Solgunn sitt

Litt lenger ned på bloggen kan dere se bloggposten der jeg hadde opptelling på hva jeg hadde lest og hørt i 2010. Nå er jeg bare innom for å ønske alle et fantastisk godt nytt år! Vi drar på hytta nå. Min til tider litt for tøffe hund er redusert til en geleklump, og det haster med å komme seg ut av byen. Jeg har bare så lyst til å takke alle som leser bloggen og takke for alle kommentarer! Det er så fint å være bokblogger!!!!

Jeg arbeider med en artikkel om Nøste Kendzior, basert på boka Kjøss mæ! som kom ut tidligere i år. Det er morsomt, lærerikt og jeg storkoser meg. Nasjonalbibliotet satser digitalt og det er nyttig på mange måter. Jeg kom over en bok som heter Drømmemannen . Her er en av Nøstes tekster publisert; Min kjepp og min stav.  Utrolig erotisk og ganske så rett på sak. I samme bok er også Gro Dahle representert med en liten novelle som er så fin. Jeg har lyst til å skrive hele novellen her, men det har jeg ikke lov til - så da lar jeg det være. Men en liten smakebit får dere likevel, her kommer litt av første avsnitt av Det gode, gamle hustrollet av Gro Dahle: " Akkurat slik og ikke annerledes. Akkurat slik vil hun ha ham. Med hullete sokker og flekker på skjorta. Med bustete hår litt tynt på toppen og skjeggstubb og tannstein og langt mellom tenna. Akkurat slik, i tøffelskoene som er helt slitt i stykker, og fillete hvite bomullspulsvanter med blekkflekker og tusj. Akkurat slik

Arne Garvang spilte i Tramteateret. Mer informasjon finnes på hjemmesiden hans HER . Tja.... Dette er en lettlest bok for voksne. 72 sider, og noen av sidene har bare bilde. Det handler om  Kari som er arbeidsledig arkitekt. Hun kjeder seg veldig. En formiddag går hun inn på en typisk brun kafe. Der blir hun vitne til flere episoder. Det er forsøk på salg av hasj, det er typisk utagering og det er Kari som går imellom og redder både ansikter og inventar. Så får Kari et tilbud. Hun har vist seg snartenkt og passer godt til et oppdrag som kan gi henne masse penger. Hva syns jeg: Dette blir veldig tja og ja - rett og slett fordi jeg ikke er så fortrolig med sjangeren lettlest. Akkurat denne boken her (som det tross alt handler om) har jeg brukt noen dager på å lese. Den fanget meg ikke. Men det betyr ikke at det er dårlig, mest sannsynlig er det bedre enn mye annet som kommer i "lettlest innpakning". Jeg har bestemt meg for å lese mer lettlest litteratur, og om noen måneder

Drama fra konsentrasjonsleir Salomon Sorowitch var en russisk jøde som tjente store penger som falskmyntner i Berlin på 1930 - tallet. Når andre verdenskrig bryter ut blir Sorowithch arrestert og ført til Auschwith. Der klarer han seg noen år fordi han er så flink å tegne og male. I 1942 blir han hentet til Saschenshausen, han skal hjelpe nazistene med å produsere falske pund og dollar. Det er en sterk film, men gode personskildringer og ingen karikerte personligheter, selv om den ene nazisten var jævlig ond. Men sånn var det nok. Filmen fikk Oscar for beste utenlanske film i 2008

Dette er den andre boken om Alanya som er blitt prinsesse i Abylon, men alt er ikke bare fint. Pip, Alanya onkel forandrer seg, det samme gjør Haimo, gutten hun traff da hun var på tur til Abylon første gangen.  To år etter at den onde heksa ble fordrevet er det fremdels de mørke kreftene som har makten i Abylon og Alanya er maktesløs. Eller er hun det?.Hva slags krefter har egentlig smykket hun bærer? Og hva er det med den yngste søsteren til Haimo? Spørsmålene er mange, jeg svarer ikke på dem her. Som barnebok tror jeg denne teksten fungerer godt. Det er passelig skummelt, og det skjer noe hele tiden. Hedda Munthe leser bra, men den der klukkende latteren til lillesøsteren til Haimo og tanten til Haimo er så malplassert at både hunden og jeg fikk vondt i hjertet hver gang den kom...........iiikkk!

Finn frem tørkepapiret! I denne dokumentarfilmen som er tatt opp midt i Oslo møter vi tre rusavhengige som bor på gata. Charlie bor alene, Clas og Kent bor sammen. De er avhengig av heroin, tar overdoser og er vindskjev så det holder. =Oslo skal lage en cdplate, og de vil at Charlie, Clas og Kent skal bidra, og det gjør gutta. Charlie er utrolig flink å synge, og både teksten og melodien biter seg fast. Clas og Kent er ikke så heldige, selv om de også er dyktige, men det er noe med at det er vanskelig å vise hva man kan når man må sette 5 skudd om dagen, og det siste 5 minutter før man skal opptre. Det mest rørende øyeblikket er når mammaen og storesøsteren til Clas kommer. De har ikke sett gutten på 5 år, og når jeg så gjensynsøyeblikket var det som om tårene aldri skulle slutte å trille. Tenk å være en mor eller storesøster og leve med en slik uttrygghet, og så møtes etter 5 år. Det var en sterk film!

Utrolig trist Enda en bok jeg ikke klarte å legge fra meg, og takk for at det er jul sånn at det ikke gjør noe at jeg ikke fikk sove før boka var ferdig lest ut på mårran! Alice er en 49 år gammel professor i kognitiv terapi. Hun er gift og har tre voksne barn. Hun reiser mye, og er en anerkjent foredragsholder. Det meste går hennes vei helt til den dagen hun mister et ord under et foredrag. Hun finner ikke ordet igjen, og det er først når hun leser foredraget etterpå at hun husker ordet. Kanskje ikke så bekymringsverdig (håper jeg ihvertfall, jeg glemmer ord hele tiden). Men så, senere på dagen tar hun seg en joggetur, og på tur hjem, skjønner hun ikke hvor hun er. Hun kjenner ingen landemerker lenger, og hun blir livredd! Etter noen minutter i panisk uvisshet faller brikkene på plass, men noe er alvorlig feil. Hun begynner å glemme ansikter, og hun glemmer avtaler og reiser. Ganske snart får hun diagnosen tidlig Alzheimer. Da er hun 50 år. Og det må være en fryktelig beskjed å få

2010 har vært et aktivt år og jeg var sikker på at blogging og lesing av skjønnlitteratur måtte lide - men det har heldigvis ikke skjedd. Men jeg har blitt flinkere med planlegging. Skal jeg på reise, så har jeg med både papirboka og lydboka. Enkelte av de bøkene jeg har blogget om har jeg både lest og hørt, men i presentasjonen har jeg valgt å fokusere på kun bok eller lyd. Anmeldelser i Altaposten 2010   : 21 Bøker hørt : 16 Bøker lest : 50 Favoritter 2010: Beate Grimsrud : En dåre fri Sofi Oksanen : Utrenskning Nøste Kendzior : Kjøss mæ

Dette er første bok i serien om Alanya. Hun vokser opp hos onkel Pip og tante Mynny i den rolige landsbyen Mumbyville. Alanya vet ikke noe om hvem som var hennes egentlige foreldre, men hun er veldig glad i onkelen og tanten sin. En dag skjer det noe som skal forandre Alanyas liv for alltid! Mumbyville blir invadert av ryttere, og de er sinte! De forlanger å få en prinsesse med seg derifra, og plutselig går det opp for Alanya at det er henne de er på jakt etter - hun er en prinsesse. Rytterne truer med å drepe alle i landsbyen hvis ikke Alanya kommer frem på torget og viser seg for dem, og for å bevise at de mener alvor dreper de tante Mynny. Alanya blir så forskrekket at hun holder på å rope at den de leter etter er henne, men plutselig er det noen som holder hånden rundt munnen på henne, og så - blir alt svart! Dette er en fortelling beregnet på barn fra 10 år og oppover. Jeg har hørt den som lydbok, og likte den godt. Den er likevel langt unna Skammerens dotter av Lene Kaaberbø

Frustrerte fruer - Publisert i Altaposten 23. desember 2010 Da denne samlingen   kom ut tidligere i høst leste jeg en anmeldelse som konkluderte med at dronningen av novellesjangeren i Norge hadde abdisert, og at tronen nå var ledig. Noen uker senere var jeg på fagforumsmøte for bibliotekarer, og en kollega trakk frem nettopp Hjem til jul som høstens litterære høydepunkt. Hun skrøt av fortellingene og fortalte om pinlige situasjoner, hun hadde ledd så høyt at hun anbefalte andre å lese boka i enerom. Det var ikke få   bibliotekarer som dro hjem til sine respektive bibliotek og fikk fart på utlånet! Boka er en samling med 20 fortellinger. Betty eller Beate som hun egentlig heter er jeg-fortelleren. Hennes beste venninne er Rita, og andre venninner i en fast venninnegjeng er ofte nevnt, men det handler likevel mest om Betty og Rita. Fortellingene kommer tidsmessig kronologisk. Det starter med at venninnegjengen skal på hyttetur. De skal ikke på tur fordi de liker å være på hytta

Styggvakkert Teksten holdt meg fanget fra første til siste side. Hadde tenkt å bare titte litt i boka en sen kveld. Fem timer senere la jeg boka fra meg, svimmel og ør - og du kommer ikke til å få noe referat av handlingen. Det du derimot skal få er noe av det jeg tenkte mens jeg leste: - Heldigvis har jeg nøkkelen til biblioteket, jeg vil ha mer Grimsrud! Nå! - Dette burde vært obligatorisk lesning på medisinstudiet, psykologistudiet, sosionomstudiet, barnevernstudiet, sykepleierstudiet - alle studier der mennesker som arbeider med andre mennesker får sin utdanning! - Fy faen du er tøff Beate Grimsrud! Ett sitat fra side 163 skal jeg også koste på meg. Eli er innlagt på avdelingen og får kefir til frokost hver dag i over en uke, til slutt spør hun hvorfor hun ikke får brød: " Du fylte selv ut ønske om frokost da du ble innlagt", svares det. Jeg blir lei meg og usikker. Kjente jeg ikke til mine egne matvaner da jeg ble innlagt? Hvordan kan jeg ha krysset av for no

Etter tre og en halv cdplate der vi har lidd oss gjennom handlingen (som er så kjedelig at vi ikke tok sjansen å sette den på da vi skulle kjøre de 19 milene fra hytta!) bestemte vi oss for å kaste inn håndkleet. Nok er nok, og verden er full av gode bøker som bare venter på å leses eller høres. Lydboka vi kaster til ulvene og ikke vil gi til vår verste uvenn er Absolutt venner av John le Carré. Det er mulig vi har gått glipp av noe vesentlig for Dagsavisens anmelder mente dette var " en velformulert spenningsroman og et indirekte, kritisk samfunnsportrett. " Jeg hørte bare.....Berlin og bla bla bædia dfudfjioru, og så var jeg langt  borte, og det samme opplevde Pål. Nicolai Cleve Broch leser flatt og uten innlevelse og mitt råd til deg som leser dette er å styre unna denne. Er det noen som har andre erfaringer med denne lydboka vil jeg gjerne høre om det!!!!

  Ikke helt magisk Isabel Allende er en av mine favorittforfattere. Hun ble kjent over hele verden da hun skrev   Åndenes hus, en roman som tar utgangspunkt i brev hun skrev til sin syke bestefar. Allende har en stor litterær produksjon bak seg, og dette er hennes 18. bok. De fleste er oversatt til norsk. Romanen er en historisk fiksjon basert på reelle historiske hendelser som finner sted på to ulike steder i løpet av tidsperioden 1770-1810.  Første del utspiller seg på Saint-Domingue - i dag kjent som Haiti, i bokas andre del er handlingen lagt til New Orleans. Den franske sukkerplantasjeeieren Toulouse Valmorain kjøper en slavejente, mulatten Tété i gave til sin hustru.  Det viser seg ganske snart at Valmorains hustru er svakelig, hun tåler ikke det varme klimaet på Saint- Domingue. Valmorain voldtar den 11 år gamle mulattpiken.  Han føler ikke skyld,  slaver har ikke følelser. De svarte er ikke mennesker og har ikke evne til å føle smerte og sorg slik som de hvite. Dette var ta

I år har jeg støttet Redd barn a og halve slekta får Livets topp 5 av Anne B. Ragde. Vi hadde bestilt den til biblioteket, men der passer den egentlig ganske dårlig, full av tomme lister som den er, så jeg tok den likegodt med meg hjem for å kose meg litt med den. (Ja, bare før vi får tenkt over hvor vi skal putte den, mest sannsynlig humorhylla, men her må det fintenkes.) Uansett, jeg har sett gjennom boka, og kjøpt ti eksemplarer. Da har jeg god samvittighet (ja, det har jeg) og søsken og svigersøken får en bok  dette året, og ikke bare en kvittering der det står at de har vært så snille, de har nemlig kjøpt en geit, eller en kylling eller noe annet veldig lurt. (Det har vært noen hakeslipp på julaften.....må innrømme det, men nå er de vant).  Hvorfor valgte jeg nå denne løsningen i år? Jo, fordi boka er morsom, og jeg storkoste meg mens jeg leste den.  Her er Anne B. Ragdes 5 beste årsaker til ikke å skrive en bok: " 1. Tjene penger 2. Masochistisk nok ønske å jobbe seg

Historisk roman fra London Jeg er glad i historiske romaner, og etter å ha lest flere gode omtaler av denne boka bestemte jeg meg for å lese den. Handlingen utspiller seg i London og året er 1859. Hovedpersonen er Dora Damages.   Hun er gift med den mye eldre og veldig syke Peter Damages. Peter er bokbinder og eier et eget bokbinderi. Han er flink, men ganske kjedelig i designet sitt, og den siste tiden har han mistet mange kunder. Dora og Peter har en datter, fem år gamle Lucinda, som lider av fallesyke, eller epilepsi som vi i dag kjenner det som. Dora er livredd for at noen skal oppdage at datteren har epilepsi, for da kan hun havne på asyl. Familien bor trangt, og i et område av London som ikke akkurat hører til høystatusområdet. Ganske tidlig i boka blir det klart at Peter er uhelbredelig syk, og for at ikke familien skal havne i rennesteinen må Dora ta over binderiet. Det er uhørt at kvinner tar på seg et slikt arbeid, og fagforeningene arbeidet hardt mot slike påfunn.

Jeg liker disse små snuttene :-) Elis bokblogg finner dere her! og hjemmesia til Norsk lyd - og blindeskriftbibliotek finner dere her!

Dødslekene - siste del! Egentlig var jeg usikker på om jeg skulle gidde å høre denne. Bok en likte jeg, bok to strevde jeg veldig med, og da er jo usikkerhet en naturlig konsekvens. Men så er det sånn at jeg trenger litt fart og energi over lydbøkene mine når jeg skriver semesteroppgave/moduloppgaver. Vet av erfaring at 30 minutter foran skjermen, og 30 minutter med en god lydbok (mens jeg vasker og skrubber og rydder) er helt perfekt kombinasjon. Huset er ryddig og oppgaven blir ferdig i tide! Denne gangen falt mitt lydbokvalg på Fugl Føniks. Oppleser Ulrikke Hansen Døvigen er flink å lese, og historien er jo spennende. Katniss Everdeen er nå plassert i Distrikt 13. Der er også lillesøsteren, moren og selvfølgelig Storm. Peeta ble igjen på arenaen da Katniss ble reddet, og vi vet ingenting om hvordan det går med han. President Snow i Capital er ondere enn ondest, og det finnes noen i Distrikt 13 som ikke er så veldig mye snillere. Jeg var nysgjerrig på hvordan trekantdramaet mel

Europas historie i skjønnlitterær form  - Publisert i Altaposten 15. desember 2010 Dette er første bok i en planlagt trilogi der vi skal følge familier fra Russland, Wales, England, Tyskland og USA gjennom hele det 20 århundre. Fortellingen begynner i kullgruvene i Aberowen i Sør-Wales 22. juni 1911, samme dag som kong George V blir kronet i Westminster Abbey i London. Tretten år gamle Billy Williams skal følge i sin fars og hans fars fotspor og begynne arbeidslivet sitt som læregutt i kullgruva. Det er hardt arbeid flere hundre meter under jorda, og alvorlige ulykker er ikke uvanlig. Jarl Fitzherbert, heretter bare kalt Fitz eier jorda og kullgruvene. Han lever i sus og dus på godset sitt sammen med sin kone, den russiske fyrstinne Bea.   Billy og Fitz skal begge måtte gjennomgå store prøvelser i perioden fra 1911- 1924. Da har Europa vært gjennom en verdenskrig, og forfatteren har samvittighetsfullt og detaljert, for detaljert vil nok noen si, geleidet leseren gjennom blant

I dag klokka 19.45 sender NRK 2 et program som handler om Mario Vargas Llosa. Programmet varer i 30 minutter, og jeg har tenkt å få det med meg (selv om jeg ikke har tid, for jeg sitter og plunder med moduloppgave i drama, og det går rimelig tregt altså!)

Oppvekstroman fra Nord-Norge Publisert i Altaposten 9. desember 2010 41 år gamle Line Merethe Nyborg fra Narvik debuterer med denne romanen der handlingen er lagt til et lite sted i Nord-Norge. Vi følger hovedpersonen Elin fra hun er 11 år gammel. Elin er attpåklatten, og foreldrene er godt voksne. Tre eldre søsken er flyttet ut og Elin savner alle sammen. Moren er den som holder familien sammen, faren har et verksted i kjelleren hvor han reparerer skytevåpen. Han lager spor mellom kjøkkenet og kjelleren, og i helgene drikker han, mye. Elin er redd. Hun vil ikke være alene, hun gjemmer seg i skap og kjenner på ensomheten og usikkerheten. Oppvekstromaner har jeg etter hvert lest ganske mange av, og noen ganger stiller jeg spørsmålet om hvorfor slike bøker kommer ut. Mens jeg leste denne fikk jeg stadig vekk følelsen av at skrivingen har vært en slags terapi. Det er jo ikke uvanlig å bruke egne erfaringer i skjønnlitterært arbeid, men personlig foretrekker jeg litteratur som ikke f

Kom over denne herlige snutten med Ingvild og Eli som arbeider på Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Eli Frisvold står bak en av mine favorittblogger: Elis lesebabbel .

Nå har jeg hørt ferdig hele Toril Brekkes trilogi om den norske utvandringen til Amerika!  Ja, ikke alle tre sånn på rad da. Bok en, Drømmen om Amerika hørte jeg for to år siden, bok 2; Gullrush hørte jeg i fjor i julestria, og nå er altså bok 3; Det lovede landet ferdighørt.  Toril Brekke leser forordet, og hun forteller litt om hvordan hun arbeidet med boka, og om de personene hun skriver om.  I bok  tre følger vi Agnes og Lasse fra Norge. De forelsker seg i hverandre hjemme i Norge, Lasse blir nødt til å emigrere til Amerika, og Agnes kommer etter. Men dette er i 1883, og det å finne hverandre igjen er ikke så helt enkelt.  Jeg likte godt stemmen til Marika Enstad, hun var flink å lese. Språket til Toril Brekke er fint, jeg liker den knappe stilen, men må innrømme at denne boka er den jeg har likt minst. Avslutningen er for kort! Rett og slett! 

Nå har jeg bestilt Blues från ett krossat världsh og Vågen . En dåre fri bestilte jeg i går kveld.  Detet er de tre første bøkene vi skal lese i prosjektet; samlesning - nordisk litterataur. Jeg gleder meg. Vil du være med så finner du informasjon her . D in bestilling Antall ISBN Forfatter: Tittel Format Pris/stk. Pris totalt   1 9525705242 Blues från ett krossat världsh Innbundet 210,- 210,-   1 870209178X VOETMANN, HARALD:VÅGEN Heftet 160,- 160,- Fraktkostnad : 0,- Å betale : 370,-

Bare mamma som er Gud og Kjempenes fall er nå lest og kritisert og kommer sikkert i avisa før jul. Ellers har jeg vært på 10 dagers viddeferie. Skulle egentlig til Marokko, men med flere store arbeidskrav som skal inn til jul og en høst som for min del har bestått av mye reising ble vi enige om at 10 dager på vidda ville være mest avslappende. Jeg har fartet så mye at da jeg skulle til Trondheim for 2 uker siden så la hunden seg i kofferten og ulte! Det var rimelig kaldt da vi starta mot Kautokeino, men vi har kosa oss masse. Men det var utrolig deilig å komme hjem til sivilisasjonen, varmt vann, innedo, dusj, lys, og telefon. Tatt 3. desember mot sør - mørketid i nord trenger ikke være helt mørk. Lappmeis, sto 20 cm fra den - fikk masse flotte bilder!

Flybilder fra ettermiddagsflyet fra Oslo til Alta.

Jeg reiste fra Værnes i går ettermiddag, og jeg hadde god tid, og tenkte jeg skulle kose meg med et glass vin på flyplassen. Dette var det jeg fikk servert, og jeg lover på tru og ære at jeg ikke nippet til glasset før jeg tok dette bildet. Glasset er ikke rødvinsglass, men et lite portvinsglass, og det var ikke halvfullt engang. 89 kroner ville damen i baren ha. Jeg ga henne 89 kroner, gikk bort til bordet, satte glasset fra meg og tok dette bildet. Fytterakkern, blir så suuuuuuur av sånn lureri. Og så begynte jeg å tenke på de stakkars turistene fra Frankrike f.eks. Tenk hvordan de må reagere på å måtte betale tjue kroner slurken for sånn passelig dårlig rødvin.

Bildet fant jeg på følgende adresse:cocktailculture.wordpress.com Først litt om forfatteren  Ernest Hemingway (1899-1961) var en amerikansk forfatter som tjenestegjorde i Italia under første verdenskrig. Han ble alvorlig skadet og arbeidet som journalist for en canadisk avis de siste krigsmånedene.  I 1920-årene slo han seg ned i Paris, fast bestemt på å bli forfatter, og han fikk hjelp og råd av bl.a.   Ezra Pound og Gertrude Stein . Han fikk nobelprisen i litteratur i 1954, begrunnelsen fra juryen var kvaliteten på hans arbeid og da særlig Den gamle mannen og havet (1952). Hemingway skrev flere ganger om faren som hadde vært storviltjeger i Afrika. Han kunne aldri tilgi faren at han tok selvmord, likevel valgte han som 62 åring å avslutte livet sitt på samme måte som faren; med et gevær. Denne romanen som jeg har hørt som lydbok ble han ikke ferdig med. Den er arbeidet med av andre (som jeg ikke vet hvem er), men hoveddelen av boka har han skrevet, men arbeidet var ik

Med 17 kuldegrader var det nok å være ute en time. Vi kjørte til en plass der hundene kunne springe tullinga mens vi mennesker  kunne flanere og nyte den absurd vakre naturen.....Det var lille Meyer (8 mnd, 45 kilo) som tok seg av badinga. Er han ikke bare helt nyyyyydelig?

Jeg er veldig glad for at Cappelen Damm sa nei til forslaget fra " bloggkjendis" Caroline Berg om å betale penger til henne mot at hun skulle omtale bøker fra forlaget på bloggen sin.  Flott at forlaget er bevisst og jeg håper andre forlag også har guts til å stå imot rosabloggernes prostitusjon! Det er direkte uetisk, og jeg ønsker etiske retningslinjer for bloggere. Mange bloggere jeg kjenner får bøker fra forlag, men da forteller de oss lesere at de  har fått boka. Uerfarne bloggere vil kanskje bli påvirket eller ble forledet til å gi god omtale fordi de "tross alt fikk boka", erfarne bloggere lar seg ikke påvirke så lett.

Jeg ser på de bloggene jeg følger at vi er populære! Det ramler inn awarder både her og der, og jammen har ikke jeg fått tre! Fra Bokdama ,   Rose-Marie og fra Liv . Det er veldig hyggelig å bli satt pris på, men jeg kommer ikke til å fremheve noen spesielle bloggere for å føre stafettpinnen videre, for jeg liker så mange; - se på oversikten over blogger jeg følger så ser du bare gode blogger! De som oppdaterer oftere enn en gang i uken blir selvfølgelig mest lest, men jeg leser alle, og kommenterer så ofte jeg har tid. Jeg sier tusen takk til de som ga award til meg, og kommer tilbake med tre favorittforfattere.

Det å være en bokblogger er en vidunderlig ting, og jeg trives veldig med å være en blogger! Jeg begynte å blogge for to år siden. Da hadde jeg akkurat startet min karriere som bibliotekar og bokanmelder for en avis. Det var en anmeldelse jeg hadde levert på boka Kvinnen på månen av Milena Agus som førte til min første kontakt med knirk . Det var så utrolig deilig (ja, det må være det riktige ordet) å finne noen som tenkte nesten helt likt som meg om en bok , og vi var helt uenige med alle de andre som hadde uttalt seg om denne boka. Like etterpå var jeg på formidlingskurs med noen kjekke damer som kom sørfra og plutselig sa den ene damen til meg: Du vet ikke hvem det er i Alta som skriver anmeldelser for Altaposten og som samtidig blogger?  Min kollega har nemlig god kontakt med henne”. Og da kunne jeg si; Det er meg det! Med et stort smil, for kollegaen var knirk J   Mange har fremhevet at det å blogge fungerer som en slags dagbok, og det kan jeg være enig i. I mitt arbeide som b

Jeg bruker denne lørdagen  til småpjusk på kjøkkenet, selvfølgelig med en god lydbok som garnityr. Eller god.....trur det må være det første lydbokoppdraget min store lydbokhelt Duc Mai-The har utført, for det er så ubeskrivelig dårlig.  To uker har jeg brukt på å komme så langt som halvveis i CD 2,  og greit nok at jeg har det travelt for tia, men dette er nok ny rekord i unnaluring. Men merk dere følgende: Ingenting negativt hadde jeg sagt om lydboka, og plutselig hører jeg fra stua: Fy faen det høres ut som om det er et herorinvrak som leser. Han der kunne jo fått seg jobb i to trøtte typer.  Det verste er at han i stua har rett, merkelig at dette har fått passere. Samtidig så ser jeg jo at det har vært en utrolig utvikling på 6 år. Kommer tilbake med mer om boka når jeg har hørt den ferdig. Og hvilken bok - nei det sier jeg ikke, den som venter får se!

I dag har jeg hatt tre hatter på meg - og det var pinadø meg plass til alle sammen. Merkelig nok. Den første hatten tok jeg på meg klokka 11.30. Da dro Annelene, J ørgen Gunnerud og undertegnede på bedriftsbesøk til Grieg Seafood i Alta. Jeg hadde rollen som leseagent for Foreningen Les! og jeg presenerte Sameland av Magne Hovden . Annelene snakket om Bukkene Bruse på badeland og Myggsprayen . Jørgen Gunnerud snakket om den siste boka si; Skje din vilje som jeg har omtalt på denne bloggen flere ganger. Men boka er god, og kan godt snakkes om. Men ok - første hatt altså - l eseagent   Andre hatt; bokanmelder i Altaposten og da med boka Skje din vilje.  Tredje hatt; bokbader .  Jeg hadde lest de to første bøkene som Jørgen Gunnerud skrev med utgangspunkt i Vest-Finnmark; Raymond Isaksens utgang og Djevelen er en løgner , så da jeg fikk en forespørsel om å bokbade forfatteren om hans tredje bok sa jeg ja!  Alta folkebibliotek var arbeidsgiver for dette opp