Solgunn sitt

Akk - så aktuell  Camara er fra Bodø, hun er artist, hun er kvinne, hun er talentfull, hun er modig og hun er ikke hvit. Det får hun høre i dag – og hun hørte det i går, i fjor, i forfjor, og alle årene før. Til å begynne med, da hun var yngre lot hun seg ikke merke. Når andre, også nære familiemedlemmer på en inkluderende måte sa at hun sikkert syntes det var greit at de sa sjokoladebarn og negerbarn, samtykket hun. Klart det var grei. Men det var aldri greit. Selvfølgelig var det ikke det.  Historien om den eldgamle damen som slo henne på armen med paraplyen på 17. mai er grusom. Hun var ei lita jente, to uker før hun fylte syv år, og hadde som skikken var i hennes familie, fått kle seg i den vakre blå nordlandsbunaden. Hun er stolt og glad, og så kommer det noen gamle hurper bort til henne og sier at hun ikke har noen rett til å bruke bunaden. Den ene løfter paraplyen mot henne og slår henne på armen. Den andre stopper henne ikke.  Og jeg vet dette skjer, og det g

Jeg er begeistret for bøkene til Robert Seethaler, og den forrige boken hans, En helt liv - fikk terningkast 6 fra meg i februar 2017.  Nå har jeg lest Tobakkshandleren, og jeg er nesten like begeistret. Romanen utspiller seg i Wien i årene før andre verdenskrig og hovedpersonen er bondesønnen Franz. I 1937 reiser han inn til Wien, da er han 17 år gammel. Han begynner å arbeide i en tobakksbutikk, der innehaveren er en gammel venn av hans mor. En av stamkundene er Freud, og Franz utvikler et ganske nært forhold til ham etter som dagene og ukene går. Det vokser frem et stort jødehat i Østerike noe tobakkshandleren og Franz også får kjenne på kroppen. Samtidig er det andre drifter og lyster som herjer i Franz, og han forelsker seg i en prostituert erfaren kvinne, og hans blåøydhet i møtet med henne er godt beskrevet. Jeg hadde lyst til å rope til den unge gutten at han måtte komme seg vekk.  Franz har også hjemlengsel, og det utdraget jeg har tatt med beskriver denne hjemlengse

Kjærlighet, vennskap og tvangstanker Aza bor sammen med moren i en helt vanlig liten by i USA. Hun går på videregående skole, har en bestevenninne,   en bil hun har døpt Harold, og hun har tvangstanker. Det er tvangstankene som styrer henne, det føler hun i hvert fall selv. Hun er mest redd for bakterier og infeksjoner. Hun er så redd for infeksjoner at det har tatt helt overhånd. En stemme i henne sier at hun allerede har en infeksjon, og at hun holder på å dø av denne infeksjonen. Dette gjør at hun må åpne bandasjen på fingeren, se på såret hun påførte seg selv for flere år siden, og pirke det opp slik at det blør. Legge på   ny bandasje og ganske snart igjen ta vekk bandasjen, for kanskje fikk hun ekle bakterier i såret sist hun sjekket, og var det ikke slik at hun allerede kunne kjenne de ekle bakteriene spre seg fra fingeren og inn i kroppen? Aza blir forelsket i en gutt, men kyssing byr på problemer. Hun klarer ikke å tenke på noe annet enn hvor mye av hans bak

Velkjente fantasyelementer i god barne- og ungdomsroman  Forlaget reklamerer med at Townsend har skapt en serie som er like god som Harry Potter, og som svoren fans av den britiske trollmannen må jeg innrømme at jeg var ganske spent på denne barne- og ungdomsboka.  Hovedpersonen er Morrigan Kråkh som alltid har vist at hun er et forbannet barn som skal dø den dagen hun fyller elleve år. I hjemlandet hennes får hun og de andre forbannede barna skylden for hver eneste ting som går galt. Det er akkurat som hekseprosessene i gamle dager. Faren til Morrigan Kråkh har en lederposisjon, og han viser tydelig både til henne og andre at han tar avstand fra datteren sin.   Morrigan Kråkh vet at hun skal dø, men hun har lyst til å leve, og noen timer før sin elleveårsdag blir hun heldigvis reddet av Jupiter Nord. Han fører henne til et parallelt land, der han melder henne på en kunnskapskonkurranse. Jupiter Nord forteller ikke hva slags kunnskap Morrigan besitter, og selv tror h

Team Ingebrigtsen møter Team Hvermansen  Dette er Drangsholts tredje roman om Ingrid Winter og selv om boka er frittstående er det en fordel å ha lest de to første; Ingrid Winters makeløse mismot (2015) og Winter i verdens rikeste land (2016). Liker du lettlest samtidslitteratur med mye humor vil jeg virkelig anbefale disse bøkene. Ingrid Winter jobber som førsteamanuensis i engelsk litteratur på Universitetet i Stavanger, hun har tre barn, en advokatmann, et litt for stort hus og en bloggende nabokone som tilsynelatende har full kontroll på det meste.  På jobben er det alltid endringer og fru Winter sliter med stadige rapporter, seminarer, tellekantsystemer og nye program som skal sikre kvalitet og sørge for god nok evaluering. Når instituttledelsen gledesstrålende kan fortelle at de skal slå seg sammen med Kapittelfestivalen og ha kontorfellesskap med dem er det like før hun klikker i vinkel. Hjemme går det ikke så mye bedre. Alle i familien har

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ! Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok. Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig! Trenger bare noen

Publisert i Altaposten 31.10. 2018 Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga.  Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.    Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et