemme som bedrar og tildekker det som stemmens eier ønsker å skjule. Romanens jeg-forteller tenker tilbake på livet hun levde med Piki, Helsingfors tøffeste lesbe. Piki hadde alt, hun var vakker, tøff og elsket av alle jentene på byen. Når Piki snakket, lyttet andre. At Piki var deprimert var noe alle visste, men alle var jo deprimert, og de brukte jo de samme medisinene, så derfor brydde ikke kjæresten seg så mye om Pikis depresjon: ”De første månedene vi var sammen, var varme og sommerlige, og ingen av oss likte det når det var altfor varmt, så vi holdt oss inne der det var kjølig, og gikk på bar om kvelden. Hete passet oss ikke, for legemidlene vi gikk på ga oss kraftig svette, og det rant så mye av oss at vi ville ha vekket urimelig oppmerksomhet om vi hadde gått ut”. Jente

Jeg studerer drama på Høgskolen i Finnmark, og jeg føler at jeg har lært MASSE om formidling. Dessuten flirer vi så mye at jeg har hatt vondt i magemusklene etter hver samling!  Vi trenger flere studenter slik at det kan startes opp DRAMA II fra høsten 2012! Tar DU utfordringa? Jeg videreformidler et brev som læreren vår (forfatter og skuespiller) Anders A. Johansen  har forfattet: Drama ved Høgskolen i Finnmark  Hvorfor studere drama?  Drama gir en unik kompetanse innen formidling.   Du vil lære fortellerteknikk, slik at du har kompetansen til å fortelle en historie på en  god og interessant måte. Dette gjelder både opplesing og fri fortelling.   Videre vil du lære å håndtere en større forsamling, uansett om det er et foreldremøte,  et læremøte eller en forestilling.  Gjennom kunnskap om dramaturgi, rolleutvikling og stemmebruk kan du  tilrettelegge undervisning eller møter med et helt nytt sett av verktøy i kassen.  I tillegg får du mulighet for å jobbe i Kulturskolen eller lede

Nå er det travle dager, og jeg har ikke tid til å skrive skikkelige anmeldelser eller omtaler. Men fordi jeg bruker bloggen som huskeliste, skal jeg skrive kort om det jeg har lest og hørt de siste ukene: Fredrik Skagen: Landskap med kulehull. Morten Martenskrim 6, tyveri av et kjent maleri.... Bente Sandberg: Gabriels hus  - Norsk romanserie fra Finnmark. Jeg skal intervjue en annen serieforfatter på biblioteket om 2 uker, så jeg er begynt med litt forberedelser. Maren Uthaug: "Nei, jeg er ikke tyk - det er kjolen, der får min røv til at se stor ut". Snerten liten humorbok av forfatteren av Det er gøy å være same. Gil Adamson: Enken: Lydbok. Det er Mary som er enken. Hun har skutt mannen sin og er nå på flukt gjennom Canadas villmark, hun har mannens tvillingbrødre i hælene og de kan ikke gi seg før hun er funnet og drept. Og akkurat nå leser jeg: Baby Jane av Sofi Oksanen (utgitt for 1 uke siden) og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. I helga arr

2 mil fra Alta ligger det e t ishotell som bygges opp hvert år, og som blir utsmykket og dekorert helt forskjellig hvert år. Det er ganske kaldt inne i hotellet, og jeg var ikke inne mer enn 30 minutter, men jeg trivdes mens jeg var der. Det er mange hotellrom, og da skal man sove på reinskinn og med to ekstremsoveposer.......ikke noe for meg!

God film! Gode skuespillere i to av de største rollene; Leonardo DiCaprio og Tom Hanks, og historien er hentet fra virkeligheten. Coveret er så kjedelig at jeg kviet meg for å se filmen, men overraskelsen ble derfor større da det viste seg å bli både spennende, humoristisk og en skikkelig god filmopplevelse.

Hurra for Skofteland Film! Det handler det om to kvinner; Guri som har bodd på gården Lykkja i over sytti år og svigerdatteren Marit som har bodd på Lykkja i førti år. Det virker ikke som de liker hverandre, og filmen kommer så tett inn på livene til disse kvinnene, og det uten kommentarer. Det er bare stille naturlige samtaler mellom Marit og Guri, og mellom Guri og sønnen (som er gift med Marit), og mellom Marit og mannen. Men vi ser stemninger, og vi ser hvordan livene deres er og har vært, og det jeg ser gjør meg både trist og undrende. Jeg er trist på Marit sine vegne, og samtidig skjønner jeg Guri, som fremdeles kysser bildet av sin avdøde mann og legger bildet inn på brystet hver natt.

Helga Flatland debuterte i 2010 med romanen Bli hvis du kan.  Reis hvis du må. 230 ungdommer i en jury har bestemt at akkurat denne boka fortjener å få Ungdommens kritikerpris for 2010/2011. Gratulerer!

Jeg har vært spindelvev, snakkende sådan i det glimrende stykket: Med monster i munnen! Mandag 28.februar møttes vi klokka 12.30, vi var 10 studenter og en dramalærer. Fredag 4. mars hadde vi to forestillinger for 1. 2. og 3. klassinger fra Komsa skole i Alta. Da hadde vi skrevet manus, trukket roller, laget scene og rekvisitter, satt lys og lyd og øvd og øvd og øvd og øvd. Jeg er spindelvevet til høyre! Og tilbakemeldingene var bare fantastiske. Stykket varte i 25 minutt, og det var nok litt skummelt, men etterpå var det mange barn som ville se den en gang til! Dramalæreren vår sa at hvis det hadde vært rettferdighet i verden skulle turnébussen ha stått og ventet på oss, men sånn er det jo ikke. Vi lagde noe bra, vi slet og bannet, svettet og krangla litt, lo masse og jeg tror ikke det var noen som gråt, og nå er akkurat dette stykket historie.

Ellevill  røverhistorie , Publisert i Altaposten 5. mars 2011 “ Man kan synes at han burde ha bestemt seg før, og at han kunne vært mann nok til å gi omgivelsene beskjed om beslutningen. Men Allan hadde aldri grublet særlig lenge over ting. Altså rakk ikke tanken mer enn å feste seg i hodet på den gamle mannen før han åpnet vinduet på rommet sitt i første etasje på aldershjemmet i Malmköping og kløv ut i blomserbedet.” Slik starter denne absurde og hysteriske historien om Allan Karlson som på hundreårsdagen sin klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Allan får ved en tilfeldighet med seg en koffert som inneholder 50 millioner kroner, og plutselig er det ikke bare søster Alice fra aldershjemmet og journalisten fra lokalavisa som vil ha fatt i han. Nå har han også en slem narkotikabande på nakken. Men Allan har opplevd verre ting, og fortellingen skifter mellom nåtid der Allan er på flukt, og fortiden hans der vi følger han fra liten gutt og til han som olding må flytte inn på aldersh

Ketil Bjørnstad har et  fantastisk flott debattinnlegg i Aftenposten 2. mars 2011. Jeg ble nesten helt salig mens jeg leste hvordan han klarte å få belyst snobberiet og elitetenkingen! Heia Bjørnstad!!!