Innlegg

Sofi Oksanen : Hundeparken : Oktober : 400 sider

Bilde
  Manglende gnist    Jeg elsker Sofi Oksanen! Har lest alt hun har skrevet (og utgitt i Norge), og både Baby Jane og Utrenskning har fått det høyeste terningkast av meg.    Oksanens siste utgivelse før Hundeparken var romanen Norma , og den var så kjedelig at jeg lurte på om Oksanen hadde gjennomgått en personlighetsforvandlig før hun satte seg til tastaturet og skrev. Likevel gledet jeg meg vilt til at Hundeparken skulle lanseres i Norge, og jeg bestilte tidlig et anmeldereksemplar slik at jeg kunne lese (egentlig håpet jeg på å sluke) boka i et jafs.   Men så klarte jeg ikke riktig å finne tonen med teksten, den ble for utydelig, og det tok alt for lang tid før jeg fikk sympati og følte en interesse for hovedpersonen, førti år gamla Olenka som vi først møter sittnde på en benk på yttersiden av en hundepark i den finske hovedstaden. Kvinnen er sliten, loslitt er kanskje et mer dekkende ord, men hun har en plan, et skjema hun følger, og spesielt er oppmerksomheten hennes rettet mot e

Camilla Bogetun Johansen : Egen maske først : Cappelen Damm : 192 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 2. mars 2021   Personlig og tydelig stemme    Det er alltid med skrekkblandet fryd jeg leser debutanter, og når det attpåtil er en altaværing som debuterer blir det en ekstra nerve i lesingen. Heldigvis kunne jeg puste lettet ut denne gangen, for Bogetun Johansen skriver med stor selvtillit og hennes litterære stemme er både personlig og tydelig.    Den rebelske    Romanens jeg-forteller er Ulla, og hun er ikke så lett verken å sette i bås eller å like. Ulla bor i en kjellerleilighet hos tante Hege som har invitert henne med på shoppingtur til Töcksfors. Sjåføren på turen er tante Heges nye kjæreste, advokaten eller psykologen (Ulla er ikke sikker), som tante Hege har møtt på en sorggruppe. De er begge enker, og har nå funnet hverandre, noe Ulla er svært betenkt over.  Ulla oppfører seg som en bortskjemt tenåring når hun surmulende tar plass i baksetet. Når de kommer til grensestasjonen blir de stoppet av en toller som spør om alle som er i bilen er der av fri v

Hvis jeg hadde hatt tid - bøker for voksne jeg har lest i høst

Bilde
Hvis jeg hadde hatt tid skulle jeg ha omtalt alle bøker jeg har lest og lyttet til i høst, men med 100 prosent jobb som LOS for ungdom med skolevegring i Alta, mindfulnessinstruktørutdanning i Oslo, og et ganske aktivt sosialt liv er det ikke så ofte jeg har ledige stunder til å sette meg ned for å skrive noe fornuftig om litteratur. Som en liten årsoppsummering ser jeg likevel at det har vært en del spennende nye utfordringer - litterært sett, og det startet med at jeg ble invitert til å være med i en debatt med tema "Litteratur i nord - hva nå?" under  Hamsundagene på Hamarøy i august 2020. Det ble en flott opplevelse, og ikke bare for meg personlig, jeg tror alle som deltok på Hamsundagene og fikk med seg det allsidige programmet var fornøyd. Og så har jeg vært på mange besøk og snakket om litteratur direkte på NRK Finnmark, ettermiddagssendingen. De fleste invitasjonene jeg har fått har vært av typen "Hei, kan du komme innom i ettermiddag og snakke om noen gode bøke

Gulraiz Sharif : HØR HER’A : Cappelen Damm : 176 sider

Bilde
  Jeg kødder ikke – denne må du lese as......   «Hver leilighet har sin historie, as, sin smerte, sine bekymringer, sine lukter, erfaringer, sitt liv, as! Som små skuffer! Hvis du drar ut skuffen, du vil se mye rart, nordmenn hadde blitt nervøse, as.»   I 12. etasje i blokken med mye smerte og rare lukter bor 15 år gamle Mahmoud sammen med lillebroren Ali på 10 og moren og faren. Begge guttene er født i Norge, men foreldrene er pakistanske, med dype røtter til hjemlandet og guttene befinner seg mellom to kulturer. Mahmoud skal bruke sommerferien til å vise onkel Ji rundt i Oslo, og han skal henge litt med bestekompisen Arif. Arif har røtter fra Somalia, han er nederst på rangstigen, både blant innvandrere og nordmenn.    Onkel Ji har fått to måneders turistvisum, og fordi faren har det så travelt med å kjøre tre skift med taxien sin; en til regninger, en til familien i Pakistan, og en til slottet de bygger i Pakistan, så er det Mahmoud som får ansvaret for å være guide. En oppgave han

Ingvild Trøite Johnsen : I et nordnorsk Nøtteskall : Utenfor Allfarvei Forlag : 128 sider

Bilde
Forlaget advarer om at dette ikke er en bok for sarte sjeler, og etter å ha lest gjennom den tegneglade psykologen fra Sør-Varanger sin ferske humorbok er jeg litt enig. Dette er nordnorsk humor med saftig språk og høy skrattefaktor, i en fin blanding av tegninger og tekst, og det spares ikke på konfekten! Her er bannskap og råhet, og alt serveres med ekte finnmarksdialekt.     De fleste oppslagene medfører bevegelse av smilemusklene for leseren, men det er noen som utmerker seg spesielt. Min favoritt er nordnorsk selskapslek, en lek for voksne som det for meg virker som oppstår helt spontant i enhver sammenheng der det er flere enn tre personer samlet.  I min familie heter det at vi har «bløtkakesamtaler». Man snakker om andre, og så fører det automatisk til at man kommer innpå tanta som bodde i det blå huset en gang i syttiåra, og hun hadde jo en onkel som bodde i andre etasje hos det ekteparet, og hvordan gikk det nå med dattera, og de hadde jo også en nabo, han som alltid hadde br

Tore Renberg : Tollak til Ingeborg : Cappelen Damm : 176 sider

Bilde
  Tore Renberg er en fantastisk multikunstner som jeg setter stadig større pris på. Han debuterte som forfatter i 1995, og han har gitt ut en rekke barnebøker, romaner og skuespill. Han spiller i band, og jeg har sett han live på scene flere ganger.    Men ok – nok historie. Nå til årets bok som er litt uvanlig i formene til å komme fra Renberg. Lengden på boka er uvanlig – bare 176 sider, og også prosaen, en lyrisk tone som gjennomsildrer sidene i en hissig rytme, noe som gjør at enkelte kapitler er som dikt.     Det er Tollak det skal handle om. Han er stri, og det har han alltid vært. Det var en guds lykke for han at han traff Ingeborg og at hun likte ham. For Ingeborg trakk lyset med seg inn i livet hans, og hun hadde styrke og kunnskap til å sende han vekk når det svarte fikk overtak hos han. De gangene han ikke kunne være i hus. Ingeborg tok også inn Oddogutten. Oddo som en gang i tiden var døpt Otto, men som ikke kunne uttale sitt eget navn. Etter at han som var kjent som faren

Ørjan N. Karlsson : Blå storm : Gyldendal : 366 sider

Bilde
  Russiske terrorister i Oslo    Blå storm er en fortsettelse av Hvit Armada (2019) der hovedplottet er basert på hendelser som skjedde i Kirkenes. Det ble lekket informasjon fra Putins innerste krets, og nå handler det om at Alpha-gruppen må beskytte informanten sin. Hvis russerne oppdager hvem vedkommende er, går han eller hun mot en brutal og ikke så lekker død. Alpha sender selvfølgelig sine beste soldater til dette oppdraget, ledet av Ida Vinterdal, og som makker har hun tatt med en annen helt fra Kirkenes; spritsmugleren Ailo Gaski. Ida er en hovedperson leseren skal like, hun er rettferdig, sterk i hodet og lojal mot Norge og sine medsoldater.    Det planlegges et NATO-toppmøte i Oslo, og Alpha-gruppen får bare noen dager på seg til å klargjøre og sikre hovedstaden, men det er en rekke aktører fra ulike russiske miljø i Norge som gjør alt det de kan for å ødelegge for Alpha-gruppen.    Ørjan Karlsson skriver med et voldsomt driv og han skriver tett opp til virkeligheten. Siste