Solgunn sitt

Wilbur Smith - mannen med de mange klisjeene slår til igjen. Har hørt Ung manns land, og fikk så lyst til å dele litt av opplevelsen med deg: Det som har skjedd før sitatet er at det skulle ha vært bryllup, men brudgommen fikk kalde føtter og stakk av. Brudgommens venn, vår store mandige helt, Sean, drar på visitt til den forlatte bruden som sitter vakker og ensom i sitt sengekammer. - Nei, nei, sa hun og klamret seg til ham. Jeg orker ikke å være alene. Jeg orker ikke å tenke. Vær så snill å hjelp meg. - Jeg kan ikke hjelpe deg. Jeg kan bli hos deg men det er alt jeg kan gjøre. Harmen blandet seg med medlidenhet i Seans sinn. Hendene hans klemte om skuldrene hennes og fingrene presset seg inn i huden hennes til de møtte skulderbenet. - Ja, gjør noe som gjør vondt. Det kan få meg til å glemme for en stund. Gå til sengs med meg Sean. Sår meg, sår meg dypt.  Sean trakk pusten og holdt den.  - Du vet ikke hva du sier, du snakker over deg. - Det er det jeg ønsker. Å kunne glemme fo

Denne våren har jeg vært kritikerfadder for Uprisen. Jeg fikk oppdraget fra Scene Finnmark, og har vært på turne i regi av den kulturelle skolesekken. Jeg har besøkt 2 klasser i Alta, en klasse i Hammerfest, to klasser i Vadsø og en klasse i Vardø. Vardø besøkte jeg to ganger – en usedvanlig stomfull dag i mars, og en usedvanlig vindstille og solfylt dag i mai. De bøkene ungdommene har lest og vurdert er:  #alfahann  av Jan Tore Noreng, Gyldenda l Mumiens mysterium  av Tom Egeland, Aschehoug Evna  av Siri Pettersen, Gyldendal (Noen klasser leste Odinsbarn) Glimt  av Tor Arve Røssland, Samlaget I morgen er alt mørkt – Marlens historie  av Sigbjørn Mostue, Cappelen Damm På tur fra Alta til Vadsø/Vardø i mars. Det er 500 kilometer hver vei. Her et lite stopp på indre riksvei, noen mil før Karasjok.  På 3 timer skal vi snakke om hva litteraturkritikk er, hvordan forfatterne opplever å bli lest og kritisert av ungdommer (og andre kritikere).  Vi skal også snakke om s

På side 78 finner denne merkelige hendelsen sted: Benjy gikk inn i spisestua mens han skrellet av det lille plastlokket og slikket bort yoghurtflekken han hadde fått på buksene. Prøver å se det for meg, men det virker som en usedvanlig akrobatisk øvelse å slikke sine egne bukser mens man går. Ble ferdig med boka i dag og syns den var helt middels. Litt skuffende siden både hundeboka og føflekkboka av Haddon var mesterverk - eller ganske i nærheten da!

Gyldendal er ute med Sammen til det siste av Anna McPartlin. Omslaget er så likt omslagene til Jojo Moyes bøker at jeg tror Gyldendal håper på mersalg av Sammen til det siste på grunn av at kunder tar feil av Moyes bøker og deres siste. Hvorfor skulle de ellers lage en forside som er så lik? Det kan selvfølgelig hende at omslagdesigneren kun har ett uttrykk - men det tviler jeg på. Dette var rett og slett lavmål Gyldendal - skjerp dere! 

En barndom i Talvik     ”Kan du skaffe mæ boka om han Adler”   spurte bestemor en dag for noen uker siden.   ”Kossen Adler?”, var svaret fra   meg. ” Jammen du vet jo han longelægen som var jøde og som var pasient og læge i Talvik under krigen, og dattra, ho Hannah som fikk bombesjokk når dæm bomba Tirpitz og som bodde hos oss i Skillefjord i mange måna, så ho skulle komme sæ. Og ja og så han sønnen som også blei læge, og kona til han Adler, ho Zdenka   som va en så god vænn av ho mamma.” Jeg satt som et spørsmålstegn. Kanskje hadde jeg hørt om han Adler, men festet seg hadde det ikke. Men det var klart jeg måtte få tak i boka – både et eksemplar til bestemor og et til meg selv. Etter hvert som jeg har snakket med folk i Alta om boka og familien Adler er det mange som husker den jødiske familien. John Solsvik har skrevet denne erindringsboka i tett samarbeid med Jakov Adler. Solsvik har hatt 25 lange samtaler og intervjuer med Adler i Jerusalem, og mye er tatt opp