Gå til hovedinnhold

Josefine Klougart : Stigninger og fald


Vakkert og poetisk språk

Josefine Klougart er en dansk forfatter født i 1985 som debuterer med denne romanen.

Jeg skulle ønske jeg hadde skikkelig god til mens jeg leste, tid til å nyte språket og poesien som er så hjertelig tilstede. Men jeg hadde det travelt,  raste gjennom romanen, stoppet kun opp på enkelte steder for å lese på nytt. Ikke fordi jeg ikke forsto, men fordi det var så vakkert.

"Min mor fortæller ham, at vi gjerne vil se på en køjeseng; hun taler kælent, misser med øjnene, og som de mandler, vi smutter for hende i en skål med lunkent vand, sådan skyder henes blikke sindigt rundt i lokalet, løber op og ned ad stoleben, over sofarygge, polert træ."

Eller dette om mora som har stått med ryggen til familien, men nå snur seg:


".....samler smilet op som et kjoleskørt, fanger rendemasken med pinden, inden mønsteret går i stykker."

Det handler om Josefine, hennes to søstre og foreldrene. Om små og store ulykker, om jordbær og vind og regn og bestemødre og livet rett og slett.

Det er språket som løfter denne boka slik at den havner på 2. plass på min favorittliste på samlesningsprosjektet vårt!

Kommentarer

  1. Jeg synes også den var vakker, men også tidvis uinteressant. Likevel havner den som nummer to hos meg også. Det sier jo noe om bøkene som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Jeg har hatt bare en gjennmgod opplevelse (Grimsrud) - det synes jeg er så rart. Det skal jeg skrive et innlegg om.

    SvarSlett
  2. Ha, om dere hadde lest Tiller så hadde den havnet som nummer tre på listen! For det gjør den hos meg--- etter Tiller og Grimsrud!

    SvarSlett
  3. Enig med Karin, bortsett fra at jeg også kjører Olsen inn foran Klougart, fordi jeg nå er overbevist om at Olsen er en kultklassiker,
    Pulp Fiction.

    - det fascninerer meg at vi stort sett har lik smak men kan sprike sånn, nå det gjelder Tiller
    og nå Klougart.

    SvarSlett
  4. Hm, hos meg er Klougart også havnet på tredje plass delt med Olsen, men etter Grimsrud og Nordenswan.

    SvarSlett
  5. Virkelig Ingalill - kultOlsen på tredje... tja ja... Jeg må innrømme at en bok som vokser er den andre danske boka Vågen, den var nesten oppe på tredje plass en liten periode... Må tenke mer på dette skjønner...

    SvarSlett
  6. Det er absolutt en roman som krever god tid, og den bør nok leses flere ganger.... hvis man gidder. Den havner nok høyt opp hos meg også, det er langt opp til Grimsrud og Tiller!

    SvarSlett
  7. Jeg liker ikke den tillerske måten å skrive på, så hvis jeg hadde lest Tiller ville han sikkert ha havna sist hos meg - etter Vågen - helt sikkert!

    SvarSlett
  8. Jeg er imponert over at dere har klart å lese dere gjennom bøkene som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris!
    Og så har det vært interessant for meg som ikke har lest bøkene, fordi blogginnleggene og kommentarene deres har gitt meg et lite innblikk i bøkene og hva dere har likt / ikke likt ved dem.

    Ha en super dag Solgunn :-)

    SvarSlett
  9. Jeg har gått glipp av fortsettelsen på denne diskusjonen. Jeg liker Ingalill sitt innspill om kultstatus til Olsen! Enten kultstatus eller kalkunstatus. Litt usikker på hvilken.

    SvarSlett
  10. Vibeke : Tusen takk!

    knirk: Kan vi si kalkun? Stemmer for det :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam