Mange av mine medbokbloggere har vært opptatt av Man Booker nominasjonene de siste årene, og dette har jeg glatt styrt unna. I år er jeg litt med – delvis fordi Marianne har gjort grovarbeidet med å opplyse om at fire av åtte titler va r tilgjengelig på Storytel, og delvis fordi det er ganske morsomt å lese det «alle andre» også leser. Jeg visste ingenting om hva Snap var da jeg startet å høre, men ganske kjapt skjønte jeg jo at dette var en krim. Og en ganske så finurlig en også. Men jeg vurderte å gi meg etter en times lytting, ikke fordi boka var dårlig, men fordi oppleseren klarte å ødelegge opplevelsen med å gjøre alle damestemmene og alle barnestemmene så jamrete og sutrete at jeg ALDRI hør hørt på maken, og jeg har hørt mange lydbøker! Oppleseren er Andrew Wincott – og hvis jeg har mulighet vil jeg prøve å styre langt unna ham i fremtiden. Herregud, han fikk jo alt av kvinnekjønn til å høres ut som om de var amøber. I tillegg hjalp det jo selvfølgelig ikke at enk
Litteratur, reiser, Finnmark, hunder og småsnakk. Jeg anmelder bøker for Altaposten og anmeldelsene finner du under Altaposten i emneordslisten.